TIDSSKRIFT FOR POLITIKK, LITTERATUR OG SAMFUNNSSPØRSMÅL

 







E-post til Samtiden

 

Jan Arild Snoen: Hva forteller norske aviser oss om USA?


Dramatikk om FN-reformer?
 

Publisert 26. august 2005.

«USA truer FN-reformer» skriver Erik Sagflaat i Dagsavisen. Aftenpostens USA-korrespondent Kristin Nilsen skriver at «Bolton vil endevende FN-avtale» og Joar Hoel Larsen rapporterer på NRK Radio at «Bolton kaster FN ut i kaos». Oppslagene baserer seg på en artikkel i Washington Post i går, med oppfølgninger. Avisen har fått tak i et dokument med en mengde endringsforslag til et avtaleutkast om reformer i FN. Det opereres med ulikt antall, men det er tydeligvis mange. WaPo og Sagflaat skriver om 750, Reuters om mer enn 500, New York Times om 400.

Siden ingen andre enn Washington Post øyensynlig har sett dokumentet, er det vanskelig å kontrollere hva som faktisk står der. Sagflaat skriver at USA krever «at man stryker alle oppfordringer om bistand til fattige land». NTB skriver: «På vegne av USAs regjering krever Bolton at FN trekker tilbake alle løfter om hjelp til fattige land.» Dette er en grov fortegning av oppslaget i Washington Post, som skriver «eliminate new pledges of foreign aid». En oppfordring er noe annet enn et løfte, og å ta ut en målsetting vedtatt av FN i 2000 betyr ikke at man ikke lenger støtter den. Det er ingen indikasjoner på at USA ikke lenger støtter Millenniumsmålene. På hjemmesidene til The Open Society Institute ligger en ganske positiv omtalte av tiltakene Bush-administrasjonen har satt i verk for å bidra til å nå disse målene. Dette kommer ikke akkurat fra Bush sin heiagjeng. George Soros, som finansierer The Open Society, er Bushs erkefiende, og ingen brukte mer penger på å forsøke å hindre hans gjenvalg i fjor.

Det USA er spesielt imot er kvantifiseringen av bistandsmålsettingen til 0,7 prosent av BNP. USA ønsker også en radikal nedkorting av utviklingsdelen i dokumentet, slik viseambassadør Anne Patterson ba om tidligere i august. Denne delen skal stå for hele 15 sider i et dokument som ifølge WaPO er på 29 sider (New York Times oppgir 38, Reuters 39 sider).

Et problem med alle disse oppslagene, som er et ekko av amerikanske media, er at det fremstilles som om USAs krav kommer overraskende – nærmest som en bombe helt på slutten. Aftenpostens ingress beskriver USAs krav som «at avtalen tas opp til nye forhandlinger», og det samme gjør Dagsavisens billedtekst. Det gir inntrykk av at det allerede var enighet om en avtale før USA satte seg på bakbeina. Dette er ikke tilfelle. Som Washington Post påpeker er det mange andre land som også ønsker betydelige endringer, og bare EU, Australia, Canada og New Zealand backer alle sentrale elementer i utkastet. Norge er trolig for uviktig til å nevnes.

Sagflaat skriver at «i FN trodde de andre ambassadørene at avtalen snart var klar da Bolton (…) kastet inn krav om omfattende endringer av avtalen». Det er mulig det. Jeg har funnet en lignende uttalelse hos Voice of America, men ingen navngitt ambassadør som har uttalt noe så naivt. I dagens amerikanske aviser peker Bolton på at USAs innvendinger har vært luftet i flere måneder. Til britiske The Guardian sier en anonym FN-tjenestemann at han er sikker på at man blir enige om en avtale før toppmøtet i midten av september. Han peker på at det er helt vanlig at en eller annen nasjon kommer med harde utspill når man nærmer seg avslutningen av prosessen. «Det er alltid den typen taktiske forhandlinger», sier han. Noe lignende uttaler NUPI-forsker Espen Barth Eide til NTB.

For meg synes det som om USAs endringsforslag er av tre typer. For det første vil USA ha et kortere dokument, og tar derfor ut en del av det som det allerede er enighet om, slik som Millenniumsmålene om fattigdomsreduksjon. For det andre vil de ta ut henvisninger til avtaler som USA alltid har vært sterkt imot, som Kyoto-avtalen, prøvestansavtalen, den internasjonale straffedomstolen og bistandsmålet på 0,7 prosent. At USA ikke har tenkt å gi seg på dette med det første burde ikke overraske noe. Den tredje biten går på nye reformer i FNs rolle og funksjonsmåte, der USA ønsker fokuset.

FN-dokumenter er som regel basert på konsensus, og derfor rimelig runde og tannløse. Det kan bli løsningen denne gangen også. Alternativet er intet dokument eller å late som om man er enig, for så å la være å følge opp etterpå. Med John Bolton som FN-ambassadør vil vi trolig få mindre av det siste.

Debatt om saken.

Oversikt over alle publiserte artikler.

Aschehougs hovedside

 

SAMTIDEN: TIDSSKRIFT FOR POLITIKK, LITTERATUR OG SAMFUNNSSPØRSMÅL