Norges største og eldste allmennkulturelle tidsskrift. I Samtiden skriver landets
skarpeste penner om politikk, litteratur og samfunnsspørsmål. Bestill abonnement her

Samtiden 3 – 2008

Leder: Fred i vår tid
«I dag strever Forsvaret i en spagat hvor de, på den ene side, skal opprettholde forestillingen om å forsvare sine egne grenser. På den annen side skal de være solid støttespiller for NATO. Resultatet er en diffus mellomting, hvor man gjør litt av det ene og litt av det andre, mens man lister seg rundt den store debatten om en total omlegging og omskriving av Forsvarets hovedoppgaver.»

Toril Moi: «Jeg er ikke en kvinnelig forfatter»
«Uansett hvilken teori en har om hvordan kjønn blir til, forandrer dette ikke det minste på det faktum at personer som tas for å være kvinner oppfattes som Den Andre i forhold til personer som tas for å være menn.»

Tordis Borchgrevink og Grete Brochmann: Mangfold uten grenser
«Lovprising av mangfold tilslører motsetninger basert på kultur, hudfarge og klasse, og avleder diskusjoner om limet i samfunnet.»

Hans Hauge: Nasjonalismens spøkelse
«Hvorfor bekjempes nasjonalismen når man ikke kan ha en nasjonalstat – heller ikke en multikulturell – uten nasjonalisme?»

Mustafa Can: I eksil
«Å være på flukt fra hjemlandet er som å befinne seg i evig skilsmisse fra seg selv. Man er usynlig, som luften.»

Tariq Ali: Krig og fred i det 21. århundre
«Den nye verdensordenen startet ikke med 11. september. Den startet med den første Golfkrigen.»

Robert Mood: Sverdet og skjoldet – hva skal til for å lykkes i Afghanistan
«Til tross for den enorme innsatsen som legges ned i Afghanistan, halter fremgangen, og det er nok motgang til å gi kritikere mot krigføringen og Vestens fremgangsmåte gode argumenter.»

Øyvind Berg: «Penger lånt er penger tjent»
«Økonomene er vårt samfunns desidert mest innflytelsesrike yrkesgruppe. Sannsynligvis er det også den profesjonen som har det mest smidige forhold til fakta.»

Karl Ove Knausgård: Om fremtiden
«Det føles som om verden er kjent, ferdig utforsket og kartlagt, at den ikke lenger kan bevege seg i nye og uforutsette retninger, at ingenting nytt og overraskende lenger kan hende.»

Jenny Hval: Dawid Bowie, min mor
«Som musikkens jappestorhet, var Bowies figur i videoen uoppnåelig: Han glitrer som en gresk gull-statue ved siden av de fattige ungdommene.»


Samtiden