TIDSSKRIFT FOR POLITIKK, LITTERATUR OG SAMFUNNSSPØRSMÅL

 










 Innhold 1—2005

 

Nina Østby Sæther

Den grenseløse gründer

 

 

Den suksessfulle gründer fremstår som et idealbilde på et selvrealiserende menneske, sett i lys av selvhjelpsbøker og humanistisk psykologi. Er det en tilfeldighet at nettopp entreprenørens livsstil blir betraktet som et uttrykk for mental sunnhet, psykologisk frihet og lykke?

Entreprenørskap prioriteres for tiden som et politisk satsningsområde. I 2003 lanserte regjeringen visjonen om at «Norge skal være et av verdens mest nyskapende land, der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter for å utvikle lønnsom virksomhet».

En rekke instanser eksisterer for å fremme entreprenørskap blant unge, blant annet «Ungt Entreprenørskap Norge» og «Gründerskolen». Flere tiltak er iverksatt allerede på barneskolenivå, blant annet elevstyrte bedrifter. Formålet er at «utdanningssystemet skal bidra til verdiskaping, nyetableringer og innovasjon i Norge ved å stimulere holdninger, kunnskap og ferdigheter hos elever, studenter og lærere på alle nivåer og utvikle en kultur for entreprenørskap».

Men hvilke spesifikke holdninger og ferdigheter er det egentlig som karakteriserer en entreprenør? Flere teorier, for ikke å kalle dem myter, eksisterer om «Den suksessfulle entreprenør», og mye forskning er igangsatt, med håp om å stadfeste essensielle personlighetstrekk som karakteristiske for entreprenøren. Det har ennå ikke lyktes forskerne å bli enig om hva som adskiller entreprenører fra andre mennesker, men visse trekk kan betraktes som gjengangere i karakteristikker av den gode entreprenør. Det gjelder blant annet mot, kreativitet, evne til problemløsning og nyskapning, evne til å spotte nye behov, handlekraft, selvstendighet, risiko-villighet, ikke-konformitet og liten respekt for regler og autoriteter.

Den grenseløse gründer

De tre sistnevnte tendensene blir av den australske psykologen Louise Earnshaw fremhevet som vesentlige sider ved entreprenøren. Ifølge Earnshaw har entreprenører en rekke fellestrekk med ungdommer i den såkalte risikosonen. «Where is that fine line between business and crime?» spør hun, og hevder at mange ungdommer på skråplanet går rundt med en uforløst entreprenør i magen.

Den suksessfulle entreprenøren Chip Conley hevder likeledes at den vellykkede entreprenøren kan beskrives som en rebell. Han har skrevet boka The rebel rules! – daring to be yourself in business: what does it take to get in contact with your inner rebel and run a business in your terms?. Rebellen innpasser seg ikke i gjeldende systemer, men ønsker å være sin egen sjef. Rebellen og entreprenøren anerkjenner med andre ord ikke gjengse regler, grenser og normer, men har en opportunistisk holdning til sine omgivelser.

Tendensen til grenseløshet blir beskrevet som et vesentlig personlighetstrekk hos Sam Eyde, en av Norges fremste industrielle entrepenører. Historikeren Ole Kristian Grimnes har skrevet biografien Sam Eyde. Den grenseløse gründer, og hevder at dette aspektet ved Eydes adferd har hatt avgjørende betydning for hans entreprenørskap. Grimnes skriver:

Uten sin vilje til igjen og igjen å sprenge grenser, sin iver etter stadig grenseoverskridende nyskaping, uten sin respektløshet for det gitte, det konvensjonelle, det etablerte og uten sin fryktløshet overfor høy status hos personer av enhver art, professorer, bankdirektører, adelsmenn, storkapitalister, uten alt dette ville Eyde aldri ha kunnet åpne så mange dører og tatt veien så radikalt nye retninger som han gjorde.

Selvrealiserere uten grenser

De hittil nevnte holdningene, personlighetstrekkene og adferdstendensene tegner et bilde av en gjenkjennelig livsfilosofi. Den prototypiske gründeren fremstår som et foregangsmenneske innenfor selvrealiserings-paradigmet (jf. min andre artikkel i dette nummeret av Samtiden). Selvhjelpsforfatteren Wayne W. Dyer ville sannsynligvis hatt stor sans for entreprenøren Eyde, siden han skriver i sin selvhjelpsbok, der målet er å oppfordre leseren til frigjøring og selvrealisering:

Det menneske som overskrider sitt «gjennomsnittlige» eller «normale» jeg og innfrir sine fulle livsmuligheter vil jeg kalle Det Grensefrie Menneske, for å angi at et slikt menneske ikke anerkjenner kunstige eller falske begrensninger.

Ikke bare grenseløsheten, men også risiko-villigheten, fryktløsheten, pågangsmotet, selvstendigheten, behovfokuset, kreativiteten, handlekraften og anti-konformiteten er tendenser som verdsettes i stor grad innenfor den humanistiske psykologien, og betraktes som vesentlige for oppnåelsen av sunnhet, frihet og lykke. Men hvordan kan dette forklares? Er entreprenøren så heldig å ha blitt født med personlighetstrekk (evt. psykopatiske trekk, jf. min andre artikkel) som har gjort ham til et «sunt», «fritt» og «lykkelig» menneske hele livet? Har han hatt en fri og radikal oppvekst som har latt ham beholde sitt «indre barn» selv i voksen alder? Eller har han lest selvhjelpsbøker og gått i terapi hos en humanistisk psykolog, slik at han har kunnet frigjøre seg fra autoritetstro, konformitet og frykt?

Sannhet og sunnhet

En annen mulighet er å snu hele spørsmålet på hodet. Hvordan har «sunnhet», «frihet» og «lykke» fått nettopp dette karakteristiske innholdet i humanistisk psykologi? Hvorfor er et «grensefritt menneske» et «fritt menneske»? Hvorfor er det så sunt å være kreativ og ta sjanser i livet? Hvorfor blir man lykkelig av å være selvstendig, nytenkende og original?

Mens mental sunnhet, frihet og lykke behandles som selvfølgelige og objektive begreper innenfor den humanistiske psykologien, er de i virkeligheten relative størrelser. Den humanistiske psykologien legitimerer sine påståtte sannheter i kraft av psykologiens status som vitenskap. Sunnhetsbegrepet stammer fra legevitenskapen, og får med sine naturvitenskapelige referanser en viss tyngde. Det er likevel lite ved den humanistiske psykologien som kan minne om naturvitenskap. Retningens begreper om «sunnhet», «frihet» og «lykke» er uttrykk for tilgrunnliggende, spesifikke verdier, ikke objektive, empiriske sannheter om menneskets natur og psyke. Mange ønsker fortsatt å betrakte psykologien som en objektiv og nøytral vitenskap. Historiske og tverrkulturelle studier viser likevel at psykologien er en vestlig oppfinnelse, som utspringer fra sin samtids kulturelle kontekst og klima.

Hvor stammer så den humanistiske psykologiens verdier og holdninger fra? En mulighet er å forklare dem som uttrykk for et opprør mot et samfunn preget av stor grad av sosial kontroll og moralske regler (jf. min andre artikkel), samt en motreaksjon på behaviorismens og psykoanalysens underkjennelse av menneskets frie vilje. Den filosofiske eksistensialismen har i denne sammenheng vært en vesentlig inspirasjonskilde. Men det er fortsatt mulig å grave dypere, i søken etter faktorer som har hatt betydning for utformingen av den humanistiske psykologiens spesifikke innhold.

En fordelaktig symbiose

Den Foucault-inspirerte sosiologen Nikolas Rose har kommet med et godt svar på det overnevnte spørsmål. Med utgangspunkt i en historisk gjennomgang av psykologiens utvikling, peker Rose på hvordan psykologien har utviklet seg i en symbiose med sin samtids økonomi og politikk. Det poengteres hvordan mye psykologisk forskning er utviklet i forbindelse med kriger, for å øke produktiviteten blant arbeiderne og for å gjøre det lettere å få avsetning for kommersielle produkter. Rose hevder at psykologien siden midten av 1800-tallet har spilt en avgjørende rolle i opprettholdelsen av de politiske maktforhold, da den muliggjør en styring av mennesker på måter som er forenlige med prinsipper om liberalisme og demokrati. Ved hjelp av såkalte selvteknologier, slik som forskjellige typer terapi, psykologiske tester, selvhjelpslitteratur, medarbeidersamtaler, disiplinering i skolen m.m., former og omformer psykologien individer til å passe inn i den gjeldende styreform og ideologi.

Ved å internalisere politiske verdier i subjektet, underlegges den enkelte politisk styring og sosial kontroll. Individet er i denne forstand ikke fritt, men den undertrykte part i et maktforhold. Maktforholdet skal ikke forstås i en tradisjonell forstand, der makten er sentralisert og åpenlyst kan lokaliseres til en suverenitet. Rose mener altså ikke at psykologer og politikere bevisst konspirerer om å undertrykke befolkningen. Makten skal i stedet forstås som anonyme strukturer nedfelt i de psykologiske begreper og selvfortolkninger, idet de praktiseres av samfunnets borgere.

Den humanistiske psykologien kan ut fra Roses perspektiv betraktes som liberalismens og demokratiets fremste samarbeidspartner. Den spesifikke forståelsen av sunnhet, lykke og frihet som retningen representerer, stemmer godt overens med dagens politiske og økonomiske styreforms prinsipper. At individuell ansvarlighet og selvstendig stillingtagen assosieres med mental sunnhet, lykke og psykologisk frihet, er essensielle faktorer som støtter opp om demokratiet.

Den flinkeste gutten i klassen

Ikke alle entreprenører har hatt en fri oppvekst eller lest selvhjelpsbøker. Entreprenørens adferd, holdninger og livsstil springer hovedsakelig ut fra noen grunnleggende, materielle, politiske og økonomiske betingelser. For å overleve i et individualistisk, kapitalistisk og liberalistisk samfunn, er den prototypiske entreprenørens (og psykopatens? jf. min andre artikkel) tendenser og egenskaper nettopp fordelaktige og i visse tilfeller nødvendige. Mot denne bakgrunn kan vi søke å forklare hvorfor selvrealiserings-idealet representerer nettopp de verdiene og holdningene som det gjør, og hvorfor entreprenøren fremstår som den ideelle selvrealiserer. Selvrealiseringsidealet fungerer som et redskap til å styrke og opprettholde det gjeldende politiske og økonomiske system, blant annet ved indirekte å oppfordre til entreprenøraktige holdninger og oppførsel.

Ole Kristian Grimnes’ beskrivelse av Sam Eyde tegner et bilde av en dyktig entreprenør, men også en selvsentrert og moralsk svak mann. Grenseløsheten karakteriserte også hans privatliv, sannsynligvis til hans nærmestes store fortvilelse. At entreprenøren lett kan komme til å trå andre på tærne, er ingen hemmelighet. Som Earnshaw tematiserte er skillet mellom business og kriminalitet til tider vanskelig å fastsette. Selvrealiseringsidealet fungerer som en retorisk legitimering og en positiv omformulering av holdninger og handlinger, som i andre sammenhenger blir betraktet som negative eller umoralske. Rebellen blir for eksempel omdefinert til en positivt ladet karakter. Fra å bli betraktet som antisosial og destruktiv, blir han et symbol på selvstendighet og originalitet. Kreativitet og innovativitet anses som essensielle og positive karaktertrekk, fremfor som uttrykk for for eksempel manglende utholdenhet, «skikk» og dannelse.

Å omsette seg selv i penger

Selvrealisering kan deles opp i to ord: selv og realisere. Å realisere betyr å virkeliggjøre og utfolde, og det er tradisjonelt i denne forstand at vi forstår begrepet selvrealisering. Men å realisere betyr også å omsette i penger. I denne forstand handler selvrealisering om å omsette seg selv i penger. Entreprenøren blir ut fra denne betydningen et symbol på et genuint selvrealiserende menneske. Ingen indre eller ytre grenser definerer hans «selv», annet enn muligheten for å gjøre profitt og tjene penger. Selvutvikling og vekst blir ensbetydende med økonomisk utvikling og økonomisk vekst.

Når regjeringen søker å etablere en kultur for entreprenørskap allerede på barneskolenivå, bør de samtidig være bevisst hvilke verdier og tendenser de på denne måten er med på å styrke. Kanskje lykkes de i å produsere mennesker med «pågangsmot og skaperevne til å utvikle lønnsom virksomhet».

Men til hvilken pris?•



Innhold 1—2005

Aschehougs hovedside

 

SAMTIDEN: TIDSSKRIFT FOR POLITIKK, LITTERATUR OG SAMFUNNSSPØRSMÅL