Publisert 31. august 2005.

Orkanen Katrinas herjinger har ført til nytt fokus på den globale oppvarmingen, og dermed også på USAs nei til Kyoto-avtalen. Vi vil sikkert lese mer om dette i norsk presse i dagene fremover. I en NTB-melding gjengis uttalelser fra den tyske miljøvernminister Jürgen Trittin, som mener at «USA må selv ta deler av skylden for orkanen Katrinas herjinger» fordi landet ikke kutter ned på utslippene av drivhusgasser.

Dagens lederartikkel i Dagbladet nevner riktignok at årets orkansesong kan være en del av en naturlig syklus på mellom 50 og 60 år, men slår likevel med bred penn fast at det bare er oljeindustriens klakører «som bestrider de godt dokumenterte sammenhengene mellom utslipp og ekstremt vær i framtida». Dagbladet har en litt uvanlig definisjon av «ekstremt vær», for eksempel «varmt, stille vær som forårsaker tørke». Dette faller klart utenfor definisjonen som bl.a. FNs klimapanel bruker. Det er derfor litt vanskelig å vite om Dagbladets påstand er at utslipp av klimagasser vil endre klimaet, noe som er lite kontroversielt, eller om avisen mener at det også er fastlagt en klar sammenheng med den vanlige definisjonen av ekstremt vær, dvs. ekstrem vind slik som orkaner, ekstrem nedbør eller ekstreme temperaturer. Hvis det er det siste Dagbladet mener, undervurderer avisen den vitenskaplige usikkerheten på dette området. Her er Aftenpostens lederartikkel i dag på langt tryggere grunn når den viser til at «de fleste forskerne mener at det USA nå opplever, er en del av et naturlig mønster. Men det kommer også advarende røster».

Det norske klimaforskningsinstituttet Cicero publiserte en kortfattet artikkel om ekstremvær og global oppvarming i 2003. Den konkluderte med at vi så langt ikke har observert noen sammenheng mellom en varmere klode og ekstremt vær. I forhold til storflommen i Mellom-Europa i 2003, som ofte ble tilskrevet oppvarmingen (og det samme skjer med årets noe mindre flom), viser Cicero til at antallet storflommer faktisk er redusert siden 1700-tallet. FNs klimapanel IPCC kunne i sin siste store rapport fra 2001 heller ikke trekke noen klare konklusjoner når det gjelder ekstreme nedbørstilfeller. IPCC fant det sannsynlig at det hadde vært en økning (men bare 2-4 prosent i siste halvdel av forrige århundre) på nordlige og midtre breddegrader, men fant ikke grunnlag for noen konklusjon når det gjelder tropene.

Både Dagbladet og Aftenposten er inne på at mye tyder på at orkanfrekvensen går i lange sykler. Dagens Næringsliv trykket tirsdag en oversikt fra National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA), som viste en tidligere topp i årene rundt andre verdenskrig. En mer findelt inndeling finnes her. I forbindelse med årets orkansesong skriver NOAA på sine hjemmesider at «any potentially weak signal associated with longer-term climate change appears to be a minor factor». Det er litt problematisk når Ciceros direktør Pål Prestrud i Dagens Næringsliv i går påpeker at orkanene har økt blant annet i frekvens og styrke de siste ti-femten år, fordi han sammenligner med perioden 1970-1995, der frekvensen var uvanlig lav. National Hurricane Center viser også til at ekstreme stormer ikke har økt på global basis.

Vi kan altså ikke påvise noen økning i antallet sterke orkaner. Derimot mener en del forskere, slik Aftenposten også viser til, at orkanene kan ha blitt mer intense de senere år, og teoretiske modelleringer underbygger en slik konklusjon. Dette drøftes blant annet på det nyttige nettstedet Real Climate, der klimaforskere diskuterer de nyeste hendelser og teorier på området, og imøtegås av en av verdens ledende klimaskeptikere, Patrick Michaels.

For å oppsummere: Til nå er det observert ingen eller liten sammenheng mellom et varmere klima og ekstremt vær. Klimamodellene tilsier imidlertid at videre global oppvarming vil føre til mer ekstremt vær i fremtiden. Usikkerheten omkring dette er stor, og større enn for mange andre aspekter av kontroversen omkring global oppvarming.

Debatt om saken.

Oversikt over alle publiserte artikler.