Norges største og eldste allmennkulturelle tidsskrift. I Samtiden skriver landets
skarpeste penner om politikk, litteratur og samfunnsspørsmål. Bestill abonnement her

Samtiden 2 / 2013

Temaer: Russisk rett og norsk straff og forbrytelse

Dag Solstad: Om Professor Andersens natt: Når det gjelder mine egne romaner, kan jeg snakke om dem på to måter. Jeg kan snakke om intensjonene jeg hadde med dem, og jeg kan snakke om hvordan de ble til. Jeg verken kan eller vil fortolke dem, det av den enkle grunn at jeg ikke har lest dem.

Kåre Bulie: Smertelangs. Intervju med Per Petterson: – Forfatterrollen er for meg blitt ei ordentlig suppe, svarer han raskt. – Etter hver bok tar det tre måneder, så er selvtilliten tilbake på null igjen.

Nicolay B. Johansen: Straff som fortjent? En grunn til at det norske folk har så stor tillit til politi og domstoler, må være at de ikke vet hvor mange som faktisk straffes og for hva.

Katja Franko Aas: Grenser for straff: I takt med økt migrasjon og globale forskjeller vokser det frem et to-sporet system for straff: Vi har fått en ordinær straff for borgere, og en ekstraordinær for utlendinger.

Mikhail Sjisjkin: En revolusjon for Russlands ord: Den russiske virkeligheten har utformet den uhemmede maktens og fornedrelsens språk.

Brynjulf Risnes: Russisk rulett: Fram til nå har Putins regime møtt politiske protester med politi, påtalemyndigheter og domstoler. Spørsmålet er om det er tilstrekkelig, i kampen mot økt folkelig motstand.

Anna Nemtsova: Å anklage en død: Tilliten til det russiske rettsvesenet har krympet i flere år. Påtalemyndigheten ba om fengsel til 2017 for oljemagnaten som var blitt politisk dissident. En mengde demonstranter ropte «Fy! Fy!» utenfor rettsbygningen så høyt at det var vanskelig å høre hva dommeren sa.

Mustafa Can: «Å fortvile er å fornærme fremtiden». André Brink om litteraturen og samvittigheten: Apartheid var et så tyrannisk system at forfatterne som kjempet mot det inne i landet, risikerte å bli bedømt mer ut fra sin politiske kamp enn sin litterære dyktighet.

Kjetil Røed: Kunstkritikk og det gode liv: Om vi skal snakke om et kunstverk som «godt», bør vi alltid ha et blikk på for hvem det er godt – og hvorfor. Spørsmålet man bør stille er om kunstverket, eller vurderingen av det, øker din evne til å handle eller tenke, eller om det heller er et uttrykk for en klasseinteresse eller et ønske om å opprettholde kretsløpet av kapital?


Samtiden