Norges største og eldste allmennkulturelle tidsskrift. I Samtiden skriver landets
skarpeste penner om politikk, litteratur og samfunnsspørsmål. Bestill abonnement her

HVORFOR JEG IKKE ER VEGETARIANER

Foto: Mette Randem

 

Takk for at jeg ble invitert til «Middag med mening», og for at jeg kan si noe om mitt forhold til mat, og hvorfor jeg ikke mener at det ville vært bra hvis alle var vegetarianere eller veganere.

Jeg er jo blant de siste som har spist kjøtt sammen med deg, Christian.

Lørdagen før du ble vegetarianer, spiste vi restene av grisen Salami.

Det var etter at hele Samtiden-nummeret var ferdig, og bare fire dager før det skulle lanseres og du erklærte at du hadde konvertert og blitt vegetarianer. Så jeg formoder at du allerede da forsto, fra et moralsk og etisk ståsted, hvilke konsekvenser det har å spise kjøtt

Jeg kan ikke huske at vi snakket om det da, så det er fint for meg å benytte meg av denne anledningen til å fortelle litt om livet Salami levde før han endte opp på grillen hjemme hos meg den dagen i juni. Det vil kunne lette din samvittighet – for som en av dem som spiste Salami, er du jo medansvarlig for at han ble tatt livet av. Men først og fremst er historien om Salami illustrerende for mitt forhold til kjøtt.

Salami levde de første tre månedene i et grisefjøs på Lista. Der levde han i en innhegning, i en flokk sammen med 12 andre griser. Han hadde fri tilgang til fôr og vann. Uansett hva dere har hørt om moderne svinehold: Det er ikke en konsentrasjonsleir. Grisene lever bedre der enn de gjorde på fjøset på småbruket til mine forfedre. Der inne i fjøset var det rimelig kjedelig. På gården hos meg var det litt mer å gjøre. Noen ganger var det nok litt for spennende. Som da Salami skulle utforske verdenen utenfor, og kom borti strømgjerdet. Og da det lynet en kveld. Men stort sett hadde han et bra liv. Og en morgen, da jeg skulle gi ham mat, skjøt jeg ham i hodet i stedet. Han døde der og da, med trynet ned i matfatet.

Ingen dyr ønsker å dø. Men akkurat denne måten må være den beste å dø på.

Salami ble skåldet, børstet, skrapt og partert. Hele familien var med. Og ingen del av ham gikk til spille. Vi spiste lever, hjerte, nyrer. De delene som er litt vanskelig tilgjengelig, tok jeg med til Indre Oslo Matforedling, som lagde spekepølse av dem – salamisalami.

Jeg skammer meg ikke over å spise kjøtt. For meg handler kjøttspising mer om ansvar enn om skyld. Og jeg føler i høy grad at jeg tar det ansvaret når jeg er på småbruket mitt, hvor jeg har kyllinger og høns, eller slakter lam ute på øyene i nærheten.. Jeg tar også det ansvaret når jeg ikke lever mitt idylliserte småbrukerliv. Når jeg er i butikken, er jeg blant dem som prøver å spørre om hvor kjøttet kommer fra, og jeg prøver å bidra til god dyrevelferd gjennom mitt forbruk.

Jeg vil gjerne minne om at en av de viktigste debattene blant oss omnivorer de siste tiårene nettopp har handlet om ansvaret som følger av dyrehold og å spise kjøtt. Om forpliktelsene vi har. Hvordan man kan få bedre bærekraft, bedre dyrevelferd og samtidig spise bedre.

Dette er en diskusjon jeg mener vegetarianerne ikke har bidratt noe særlig til. Det virker som om mange ikke har fått den med seg. Mange gjentar skrekkhistorier man har hørt, gjerne fra USA eller Storbritannia, der forholdene i det industrielle landbruket er ganske annerledes enn i Norge.

Mange har et anstrengt forhold til mat. Noe av det aller vanskeligste når det gjelder mat, er moderasjon. Mange takler den vanskeligheten ved å gå til et ytterpunkt. Ett ytterpunkt er å gi faen, bare gafle i seg kjøtt til frokost, lunsj og middag, uten å tenke mer på det. Et annet er å ikke spise kjøtt i det hele tatt. Velge det bort.

La meg være helt klar: Jeg mener ikke verden blir bedre hvis alle blir vegetarianere eller veganere.

Det er mye som kan sies om dette, men la meg ta det kjapt: De samme dyrene som gir oss melk, ost, sko, ull, og egg, og som beiter ned utmarka, gir oss kjøtt. Hvis alle var vegetarianere, som deg, Christian, og spiste ost og melk, og egg og gikk med ullgenser om vinteren, så ville det oppstått noen merkelige problemstillinger: Hva skal vi gjøre med kuene når de slutter å melke? Hva skal vi gjøre med alle oksekalvene og værene som blir født? Den sprø situasjonen vi ser med høner og geitekillinger i dag, ville ikke blitt noe bedre. Så akkurat her er jeg enig med veganerne: Folk som spiser egg og melkeprodukter, er ansvarlige for at dyr dør. Og da synes jeg det er uansvarlig å late som om man står utenfor dette.

Det ville heller ikke vært bedre hvis alle var veganere. Da ville vi ikke hatt beitedyr. Vi ville hatt mindre gjødsel til økologisk dyrking. Og vi måtte på sikt ha funnet ut en måte å fase ut alle husdyr. I siste nummer av Samtiden står det også om utryddingen av ville dyr, som er utrolig urovekkende og dramatisk. Men for å få til en vegansk verden, måtte man utrydde eller redusere husdyrene, på en intendert måte. Sau, ku, høne, geit, og rovdyrene vi koser oss med i hjemmet, hund og katt.

Men når dette er sagt: Jeg er veldig glad for å være invitert til denne middagen. Og jeg kommer ikke hit for å si at det valget dere gjør er feil. Det ville nemlig ikke vært bra om hele verden tok samme valg som dere, men det er bra at noen tar det valget.

For det første er det bra fordi det betyr at det blir spist litt mindre kjøtt. Som sagt er moderasjon veldig vanskelig. Veldig mange synes det er vanskelig å spise litt mindre kjøtt. Og da er det bra at noen kompenserer ved ikke å spise noe i det hele tatt.

For det andre er det bra av en minst like god grunn: Jeg begynte med å snakke om mitt idylliserte dyrehold. Og at jeg er opptatt av hvor kjøttet jeg spiser kommer fra. Men det er slett ikke alltid mulig å ta gode valg. Når man står på Gardermoen eller Oslo S og skal ha noen å spise, så er valgmulighetene ofte begrenset til burger, pølse eller kyllingbagett. Og da snakker vi ikke om kylling som har levd et fritt liv på en gård. Eller som smaker godt, eller som har en spesiell næringsverdi.

Noe av det som er bra med at det er flere av dere, er dette: Jo flere som etterspør grønnsaker, og er litt rigide på det, er bedre. Det er lett for oss kjøttetere å sukke oppgitt og kjøpe den svette kyllingbagetten. Men når noen krever noe bedre, blir det bedre for alle.

Det er utrolig mye god mat som lages av grønnsaker. Mens kjøtt er en ganske smal matkategori, hvor det som spises stort sett er muskler, er det vi kaller grønnsaker utrolig mange forskjellige ting. Som har forskjellig smak, konsistens og nærmest uendelig med tilberedingsmuligheter.

Vegetarianere og veganere skulle ønske én ting av meg: At jeg ga opp å spise kjøtt. Det kommer jeg nok ikke til. Men jeg ønsker meg én ting av dere vegetarianere og veganere, og her kan dere kanskje komme meg i møte. Kan dere ikke bli enda flinkere til å framsnakke grønnsakene, ikke bare fortelle hvorfor dere ikke spiser kjøtt?

Fortell hvorfor dere er så begeistret for en skikkelig god rett med sesongens tomater, eller med steinsopp, eller med byggryn, eller sellerirot! Lag mat som ikke har et dryss av soyaprotein som nesten, bare nesten, smaker som kjøttdeig, men som i stedet feirer grønnsaksverdenen i all sin prakt. Kan dere ikke skryte hemningsløst av en herlig pizza med mozzarella fra en vedfyrt ovn som holder 550 grader? Da burde det være helt unødvendig å si at det er en vegetarisk pizza, for ingen av verdens beste pizzaer inneholder kjøtt.

Naturligvis er det litt kjipt for dere veganere at ingen av verdens skikkelige pizzaer er veganske. Men det får være er deres problem.


Samtiden