Norges største og eldste allmennkulturelle tidsskrift. I Samtiden skriver landets
skarpeste penner om politikk, litteratur og samfunnsspørsmål. Bestill abonnement her

Samtiden 2 / 2016

Moderne historie er på mange måter frihetens historie: økt frihet til tidligere undertrykte samfunnsklasser, frigjøring av undertrykte folkegrupper, kvinnefrigjøring, økt toleranse overfor mennesker med en annen seksuell legning enn vår egen, eller generelt overfor minoriteter av ulike slag. Men denne utviklingen er ikke lineær. Friheten må hver dag kjempes for og ulike frihetsbegreper kolliderer: Når medmennesker banker på den norske døren, opplever noen av oss at deres frihet truer vår.

«Jeg må si at Europa ikke oppfører seg særlig europeisk for tiden. Det Europa jeg lærte å kjenne da jeg fremdeles gikk på skolen, var et Europa som sto for de store idealene om frihet, likhet og brorskap. Nå ser de ut til å bli forlatt», uttaler den tyrkiske nobelprisvinneren Orhan Pamuk i dette nummeret av Samtiden. Pamuk, som sjelden eller aldri gir intervjuer, i hvert fall ikke til norske medier, er ute med ny roman på norsk (Noe fremmed i mitt sinn). Bakgrunnen for at Samtiden sendte Jørgen Lorentzen til Istanbul for å intervjue ham, er dessuten den stadig mer tilspissede politiske situasjonen i Tyrkia. I intervjuet uttrykker Pamuk lettelse for at en av hans venner, sjefredaktør Can Dündar i den opposisjonelle avisen Cumhuriyet, er sluppet ut av fengsel. Men rett før Samtiden gikk i trykken, ble Dündar dømt til fengsel på ny. Selv sier Pamuk til Samtiden at han ikke tar for gitt at han kan fortsette sitt forfattervirke som før.

Tyrkia spiller en nøkkelrolle i den europeiske håndteringen av flyktningkrisen, som er tema for artikkelen til Kristina Quintano. Frustrert over fraværet av engasjement for flyktningene, tok hun likeså godt saken i egne hender. Hun opprettet organisasjonen Volunteers, og det siste halve året har hun brukt størsteparten av sin tid til å hjelpe flyktninger og lære opp andre frivillige hjelpearbeiedere.

Også i det andre intervjuet i dette nummeret av Samtiden, står frihetsbegrepet på spill. Den britiske intellektuelle Kenan Malik (intervjuet av Håkan Lindgren) hevder at etniske og kulturelle identiteter i stedet for å virke frigjørende, i realiteten har ført til at vi har låst oss inne i separate «identitetsbunkere». Den multikulturelle politikken har spilt fallitt og skapt et mindre, ikke mer inkluderende samfunn, mener Malik.

Hvor skal så håpet komme fra, når politikken svikter? Fra mennesker som Quintano, skal vi tro Malik. Eller som han selv sier: «… fra folk som arbeider for å konfrontere urettferdigheter og ulikheter. Ta flyktningkrisen. På den ene siden kan du si at den har vist oss politikere på sitt verste, at den har skapt en større uvilje mot immigranter, har gitt populistiske partier og partier mot innvandring vind i seilene, og så videre. Samtidig finnes det en bevegelse på grasrota som sier ‘Vi må hjelpe flyktningene’, til og med ‘Vi gir dem plass i husene våre’. Flyktningene har ikke bare ført til økt støtte til populistene, de har også gitt ny energi til en slags progressiv aktivisme. Slik gjenoppbygger vi håp.»

 

Christian Kjelstrup

Samtiden_02_16_cover_digital

Innhold i dette nummer

 

  • CHRISTIAN KJELSTRUP: Leder: Ingenmannsland er overalt
  • ULRIK ERIKSEN: La inntauingen begynne
  • ANE TUSVIK BONDE: Avsnittet som manglet
  • HILDE KARI SKAFTNESMO: Hvorfor litteraturhus?
  • JØRGEN LORENTZEN: Noe fremmed i hans land. Et intervju med Orhan Pamuk
  • KRISTINA QUINTANO: I helvete, Europa – hvor er du?
  • KETIL FRED HANSEN: Finnes den afrikanske middelklassen?
  • TONE SCHOU WETLESEN: Trenger vi 8-timersdagen?
  • DAG SOLHJELL: Justismordet på Odd Nerdrum
  • HÅKAN LINDGREN: «Vi har en veldig snever definisjon av hva mangfold er». Et intervju med Kenan Malik
  • KARINE NYBORG: Adam i det perfekte frikonkurransemarkedet. Novelle

 

Samtiden