Publisert 24. august 2005.

I gårsdagens artikkel om Cindy Sheehan viste jeg til den skepsisen til Irak-krigen som den republikanske senatoren Chuck Hagel har uttrykt. Han blir ofte omtalt som «ledende» eller «innflytelsesrik». I gårsdagens Aftenposten er denne betegnelsen gjengitt på lederplass.

Ingen tilbaketrekking nå

Først litt flisespikkeri: Aftenpostens USA-korrespondent Kristin Nilsen forsterker i en artikkel i går Hagels uttalelser til ABC News 21. august noe. Hun skriver at «han mente det var på tide å trekke seg ut», men tar senere med hans presisering om at amerikanerne ikke må etterlate et vakuum. Hagel sa: «We should start figuring out how we get out of there. But with this understanding, we cannot leave a vacuum that further destabilizes the Middle East.» Han tar også avstand fra en fast tidsplan, slik enkelte demokrater har tatt til orde for. Da den venstreorienterte organisasjonen MoveOn tok ham til inntekt for sitt syn i juni, reagerte Hagel sterkt. «På tide å trekke seg ut» blir dermed misvisende.

Nåvel, dette er detaljer. Hovedsaken er at Hagel kritiserer Bush-administrasjonens politikk i Irak, og vil ha USA ut, selv om han ikke tar til orde for noen øyeblikkelig tilbaketrekning.

Markerer så dette noe vendepunkt, og hvor innflytelsesrik er egentlig Hagel?

Usual suspect

Hagels ferske uttalelser kommer ikke som en bombe. En ting er at han sa omtrent det samme i et intervju med U.S. News & World Report i juni. Viktigere er det Hagel i lang tid har vært i opposisjon til Bush-administrasjonens utenrikspolitikk, slik det blant annet fremgår i en kritisk artikkel i det ledende konservative tidsskriftet National Review. Allerede i august 2002 ble Hagel her omtalt som «the Bush administration's most outspoken war critic in Congress». (Tidsskriftet setter ofte (R, France) etter Hagels navn, en ”morsomhet” som henspeiler på at de mener han utenrikspolitisk representerer Frankrike, ikke Nebraska).

Selv om han stemte for Irak-krigen, har han kritisert den nærmest kontinuerlig. Den liberale spaltisten Mickey Kaus i nettavisen Slate kaller Hagel for «the veteran GOP disloyalist». En kritisk analyse av Hagel ble trykket i det sterkt konservative bladet American Spectator i februar i år, der tidsskriftet fokuserte på symbiosen mellom Hagel og mediene. Dersom mediene trenger en uortodoks republikaner og John McCain ikke er tilgjengelig, ringer de Hagel, skrev bladet syrlig.

Det er heller ikke første gangen at Hagels kritikk av Bush og Irak-krigen er kommet frem i norsk presse. Her er en – to – tre eksempler fra Aftenpostens arkiver.

Det er derfor tvilsomt om Hagels siste kritiske uttalelser kan tas til inntekt for at motstanden mot Irak-krigen brer seg også innad i ledende republikaneres rekker. Så langt er det eneste vi kan slå fast at den faste kritikeren blant republikanerne er blitt enda mer negativ.

Hvordan blir man «innflytelsesrik»?

I en NTB-melding om samme sak 22. august er Hagel omtalt som «en av republikanernes mest innflytelsesrike politikere som nevnes som en mulig presidentkandidat i 2008». Dette er ikke noe norske journalister har funnet på. Også amerikanske medier omtaler ofte Hagel som ledende eller innflytelsesrik. Det er imidlertid også mange henvisninger til ham som en «maverick» (uortodoks).

Å fastslå om en politiker er innflytelsesrik er ingen objektiv vitenskap. Det er likevel mye som taler imot å sette denne merkelappen på Chuck Hagel. Han har ingen formell lederposisjon i senatet eller den republikanske senatsgruppen. Heller ikke er han komitéleder. Hans fartstid i senatet, som ofte henger sammen med innflytelse, er ganske beskjeden, siden han først ble valgt inn i 1996. Han har heller ikke gjort seg spesielt bemerket ved å fremme viktige forslag som blir vedtatt i senatet.

Uortodokse politikere kan ofte få innflytelse ved å bygge broer mellom partiene. John McCain er et typisk eksempel. En gruppe sentrumsorienterte republikanere og demokrater forhandlet i mai frem en avtale om å begrense bruken av uthalingstaktikk i senatet, såkalt filibuster. Denne gruppen på 14 kan også komme til å spille en viktig rolle i andre saker der det trengs samarbeid over partiskillene. Hagel er ikke med i denne gruppen, selv om det er antatt at han deler deres motiver.

En politiker som er populær i sitt eget parti kan påvirke det. Hagel har presidentambisjoner, men har foreløpig ingen oppslutning blant republikanske velgere. I CNNs måling fra tidlig i august er velgerne spurt om de støtter en av ni navngitte republikanere. Hagel får 0 %. Zogby stilte samme spørsmål i juni. Da scoret Hagel 1 %.

Det er først og fremst Hagels synlighet i mediene som kan begrunne betegnelsen innflytelsesrik. Mediene elsker Hagel fordi han er uortodoks i utenrikspolitikken og ofte kritiserer eget parti. Innflytelsen kan lett bli en selvoppfyllende profeti, eller mediaskapt fenomen. Ved å intervjue Hagel ofte og understreke hvor innflytelsesrik han visstnok er, kan det gi krigsskepsisen et legitimt ansikt blant republikanere og uavhengige. Det kan påvirke opinionen. Her ligger Hagels mulige innflytelse, ikke i senatet eller i eget parti.

Nyttige lenker

Profil av Hagel fra Washington Post.
Gallup har sammenlignet sine målinger omkring støtten til Vietnam- og Irak-krigen.

Debatt om saken.

Oversikt over alle publiserte artikler.