Norges største og eldste allmennkulturelle tidsskrift. I Samtiden skriver landets
skarpeste penner om politikk, litteratur og samfunnsspørsmål. Bestill abonnement her

Kritikk av Klimapanelet og klimaforskningen uten substans – av Pål Prestrud

Kritikk av Klimapanelet og klimaforskningen uten substans

På Samtidens nettsider gjør Ole Henrik Ellestad nok en gang et forsøk på diskreditere FNs klimapanel (IPPCC  – Intergovernmental Panel on Climate Change) og verdens klimaforskere1, og nok en gang bygger han i stor grad på faktafeil og framsetter anklager som er rent oppspinn. Her er noen eksempler:

Desinformasjon om IPCC og klimaforskningen

Ellestad skriver følgende om en av de tidlige lederne av IPCC: «Når en av lederne for de vitenskapelige rapportene, Sir John Houghton, skriver i sin bok: «Unless we bring up some scary scenario nobody will listen», er det grunnlag for å stille spørsmål om IPCCs vitenskapelige prosesser og formidling har vært representative. Hvor godt er det vitenskapelige grunnlaget ivaretatt i IPCCs politiske anbefalinger for fremtiden? Og hvordan er det vitenskapelige grunnlaget formidlet videre til media og politikere?»

Sitatet av John Houghton i avsnittet over er oppspinn og finnes ikke i hans bok eller andre steder2. Historien er godt kjent og er blant annet beskrevet på Wikipedia3. Den illustrerer hvordan man er villig til å ta i bruk nær sagt alle metoder for å diskreditere enkeltpersoner som er sentrale i Klimapanelet i den hensikt å svekke panelets troverdighet. Ellestad kvier seg altså ikke for å spre falske sitater av respekterte forskere (Houghton var professor i atmosfærefysikk ved University of Oxford og senere direktør for det britiske meteorologiske institutt) i den hensikt å sverte dem. Og Samtiden stiller nok en gang velvillig sin plass til rådighet for en av de fremste representantene i Norge for den desinformasjonskampanjen om Klimapanelet som pågår internasjonalt.

Det er neppe en tilfeldighet at Ellestad bruker et falskt sitat. Han har nærmest gjort det til et av sine varemerker å bringe negative og falske påstander om Klimapanelet og forskere som deltar i panelets arbeid til torgs. Her er noen andre eksempler:

  1. I en brosjyre4 utgitt av Klimarealistene høsten 2011 anklager Ellestad IPCCs formann Rajendra Pachauri for å mele «…sin egen kake og tjener til dels store summer på CO2-håndtering og etablering av framtidig teknologi». Det internasjonale revisjonsfirmaet KPMG har foretatt en uavhengig granskning av Pachauris økonomi og tilbakevist alle påstander om at han skor seg på klimaspørsmålet5. Dette er Ellestad kjent med. Pachauri mottar ikke lønn for sitt arbeid som leder av IPCC.
  2. Ellestad forsøker i en hel artikkel i Samtiden nr 2 i 20096, å frata IPCC all troverdighet ved å hevde at det ikke driver vitenskap og at det har manipulert forskningsresultater. Det er dokumentert at mange av eksemplene han bruker som dokumentasjon er ubestridelige faktafeil og faglige feil7.
  3. I en artikkel om IPCC i Aftenposten8 hevder Ellestad feilaktig at «Konklusjoner og politiske anbefalinger i 2007-rapporten ble vedtatt først, og deretter justerte man fagrapportene for å få mer samsvar». Dette er en anklage om forskningssvindel av det groveste slaget som rammer hele IPCC og alle som har deltatt i panelets arbeid.

Dette er bare noen få av alle eksemplene på Ellestads systematiske feilinformasjon om Klimapanelet. Han kan ikke forvente å få en fruktbar og saklig debatt om Klimapanelet og klimaforskningen når han gjentatte ganger udokumentert anklager sine meningsmotstandere for å være svindlere.

Politikk og forskning

I Ellestads siste artikkel i Samtiden hevder han nok en gang at IPCC blander «politikk og mangelfull vitenskap». Da spør jeg meg: hva slags politikk er det IPCC arbeider for eller blander inn i forskningen? Jeg har fulgt IPCCs arbeid nært gjennom mer enn ti år som leder av CICERO og deltar selv i den femte hovedrapporten som kommer i 2013 og 2014 som «Lead Author». Jeg har store vanskeligheter med å se at IPCC eller noen av deltakerne arbeider for bestemte politiske syn eller retninger.

Paradokset i påstanden er at den viktigste litteraturen Ellestad selv bygger på når han skal «bevise» sin hovedtese om at det er to likeverdige skoler i klimaforskningen (de som tror på naturlige og de som tror på menneskeskapte klimaendringer de siste 50 år) er utgitt av organisasjoner og personer som har klart uttrykte politiske målsettinger som passer godt inn i en tradisjonell politisk høyre-venstre akse.

For eksempel: I sin siste artikkel på Samtidens nettside oppgir han to referanser som «bevis» på at det er en egen skole i klimaforskningen for de som mener at naturlige klimaendringer kan forklare de siste 50 års oppvarming. Den ene referansen er til en brosjyre i regi av foreningen Klimarealistene4 der han selv er en av forfatterne. Brosjyren er på ingen som helst måte noe vitenskapelig dokument, og inneholder oppsiktsvekkende mange ubestridelige faktafeil, faglige feil og ignorering av omfattende forskning, forhold som er påpekt og imøtegått av norske klimaforskere9.

Den andre referansen er til NIPCC10 – Nongovernmental International Panel on Climate Change – som skrev en rapport utgitt av The Heartland Institute i 2009, der instituttets president var rapportens redaktør. The Heartland Institute er ikke et forskningsinstitutt og  dets president er ikke forsker eller har noen som helst klimafaglig bakgrunn. The Heartland Institute er en tenketank langt ute på ytterste høyre side i amerikansk politikk med et klart formål om å fremme frie markedskrefter, altså et politisk formål. Instituttet har vært blant de mest aktive i desinformasjonskampanjen mot klimaforskningen.

En illustrasjon på dette instituttets manglende seriøsitet er historien om et av de mest alvorlige overtrampene i amerikansk offentlig klimadebatt: for å skaffe blest om sin «alternative» klimakonferanse som skulle arrangeres i Chicago i juni 2012, kjørte The Heartland Institute en reklamekampanje på store offentlige reklametavler med bilder av den såkalte unabomberen Ted Kaczynski (han som sendte brevbomber og drepte flere amerikanere) med tittelen «I still believe in global warming. Do you?»11. Meningen var at andre kjente hatobjekter i USA som Osama Bin Laden, Fidel Castro og Charles Mason skulle etterfølge Kaczynski på reklameplakatene. Selv for amerikanerne ble dette for drøy kost. Flere av finansieringskildene til instituttet begynte å trekke seg og reklamekampanjen ble avsluttet.

Fred Singer var en av de to «Lead Authors» av NIPCC-rapporten.  I boka «Merchants of Doubt»12 dokumenterer forskningshistorikerne Naomi Oreskes og Erik Conway grundig hvordan Fred Singer gjennom flere ti år bevisst har sådd tvil om den forskningsbaserte kunnskapen om alt fra skadene ved passiv tobakksrøyking, skadene av miljøgifter, skadene av sur nedbør, og nå klimaendringer. Og de dokumenterer også at et av hans motiver for denne aktiviteten er bekymringen for at denne kunnskapen skal føre til mer reguleringer og kontroll fra myndighetenes side. Altså en bekymring for mer «big government», en ren politisk begrunnelse og ikke en faglig.

NIPCC-rapportene bærer da også sterkt preg av å være forfattet med en politisk hensikt. De er svært selektive i sitt valg av litteratur og er heller ikke fagfellevurderte. De fleste av påstandene og konklusjonene er tilbakeviste i den vitenskapelige litteraturen. NIPCC-rapporten som Ellestad refererer til har minimal vitenskapelig interesse eller innflytelse. Man kan bare forundres over hvordan en akademiker som Ellestad, som tilsynelatende dokumenterer solid kompetanse ved oppramsing av alle stillingstitler han har hatt 20-30 år tilbake i tid når han skriver sine artikler blant annet i Samtiden, kan forholde seg ukritisk til slike rapporter og til den institusjonen som står bak dem.

Faktafeil og faglige feil

Det er så mange faktafeil og faglige feil i Ellestads siste artikkel at jeg verken vil bruke tid på eller plass på å imøtegå alle. Det får holde med noen illustrative eksempler. Hans forestillinger om at det er to skoler i klimaforskningen eksisterer kun i hans forestillingsverden. Enhver som følger godt med i klimaforskningen vil registrere at det stadig publiseres vitenskapelige artikler om både naturlige og menneskeskapte klimaendringer, og at så å si ingen av disse konkluderer med at naturlige klimaendringer er en hovedårsak til den globale oppvarmingen vi er inne i nå. En av klimaforskningens viktigste oppgaver i dag er å skille mellom naturlige og menneskeskapte faktorer som årsak til de siste tiårenes klimaendringer, og det foregår da også omfattende forskning på begge disse faktorene.

Men la meg ta noen av faktafeilene først. Han skriver: «Utflating av global temperatur siste 10-15 år er entydig ut i fra vitenskapelige begreper som usikkerhet, signifikans, regresjonsanalyse og resultatene fra den nye Berkeley-undersøkelsen. Også havtemperaturer, havnivåstigning og metannivå flater nå ut.»  Det meste er feil eller i beste fall unøyaktig. Referansen han bruker når det gjelder global temperatur er en amatørmessig artikkel på en nettside for populærvitenskap som ikke har noen vitenskapelig verdi, mens det finnes flere vitenskapelige publikasjoner i fagfellevurderte internasjonale tidsskrift som motsier påstanden hans eller forklarer hvorfor oppvarmingen har gått saktere i denne perioden enn tidligere, se for eksempel 13 og 14.

En rekke faginstitusjoner har vedtatt uttalelser som klart slår fast at den globale oppvarmingen fortsetter. For eksempel sier The American Meteorological Society (som utgir noen av de viktigste klimavitenskapelige tidsskriftene) i en uttalelse av 20.august 2012: «There is unequivocal evidence that Earth’s lower atmosphere, ocean, and land surface are warming; sea level is rising; and snow cover, mountain glaciers, and Arctic sea ice are shrinking. The dominant cause of the warming since the 1950s is human activities”15(referansen anbefales også fordi den gir en kortfattet og klar oppdatert oversikt over klimakunnskapen). Det britiske meteorologiske institutt uttaler i januar 2012: «Det er absolutt klart at vi fortsatt ser en oppvarmende trend, med tiåret 2000-2009 som det klart varmeste siden målingene begynte tilbake i 1850» og videre «..å påstå at de siste tilgjengelige globale temperaturene ikke viser global oppvarming de siste 15 år er totalt misledende»16. Jeg har atskillig mer tiltro til disse faginstitusjonene som er ansvarlige for målingene og som jevnlig publiserer forskningsresultater basert på dem, enn pensjonisten Ellestad som aldri har vært klimaforsker eller vært knyttet til forskningsmiljøer som driver klimaforskning.

Havtemperaturen ned til 2000 meters dybde øker med uforminsket styrke, stikk i strid med det Ellestad hevder. Gå selv inn å se på kurven som det amerikanske oseanografiske og meteorologiske institutt NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration), som er ansvarlig målingene, har lagt ut på sin hjemmeside17. Kurven er selvfølgelig også publisert vitenskapelig mange ganger, sist gang i mai 201218. Jeg kan garantere at det ikke finnes vitenskapelige resultater eller målinger som kan understøtte Ellestads påstand om at økningen i havtemperatur flater ut. Grunnen til at havtemperatur er viktig, er at minst 80-90 prosent av den ekstra varmen kloden har mottatt de siste tiårene har gått med til å varme opp vann. Og oppvarmingen av havene er selvfølgelig en del av den globale oppvarmingen. I henhold til NOAAs og andres målinger fortsetter både metannivåene i atmosfæren19 og havnivået20 å øke (2.8 mm/år) med uforminsket styrke – også det stikk i strid med Ellestads udokumenterte påstander.  Det finnes ikke data som viser utflating slik han hevder.

Hva så med faglige feil? Ellestad skriver «Men økt vanndamp vil også generere mer skyer som vil øke refleksjon av solinnstråling og derved redusere global varmetilførsel. Basert på de foreliggende data fra satellittmålinger av utstrålt energi observeres ingen forsterkningseffekt som IPCC hevder, men tvert i mot en negativ påvirkning – altså mindre effekt enn den angitte «teoretiske» verdi på ca 1 C.» Det meste her er feil eller i beste fall upresist. Han er inne på noe riktig når han hevder at skyer er den betydeligste usikkerhetsfaktor når det framtidige klimaet skal forutsies.

Skyer er imidlertid lang mer komplisert enn det Ellestad hevder. Generelt vil lave skyer i stor grad reflektere solinnstråling og dermed ha en avkjølende effekt, mens høye skyer vil hindre varmestråling fra kloden (en drivhuseffekt) og derfor virke oppvarmende. Som kjent finnes skyer i mange forskjellige høyder, i mange forskjellige tykkelser og i forskjellige utgaver. Det er derfor uhyre komplisert å fastslå deres netto effekt under en oppvarming og usikkerheten er stor. Men vi har noen gode indikasjoner. Nylig publiserte vitenskapelige studier antyder at skydannelse under en oppvarming vil ha en forsterkende effekt på oppvarmingen21og 22, motsatt av det Ellestad hevder. Klimamodellene antyder det samme. Den gjengse oppfatning blant klimaforskere nå er at det er sannsynlig at endret skydannelse under en oppvarming enten ikke vil ha noen effekt på klimaet eller ha en svak forsterkende effekt på oppvarmingen.

Ellestad gir ingen referanse til påstanden om at det er en negativ påvirkning på klimaet fra vanndamp eller skyer og at effekten er mindre enn den «angitte teoretiske verdi på ca 1 C». Nå er det sannelig ikke lett å forstå hva Ellestad mener, men jeg gjetter på at han baserer seg på artikkelen til Lindzen and Choi 200923fordi dette er den eneste vitenskapelige studien som antyder det Ellestad påstår og fordi denne artikkelen brukes flittig av hans likesinnede.  Dersom jeg har rett unnlater Ellestad å opplyse om at flere andre vitenskapelige studier har påvist grove feil i denne artikkelen24,25,og 26, og at hovedforfatteren  (Richard Lindzen) i intervju selv har innrømmet feil i artikkelen27. Artikkelen har derfor liten eller ingen vitenskapelig tilslutning. Ellestad unnlater også å nevne at det nylig er publisert flere vitenskapelige studier28,29 som ikke er tilbakeviste og som konkluderer med at strålingsdata fra satellitter viser at det stråler mindre energi tilbake til verdensrommet enn det kommer inn fra solstråling, altså helt i tråd med at det er en strålingsubalanse som fører til en oppvarming av kloden.

Ellestads store prosjekt er å bevise at den globale oppvarmingen som nå pågår er naturlig. Når han til stadighet finner det nødvendig å benytte seg av ubestridelige faktafeil, og direkte og indirekte anklage Klimapanelet for svindel ved å bruke dokumentasjon som er rent oppspinn for å underbygge sine påstander, svekker det i betydelig grad hans faglige troverdighet og gjennomslagskraft. Han har rett og slett ikke noe substansiell kritikk å fare med.

Litteratur

1 Ellestad, O.H. 2012. Naturlige variasjoner – ikke FNs klimapanel IPCC – styrer klimaet. Samtidens nettsider: http://www.samtiden.no/ole-henrik-ellestad-naturlige-variasjoner-ikke-fns-klimapanel-ipcc-styrer-klima/

2 Indepedent februar 2010: http://www.independent.co.uk/environment/climate-change/fabricated-quote-used-to-discredit-climate-scientist-1894552.html

3 Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/John_T._Houghton

4  Solheim, J-E. (red) 2011. Naturen – ikke menneskene – styrer jordens klima. Brosjyre utgitt av Klimarealistene.

5  KPMG 2010. Review of personal financial records of Dr. Rajendra K. Pachauri and other records of TERI for the period 1 April 2008 to 31 December 2009. http://www.guardian.co.uk/environment/interactive/2010/aug/26/kpmg-review-pachauri-accounts

6 Ellestad, O.H. 2009. Vitenskapen som forsvant – hvorfor verdens forskere ikke står samlet bak FNs klimapanel. Samtiden 2: 108-117.

7. Prestrud, P. 2011. Klimaskeptikere uten skepsis. http://www.samtiden.no/klimaskeptikere-uten-skepsis/

8 Ellestad, O. H. og Humlum, O. 2009. Falske klimamyter. Aftenposten 15.oktober 2009.

9 Kommentarer til Klimarealistenes hefte «Naturen – ikke menneskene – styrer jordens klima»   http://cicero.uio.no/webnews/index.aspx?id=11770

 

10 NIPCC report 2009. Climate Change Reconsidered. http://nipccreport.org/

11 Guardian 24.mai 2012. The Environment Blogg http://www.guardian.co.uk/envihttp://www.guardian.co.uk/environment/blog/2012/may/04/heartland-institute-global-warming-murderronment/blog/2012/may/04/heartland-institute-global-warming-murder

12 Oreskes, N. og Conway, E.M. 2010. Merchants of Doubt.  Bloomsbury Press. 355pp.

 

13 Kaufmann, R.K. et al. 2011.  Reconciling anthropogenic climate change with

observed temperature 19982008. Proceedings of the National Academy of Sciences 108: 11790-11793.

14 Foster, G. and Rahmstorf, S. 2011. Global temperature evolution 1979–2010. Environmental Research Letters 6.

15 The American Meteorological Society 20.august 2012. Climate Change:

An Information Statement of the American Meteorological Society http://www.ametsoc.org/policy/2012climatechange.html

16  met.office 29.01.12. http://metofficenews.wordpress.com/2012/01/29/met-office-in-the-media-29-january-2012/

17 NOAA National Oceanographic Datacenter 2012. http://www.nodc.noaa.gov/OC5/3M_HEAT_CONTENT/

18 Levitus, S. et al. 2012. World ocean heat content and thermosteric sea level change (0–2000 m), 1955–2010. Geophysical Research Letters 39.  doi.org/10.1029/2012GL051106

 

19 The NOAA Annual Greenhouse Gas Index: http://www.esrl.noaa.gov/gmd/aggi/

20 NOAAs Laboratory for Satellite Altimetry/Sea Level Rise: http://ibis.grdl.noaa.gov/SAT/SeaLevelRise/LSA_SLR_timeseries_global.php

21 Clemet, A.C et al. 2010. Observational and Model Evidence for Positive Low-Level

Cloud Feedback. Science 325: 460-464.

22 Dessler, A.E. 2011. Cloud variations and the Earth’s energy budget. Geophysical Research Letters 38 L19701. http://dx.doi.org/10.1029/2011GL049236.

23 Lindzen, R.S. and Choi, Y-S.. 2009. On the determination of climate feedbacks from ERBE data. Geophysical Research Letters 36, L16705. doi:10.1029/2009GL039628.

24 Trenberth K.E. et al. 2010. Relationships between tropical sea surface temperature and top-of-atmosphere radiation. Geophysical Research Letters 37, L03702.
doi:10.1029/2009GL042314

25 Murphy, D.M. 2010. Constraining climate sensitivity with linear fits to outgoing radiation. Geophysical Research Letters 37 L09704. doi:10.1029/2010GL042911

26 Chung, E-S. 2010. Revisiting the determination of climate sensitivity from relationships between surface temperature and radiative fluxes. Geophysical  Research Letters 37, L10703.
doi:10.1029/2010GL043051

27 The New York Times 30.april 2012. Clouds’ Effect on Climate Change Is Last Bastion for Dissenters. http://www.nytimes.com/2012/05/01/science/earth/clouds-effect-on-climate-change-is-last-bastion-for-dissenters.html?_r=3&pagewanted=3

28 Hansen, J. et al. 2012. Earth’s energy imbalance and implications. Atmospheric Chemistry and Physics 11:13421-13449.

29 Loeb, N.G. et al. 2012. Observed changes in top-of-the-atmosphere radiation and upper-ocean heating consistent within uncertainty. Nature Geoscience DOI:10.1038/NGE01375.

 

12


Samtiden