Norges største og eldste allmennkulturelle tidsskrift. I Samtiden skriver landets
skarpeste penner om politikk, litteratur og samfunnsspørsmål. Bestill abonnement her

Afghanistan, folkerett og redelighet – replikk til Frode Helmich Pedersen, av Geir Ulfstein

Frode Helmich Pedersen framsetter berettiget kritikk mot den norske retorikken om Afghanistan i Samtiden 2/2012. Han viser bl.a. til hvordan norsk militær deltakelse med bakgrunn i terrorangrepene 11. september 2001 er blitt framstilt som et bidrag til demokrati og menneskerettigheter. Det er særlig Espen Barth Eide som får unngjelde, og han får svare for seg selv. Jeg vil kommentere hvordan Helmich Pedersen selv synder mot det kravet til redelighet i argumentasjon han krever av andre. Dette gjelder hans omtale av den folkerettslige siden den allierte militære virksomheten i Afghanistan.

Helmich Pedersen hevder at det folkerettslige grunnlaget er «høyst tvilsomt» (s. 8). Han viser til sine tidligere artikler i Vagant. Her sier han at det «neppe [kan] herske særlig tvil om at Støre og Stoltenberg fortier vesentlige aspekter ved Norges innsats når de hevder at våre operasjoner i Afghanistan er hjemlet i folkeretten» (nr. 4/2010 s. 55). Han påstår også at det ikke finnes gode argumenter for at militæraksjonene er lovlige (nr. 2/2011 s. 109).

Det forfatteren unnlater å fortelle er at det er solid grunnlag i folkerettslig litteratur for å hevde at militæraksjonene var (og er) folkerettmessige. Den eneste litteraturen Helmich Pedersen viser til er et blogginnlegg av professor Marjorie Cohn. Men den motsatte konklusjonen finnes i amerikansk litteratur (artikler i American Journal of International Law 4/2001), den tyske kommentarutgaven til FN-pakten (Simma m.fl. (2002) s. 802) og den franske kommentaren (Pellet m.fl.  (2005) s. 1352).  Den britiske forfatteren Christine Gray uttaler seg mer forsiktig ved å si at «it seems from the international response to 9/11 that there could, under certain conditions, be a right of self-defence against non-state actors for terrorist attacks. But there are difficulties in establishing the exact scope of this right» (International Law and the Use of Force (2008) s. 199). Jeg har selv behandlet dette spørsmålet i Lov og Rett nr. 2/2002.

Helmich Pedersen er litteraturviter, og ikke folkerettsviter. Men når man uttaler seg om et annet fagområde enn sitt eget må det stilles visse minimumskrav. Det holder ikke å vise til én kritisk forfatter uten å nevne at den alminnelige oppfatningen på det aktuelle fagområdet er den motsatte, i hvert fall at den er langt mer nyansert. Slik ensidighet i framstillingen er egnet til å skape tvil om etterretteligheten i de øvrige delene av artikkelen. Dette er synd, siden forfatteren påpeker grunnleggende spørsmål ved retorikken som anvendes for å forsvare bruk av militær makt.

Professor dr. juris Geir Ulfstein

Institutt for offentlig rett, UiO

 


Samtiden