Norges største og eldste allmennkulturelle tidsskrift. I Samtiden skriver landets
skarpeste penner om politikk, litteratur og samfunnsspørsmål. Bestill abonnement her

Nye feil og uetterretteligheter om klimaforskningen – av Pål Prestrud

av Pål Prestrud

Direktør CICERO – Senter for klimaforskning

Ole Henrik Ellestads svar1 på min artikkel på www.samtiden.no2 bekrefter at han ofte tar faglig feil og er lettvint i sin omgang med fakta i den offentlige klimadebatten, slik jeg har dokumentert tidligere.2,3 Ellestad dokumenterer igjen at han ignorerer store mengder forskningsresultater av høy kvalitet, men i stedet trekker fram enkeltstående resultater av liten eller ingen vitenskapelig verdi. Kort sagt: han mangler grunnleggende faglig innsikt, og hans framstilling av klimaforskningen er uetterrettelig. Den offentlige debatten han fører gjenspeiler bare i liten grad den faglige klimadebatten som foregår i de vitenskapelige tidsskriftene og på de vitenskapelige konferansene der det selvfølgelig både er kritiske og skeptiske vinklinger, slik all vitenskapelig debatt trenger for å drive kunnskapen framover.

Svertekampanje og beskyldninger

Ellestads artikkel er også et eksempel på den svertekampanjen som føres for å diskreditere klimaforskere og klimaforskningen. Her er alle klisjeene og mytene som florerer i bloggosfæren og av og til i mediene, men som sjelden eller aldri når fram til den vitenskapelige arenaen og kan bli tilbakevist der. De fleste av disse mytene er imidlertid tilbakeviste av uavhengige granskninger mange ganger. De har derfor ingen substans.

På www.samtiden.no1 benekter Ellestad at han har anklaget Klimapanelet for svindel og konspirasjon. Jeg hadde satt pris på om han virkelig mener dette. Skal jeg og andre overbevises må han beklage sine tidligere uttalelser. Det finnes flere vitner på at han har brukt slike betegnelser om Klimapanelet og klimaforskere i offentlige sammenhenger. Selv har jeg opplevd ham i debatt der han har omtalt professor Phil Jones ved University of East Anglia som «svindler». I en nylig utgitt brosjyre av foreningen Klimarealistene prøver han å sverte Klimapanelets leder ved å anklage han for å sko seg økonomisk på klimasaken. Anklagen er ettertrykkelig tilbakevist av det internasjonale revisjonsfirmaet KMPG (google Pachauri og KMPG for å finne rapporten). Den britiske avisen som først omtalte saken har trukket artikkelen etter en offentlig beklagelse. I det meste av det Ellestad skriver og sier om klimaet er det påstander om at FNs klimapanel jukser. Det må jo innebære at han mener at de som utarbeider rapportene til panelet har jukset, og de inkluderer altså en rekke kolleger av ham ved norske universiteter.

Han har gjentatte ganger beskyldt meg og andre for å drive «politisert» forskning – altså forskning for å oppnå et politisk mål – uten noen som helst form for dokumentasjon. Det er en grov indirekte anklage om alvorlig faglig fusk som går rett på min og andres faglige integritet. Det synes rett og slett ikke som om Ellestad helt forstår konsekvensen av sine grove anklager.

Ellestad er forurettet og stiller seg i offerrollen når han spør seg selv om hvorfor han utsetter seg for det han kaller sjikane, trakassering og beskyldninger om manglende faglig integritet. Enhver som leser min artikkel på Samtidens nettsider2 og kronikk i Aftenposten3 vil se at de er fri for sjikane og negative personkarakteristikker. Påstandene hans faller derfor på stengrunn. Jeg har lett forgjeves etter negative personkarakteristikker av Ellestad i den offentlige debatten, på tross av at han gjentatte ganger selv har delt ut grove og usaklige karakteristikker av norske og utenlandske klimaforskere. Da blir det bare patetisk når han selv er forurettet når jeg dokumenterer hans mange feil og faglige kortslutninger. Og det gjør jeg altså uten å være usaklig, sjikanøs eller ved utdeling ut ukvemsord. Det er ikke nødvendig.  Feilene og det faglige luftslottet han har bygget er åpenbare og lett dokumenterbare. De taler for seg selv.

La meg ta noen av de faglige feilene og fakta feilene om Klimapanelet som han presenterer på samtiden.no.1

Kritikken av IPCC og klimaforskningen

Kritikken Ellestad retter mot IPCC for ikke å være «vitenskapelige», jukse, manipulere data eller være uetterrettelige mangler substans. Slik jeg dokumenterer2 tar han feil på en rekke punkter og gjengir i flere tilfelle innholdet i Klimapanelets rapporter galt. I sitt tilsvar1 tar han igjen opp det som er blitt kalt «Climategate» – tyveriet av mailer fra Climate Research Unit ved University of East Anglia for to år siden som fikk stor medieomtale – som et bevis på at klimaforskere jukser. En rekke uavhengige granskninger,4 gjennomført i regi av blant annet det britiske parlamentet, flere universitet, og det amerikanske meteorologiske institutt (NOAA), er entydige i sine konklusjoner om at det ikke finnes bevis på juks eller manipulering av data i disse mailene. Norske forskere ved NTNU5 som studerer forskningsprosessen har forsket på mailene og konkluderer blant annet på følgende måte:

However, as we have tried to show by analyzing a large part of the e-mails as methodological deliberations, this appears as scientific business as usual. Debates are performed in much the same way as is reported in many ethnographic studies of scientific work. Unfortunately, many journalists seem unaware of such work and have judged the e-mail conversations on a kind of Boy Scout image of science.”

Den eneste uavhengige evalueringen av Klimapanelet er foretatt av InterAcademy Council6 – en sammenslutning av flere lands vitenskapsakademier – på oppdrag av FN. Hovedkonklusjonen i evalueringen er gjengitt i en pressemelding fra forfatterne:6

«The process used by the Intergovernmental Panel on Climate Change to produce its periodic assessment reports has been successful overall, but IPCC needs to fundamentally reform its management structure and strengthen its procedures to handle ever larger and increasingly complex climate assessments as well as the more intense public scrutiny coming from a world grappling with how best to respond to climate change”.

Denne konklusjonen kan jeg slutte meg helt til. Panelet har manglet en robust organisasjon – det har i stor grad bestått av forskere som har arbeidet på frivillig grunnlag.  Organisasjonen og rutinene må absolutt styrkes for å kunne håndtere resultatene fra en stadig mer komplisert og omfattende klimaforskning, og for å kunne håndtere det offentlige presset panelet utsettes for. Panelet hadde for eksempel ikke gode rutiner og prosedyrer for å håndtere påviste feil. Det har heller ikke hatt profesjonelle kommunikasjonsrådgivere. Håndteringen av de få feilene som ble påvist for et par år siden var da også en PR-messig katastrofe. Evalueringen som er foretatt av InterAcademy Council er god og grundig. Den gjennomsyres av ønsket om å ha et velfungerende og sterkt Klimapanel og gir en rekke anbefalinger for å oppnå dette. Ellestad gir et fullstendig feilaktig inntrykk av rapportens innhold.

Hvordan omtales så denne evalueringen av Ellestad? Han påstår at den, sammen med en annen evaluering, ga «.. massiv tilslutning til at usikkerheten i IPCCs konklusjoner er sterkt undervurderte». Problemet er bare at evalueringen til InterAcademy Council ikke gir noen vurderinger av usikkerheten i de faktorene Ellestad omtaler, som for eksempel skyers effekt og det naturlige karbonkretsløpet. Den andre «evalueringen» han omtaler7 er ingen evaluering av Klimapanelet i det hele tatt, men en rapport fra det engelske vitenskapsakademiet (Royal Society) som ble anmodet av noen av sine medlemmer om å gi en vurdering av hva som er sikkert og hva som er usikkert i klimakunnskapen. En av rapportens hovedkonklusjoner er:

«There is strong evidence that the warming of the Earth over the last half-century has been caused largely by human activity, such as the burning of fossil fuels and changes in land use, including agriculture and deforestation.”

Og videre:

“This document draws upon recent evidence and builds on the Fourth Assessment Report of Working Group I of the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), published in 2007, which is the most comprehensive source of climate science and its uncertainties.”

 

Med andre ord gir Royal Society full anerkjennelse til IPCC og gjentar på uavhengig grunnlag en av panelets hovedkonklusjoner. Ellestad prøver altså å gi inntrykk av at en rapport som gir sterk støtte til Klimapanelet og dets konklusjoner gjør det stikk motsatte, og bruker den for å dokumentere sine påstander om at panelet jukser og tar feil. Han kan umulig ha lest rapporten eller han prøver bevisst å desinformere om rapportens innhold.

Når det gjelder usikkerheten i klimakunnskapen er rapporten fra Royal Society helt i samsvar med IPCCs egne vurderinger. For det er en selvfølge at det er usikkerhet i klimakunnskapen og at IPCC må vurdere den. Derfor er store deler av rapportene fra Klimapanelet viet usikkerhetsvurderinger på lik linje med omtalen av naturlige klimaendringer, slik Royal Society også understreker i sitatet over.

Som en kuriositet kan nevnes at Ellestad refererer til rapporten til InterAcademy Council når han skriver «Under den kraftigste delen av oppvarmingen mellom 1985 og 1995 ble skydekket redusert slik at solinnstrålingen økte med ca. 9 W per m2.» Det står ingen ting om dette i rapporten. Dessuten er det feil. Nok en kuriositet er at Ellestad gir inntrykk av at IPCC leverte en rapport til klimaforhandlingene i København. Det er også feil. Rapporten han henviser til har ingen ting med Klimapanelet å gjøre. Han påstår at det i denne rapporten konkluderes med at 92 prosent av dagens oppvarming er menneskeskapt og 8 prosent skyldes innstrålt solenergi. Rapporten inneholder ingen slike konklusjoner og Klimapanelet har heller aldri sagt noe tilsvarende. Ellestad er altså kritisk til tall som ikke står i rapporten, og som ikke er utgitt av den organisasjonen han gir inntrykk av at den er utgitt av!

Slike feil er det mange av i Ellestads skriftlige og muntlige framstillinger.

Jeg anbefaler alle spesielt interesserte å lese de to rapportene fra InterAcademy Council6 og Royal Society7fordi de til sammen gir en balansert og uavhengig vurdering av klimakunnskapen og av Klimapanelet.

Så var det hockeykølle-grafen – nok en gang. Ifølge Ellestad er denne grafen «IPCCs tidligere trumfkort, men nåværende traume». Dette er virkelig en av de underligste historiene i kampen om klimakunnskapen. Hockeykølla er ikke noe avgjørende bevis i klimaforskningen. Allikevel har vi sett at klimaskeptikerne og svertekampanjen mot klimaforskningen har rettet sitt hovedskyts mot denne grafen og dens opphavsmenn i mange år, og anklaget den for å være svindel. Og de ser helt bort i fra at det har skjedd en vitenskapelig utvikling siden den ble publisert for 12-13 år siden og brukt i IPCC-rapporten fra 2001. En stor mengde nyere studier bekrefter forløpet av hockeykølla. Jeg skal ikke gå i detalj, men henvise til min tidligere artikkel på Samtidens nettisde2 der jeg dokumenterer Ellestads faktafeil om kurven.

Men Ellestad presenterer nye feil om kurven som må tilbakevises. Han hever at Kongressen i USA nedsatte «..Wegman-komiteen ledet av en av landets beste statistikere» for å granske kurven. Det er også feil. Denne komiteen ble ikke opprettet av Kongressen, men av to kongressmenn på deres eget initiativ. Når Kongressen skal avklare slike spørsmål går de til det amerikanske vitenskapsakademiet. Det er derfor akademiet ble opprettet. Og det gjorde Kongressen også for å få en avklaring på kontroversen. Med andre ord, det er to rapporter.

Wegman-rapporten er stemplet som plagiat. Den ble publisert som artikkel i et vitenskapelig tidsskrift, men ble senere trukket som følge av juks.8 Edward Wegman, betegnet av Ellestad som en av «landets beste statistikere», er en helt vanlig professor ved et helt vanlig universitet i USA. Han er nå under etterforskning av sitt eget universitet som følge av det som har skjedd.8 Wegman-artikkelen er den eneste klima-relaterte vitenskapelige artikkel jeg kjenner til som er trukket tilbake fra et vitenskapelig tidsskrift som følge av juks. Det er et paradoks at den brukes av Ellestad til å dokumentere påstander om at hockeykølle-kurven er jukset med. Det sier en god del om hans dømmekraft.

Granskningen av hockeykølle-grafen som det amerikanske vitenskapsakademiet foretok på oppdrag fra Kongressen9 støttet hovedfunnene i grafen, den stilte spørsmål ved bruk av noen av de statistiske metodene som hadde liten betydning for resultatet, og påpekte at det var for liten oppløselighet i data til å konkludere med at 1990-2000 var det varmeste tiåret på et tusen år slik IPCC 2001 hadde gjort. Senere er det publisert mange studier av forskjellige forskningsgrupper med forskjellige innfallsvinkler som bekrefter forløpet i temperaturutviklingen på den nordlige halvkule de siste tusen år som hockeykølle-grafen påviste for første gang (se for eksempel ref 10 som oppsummerer 12 publiserte hockeykølle-liknende grafer fram til 2006, og ref 11,12, og 13 som eksempler på publiserte studier bare fra det siste året). Meg bekjent er det ingen vitenskapelige studier fra de siste årene som viser noe annet. Dette er en helt ordinær utvikling av et forskningstema og er årsaken til at de aktive forskerne innenfor fagfeltet styrker sin konklusjon om at temperaturen i dag høyst sannsynlig er høyere enn den var i Middelalderen. Ifølge Ellestad er det «… over 200 publikasjoner fra ca. 660 forskere ved 315 forskningsinstitusjoner i over 40 land» som viser at Middelaldertemperaturen er minst like høy som i dag. Jeg tviler sterkt på at han tror på sine egne tall, og ingen av disse publikasjonene er i hvert fall publisert de siste årene i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter.

Ellestad tillegger meg synpunkter jeg ikke har når han skriver:1 «Presteruds hovedtese blir således at IPCC er verdens eneste legitime vitenskapelige forum som kan trekke de nødvendige og riktige vitenskapelige konklusjoner i klimaspørsmål. De fremstilles som tilnærmet feilfrie i fagspørsmål.» Nei, jeg mener ikke det. Panelet består av mennesker og er derfor ikke ufeilbarlige – det er en selvfølge. Panelets rapporter er kun innspill i en pågående faglig debatt – de er ingen endelig dom over hva som er sant/ikke sant i klimaspørsmålet.

Dersom panelet hadde stått alene med sine synspunkter og konklusjoner, eller hadde møtt godt begrunnet faglig motbør fra viktige forskningsmiljøer eller forskningsorganisasjoner, hadde det hatt langt lavere faglig status. Men situasjonen er jo motsatt. Alle viktige forskningsorganisasjoner og -institusjoner som uavhengig har uttalt seg om klimaspørsmålet har trukket de samme konklusjoner som Klimapanelet, eller til og med gått lenger enn panelet. Dette faktum forholder ikke Ellestad seg til.

La meg ta et eksempel. I 2009 skrev 14 amerikanske forskningsorganisasjoner brev til den amerikanske Kongressen. En av disse var verdens største forskningsorganisasjon The American Association for the Advancement of Science (AAAS). Brevet konkluderer med:

“Observations throughout the world make it clear that climate change is occurring, and rigorous scientific research demonstrates that the greenhouse gases emitted by human activities are the primary driver. These conclusions are based on multiple independent lines of evidence, and contrary assertions are inconsistent with an objective assessment of the vast body of peer-reviewed science.”

 

Legg spesielt merke til siste del av siste setning. Det er på dette punktet Ellestad svikter mest. Enhver forsker bør ha en plikt til å vurdere hele det foreliggende forskningsmaterialet. Ellestad ignorerer store deler av det.

Jeg ser både styrker og svakheter ved FNs klimapanel. Det er flere ting jeg kunne tenke meg å endre på, men å anklage panelet for bevisst juks, eller å manipulere data og ikke være vitenskapelige, er så fjernt fra virkeligheten at den typen kritikk faller på sin egen urimelighet og slår tilbake på Ellestad selv. I hvert fall gir den ikke noe grunnlag for en konstruktiv diskusjon om FNs klimapanel.

Faglige feil

Som vanlig er det mange faglige feil i det Ellestad skriver. La meg ta noen få av dem her.

Ifølge Ellestad hevder IPCC at «..det er lufta med mer varme fra drivhusgasser som får isen (havisen) til å smelte» og videre at «IPCC-opposisjonelle hevder at det primært er økningen i innstrømmingen av mer varmt vann fra Golfstrømmen (AMO) og fra Stillehavet (PDO) gjennom Beringstredet som er årsaken». Et slikt motsetningsforhold finnes ikke, og IPCC hevder ikke at det bare er økningen av lufttemperaturen som får isen til å smelte.

Det har vært en sentral del av havisforskningen de siste årene (blant annet i Det internasjonale polaråret (IPY) 2007-2009) å kvantifisere bidraget til smeltingen av is fra oppvarmingen av atmosfæren og bidraget fra oppvarmingen av innstrømmingen av varmere vann til Polhavet (se f.eks. ref 14).  Omfattende og grundige vitenskapelige studier fra de siste par årene konkluderer med at det ikke har strømmet varmere vann inn i Polhavet de siste par tusen år enn det har gjort de siste tiårene.11 Uttalelsen fra Ellestad er ett eksempel på uetterrettelige referanser til den sammenstilte forskningen i FNs klimapanel og den viser også hvorfor debatten han fører ikke er en faglig debatt.

Ellestad skriver videre: «Antarktis er blitt 0.5 C kaldere siste 30 år (satellittmålinger) med økt ismengde. Hvordan kan IPCC forklare det når CO2-mengden har økt like mye der?»

Her er det flere feil. I de siste års vitenskapelige resultater finnes det ingen dokumentasjon på at Antarktis har blitt kaldere de siste 30 årene. Den vitenskapelige diskusjonen går på om temperaturen har vært konstant eller har økt, og de aller fleste forskere heller til at den har økt etter nye publikasjoner de siste årene (for eksempel 15 og 16 som også bruker satellittdata). Ismengden på land er avtagende, mens havisens utbredelse har vist en liten ikke-signifikant økning. Men det er spørsmålsstillingen som viser at Ellestad mangler faglig forståelse. Han synes å tro at alle deler av kloden skal varmes opp fordi CO2-mengden i atmosfæren øker likt over hele kloden. Men slik er det naturligvis ikke. De naturlige variasjonene i vær og klima refordeler varmen på kloden ulikt. Det er som forventet at ulike deler av kloden oppvarmes ulikt. Det hadde ikke vært noe merkelig om enkelte deler av kloden til og med ble avkjølt under en global oppvarming.

Tilsvarende misforståelser og feil ligger bak påstanden om at «middeltemperaturen har flatet ut de siste 15 år selv om CO2-mengden har steget vesentlig mer enn forutsatt.» Det er ingen klimaforskere som har påstått at global temperatur skal øke jevnt med økningen av CO2-nivåene i atmosfæren. I løpet av de siste 40-50 års globale oppvarming har det skjedd minst 4–5 ganger at temperaturen har flatet ut eller endatil blitt redusert over perioder på 8 – 10 år. Grunnen er at det også er andre faktorer enn CO2 som påvirker vær og klima, som for eksempel El Niño/LaNiña (ENSO) – et syklisk værfenomen i Stillehavet som påvirket været over store deler av kloden.

Men er det riktig at den globale temperaturøkningen har stoppet opp de siste 15 årene? Alle de vitenskapelige publikasjonene som har behandlet temperaturdataene de siste par årene konkluderer med at den ikke har gjort det. La meg ta noen eksempler:

Professor Richard Muller ved universitetet Berkley i California har vært en urokråke i den amerikanske klimadebatten. Han har blant annet vært skeptisk til kvaliteten på de globale temperaturmålingene. For et par år siden etablerte han prosjektet Berkley Earth Surface Temperature (BEST) med støtte fra Koch Industries, som har finansiert mye av svertekampanjen mot klimaforskningen i USA. BEST samlet temperaturmålinger fra 4–5 ganger så mange målestasjoner som de etablerte globale temperaturkurvene er baserte på og som de britiske og amerikanske meteorologiske instituttene og NASA har ansvaret for. Høsten 2011 kom resultatene.17 De var fullstendig sammenfallende med de etablerte globale temperaturkurvene. Muller uttalte at det ikke er grunnlag for å si at den globale temperaturøkningen har flatet ut.

Tilsvarende viser en omfattende studie18 fra tidligere i år at det som følge av støyen fra de naturlige klimavariasjonene ikke er mulig å slå fast om trenden i den globale temperaturøkningen har flatet ut basert på mindre enn minst 17 års data. En helt ny studie19 filtrerer bort de naturlige variasjoner i været fra El Niño/La Niña, solaktivitet og vulkanutbrudd for å få fram signalet fra CO2-økningen bedre. Studien viser at det er sterkt sammenfall mellom alle de tre bakkebaserte og de to satellittbaserte globale temperaturkurvene, og at det ikke er grunnlag for å slå fast at den globale temperaturøkningen har flatet ut.

Naturlige klimavariasjoner

Ellestad gjentar sin påstand om at naturlige variasjoner styrer klimaet. Det er ingen uenighet om at naturlige variasjoner har stor betydning for klimaendringer. Klimaet er dynamisk og endrer seg nærmest kontinuerlig både på korte og lange tidsskalaer. Det er sykliske variasjoner i ytre pådriv (som for eksempel sol og drivhusgasser) på klimaet og det er interne sykliske variasjoner i vær og klima med forskjellige perioder på forskjellige deler av kloden som for eksempel El Niño/LaNiña (ENSO) med 5–7 års perioder til Pacific Decadal Oscillation (PDO) og Atlantic Multidecadal Oscillation (AMO) med perioder på flere tiår. Fordi en av klimaforskningens største utfordringer er å skille mellom naturlige og menneskeskapte klimaendringer, tiltrekker de naturlige klimaendringene seg minst like stor interesse som de menneskeskapte hos en klimaforsker.

Ellestad gjør imidlertid iherdige forsøk på å vise at IPCC og klimaforskningen ignorerer de naturlige variasjonene, hvilket er feil. Store deler av rapportene går nettopp på å vurdere naturlige klimavariasjoner. Det er til og med egne kapitler om temaet. På www.samtiden.no1 skriver Ellestad at det er et «..motsetningsforhold mellom IPCCs ensidige vektlegging av drivhusgassers betydning og neglisjering av bidrag fra naturlige globale og regionale variasjoner.» Han har tidligere påstått at IPCC ignorerer ENSO selv om fenomenet er grundig behandlet over mange sider på 30 forskjellige steder i IPCC-rapporten fra 2007. I Samtiden1 har han en lang utgreing av ENSO-fenomenet og hevder at «forskjellen mellom de store utslagene innen ett år kan være ca 1grad Celsius som er betydelig mer enn global temperaturøkning på 0.8 Celsius siste 150 år.» Det er korrekt, men det virker som om han ikke forstår at det har lite med global oppvarming å gjøre fordi de 5–7-årige sykliske variasjonene i ENSO først og fremst dreier seg om været og ikke om klimaet. ENSO er viktig for å forklare hvorfor vi har kalde og varme perioder samtidig som oppvarmingstrenden er klar.

Etter en grundig vurdering av alt foreliggende forskningsmateriale konkluderer de aller fleste klimaforskere med at det ikke er naturlige klimavariasjoner som er hovedårsaken til den oppvarmingen vi har hatt de siste 50 årene. Det er publisert flere hundre vitenskapelige resultater om temaet, og det kommer stadig nye som i stor grad konkluderer med at naturlige klimavariasjoner har bidratt i mindre grad til oppvarmingen de siste 50 årene. Temaet er for omfattende til at det kan redegjøres for i detalj her. For videre lesning henviser jeg til et par interessante nye vitenskapelig artikler som drøfter temaet20,21 grundig.

Feil om CICERO og undertegnede

Selv en så triviell sak som etableringsåret for CICERO klarer Ellestad å bomme på (med to år) og han synes feilaktig å mene at jeg er spesialist på veterinærmedisin når han skriver «…er biolog med spesialitet på rabies hos polarrev». Riktignok skrev jeg to artikler om temaet for 10–20 år siden, men det er neppe nok til å omtales som «spesialist». Til opplysning kan jeg nevne at jeg har min utdannelse i fysiologi med hovedfag på temperaturregulering og energiomsetning hos pattedyr som lever under ekstremt klima, og doktorgrad i arktisk terrestrisk økologi med vekt på variabilitet som blant annet skyldes klimapåvirkning.

Etter 17 år som leder av aktive klimaforskningsmiljøer innenfor så vidt forskjellige temaer som havis, isbreer og atmosfærefysikk til internasjonalt klimasamarbeid, politiske virkemidler for utslippsreduksjoner og tilpasninger til klimaendringer, er jeg muligens langt mer en generalist enn en spesialist. I hvert fall har det vært uhyre lærerikt å jobbe sammen med forskjellige typer klimaforskere. Jeg kan anbefale Ellestad et opphold ved et aktivt klimaforskningsmiljø. Og jeg kan anbefale han å delta på nasjonale og internasjonale forskningskonferanser. Det er lærerikt. Det er ikke tilstrekkelig å lese et selektivt utvalg av forskningspublikasjoner og gå på møter i regi av Klimarealistene for å holde seg oppdatert.

Ifølge Ellestad skal jeg ha omtalt russiske forskere som «spinnville og gale» til Nettavisen. Det er også galt. Det er riktig at jeg ble sitert slik for mange år siden, men jeg har aldri sagt eller ment det. Derfor er sitatet dementert både skriftlig og muntlig mange ganger, men jeg ser at det lever sitt eget liv i den bloggosfæren og forestillingsverdenen Ellestad forholder seg til. Selvfølgelig er Ellestad godt kjent med at jeg ikke vedkjenner meg sitatet. Sitatet er urimelig. Jeg har russiske forskerkolleger som jeg har stor respekt for og nærmest betrakter som venner. For tiden skriver jeg et kapitel i den neste IPCC-rapporten som ledes av en russisk forsker. Jeg ville aldri funnet på å generalisere på den måten, til det har jeg alt for stor respekt for russiske forskere.

Motiver

Ellestad forsøker å spekulere i motivene for mitt klimaengasjement, men det er så uklart skrevet at det er vanskelig å forstå hva han mener. Jeg kjenner ikke til hans motiver for å gå ut som han gjør, men det er påfallende at omtrent alle klisjeene og mytene han benytter hyppig i sin retorikk som «hockeykølla», «Climategate», Wegmankomiteen, The Oregon Petition (underskrift mot klimaproblemet av påståtte 31 000 forskere), de feilaktige påstandene om endringer av 1996-rapporten av IPCCs «ledertroika», anklagene om at IPCCs formann skor seg økonomisk på klimasaken og mange fler, har sitt opphav i den systematiske svertekampanjen som pågår med det klare formål å diskreditere klimaforskningen og klimaforskere.

Ellestad refererer til rapporten fra NIPCC1 («Nongovernmental International Panel on Climate Change) som en autoritativt faglig motvekt til IPCC-rapportene. NIPCC blir ikke tatt på alvor i forskningskretser og det meste av rapportens innhold er tilbakevist. Bak NIPCC står The Heartland Institute som også arrangerer årlige alternative klimakonferanser med få deltakende klimaforskere som Ellestad refererer hyppig til. The Heartland Institute arbeider for ekstrem markedsliberalisme og har derfor et klart politisk formål. De har fått det for seg at klimaproblemet er konstruert av venstresiden og miljøaktivister for å fremme mer «big government» og skattlegging, noe det heller ikke legges skjul på i retorikken.22, 23 Det ledende vitenskapelige tidsskriftet Nature omtaler det som foregår i regi av instituttet som «absurd».23

Det minner om noe tilsvarende når Ellestad til stadighet formulerer seg slik at det kan virke som om han mener at både jeg og «myndighetene» nærmest skulle ønske oss et klimaproblem. For eksempel skriver han i1 etter å ha påstått at IPCC mister troverdighet at «for norske myndigheter og Prestrud er dette kritisk når det skal utarbeides en nasjonal klimaplan og reforhandles en Kyoto-avtale». Men hvorfor i all verden mener Ellestad at jeg og «myndighetene» skulle ønske oss et klimaproblem og en Kyoto-avtale? Det hadde da vært særdeles bra for verden om den kunne bruke de lett tilgjengelige energireservene i olje, kull og gass uten at det skapte miljøproblemer.  Jeg har ikke møtt en eneste politiker som etterspør klimaproblemet og som gjerne vil ha mer av det. Snarere tvert i mot. Jeg finner tanken absurd.

Ellestad har som nevnt påstått at IPCC og klimaproblemet er en konspirasjon mellom miljøaktivister og miljøforskere. Og vi ser at han aktivt henviser til amerikanske tenketanker som Heartland Institute og bruker deres retorikk, samtidig som FN organisasjonen IPCC er hovedskyteskive.  Da er det nærliggende å stille spørsmål om ikke også han tror at motivene til klimaforskerne og «myndighetene» er å bruke et konstruert klimaproblem for å innføre mer kontroll og større offentlig regulering, og at det er en av de politisk motiverte drivkreftene hans for å kjøre så sterkt ut som han gjør mot klimaforskningen.

Ellestad beklager seg over at jeg ikke vil diskutere fag. Joda, jeg elsker å diskutere fag. I det ligger det også at jeg er åpen for motforestillinger og godt funderte faglige motargumenter. Og jeg synes det er uhyre interessant når fag grenser mot politikk – på godt og vondt. Men diskusjonene med Ellestad er ingen faglig debatt. Det er spill for galleriet når Ellestad gir inntrykk av å ville diskutere fag samtidig som han gjentatte ganger beskylder sine meningsmotstandere for juks, er uetterrettelig i sin omtale av klimaforskningen, og, skal vi ta ham på alvor, ikke har forstått elementære sider ved klimafaget.

Skal Ellestad bli tatt på alvor og oppfattes som deltaker i en faglig debatt om klimaspørsmålet må han:

  1. Slutte å stemple Klimapanelet og klimaforskere som juksemakere og påstå at de ikke driver vitenskap
  2. Være etterrettelig i sin omtale av klimaforskningen. Det innebærer blant annet at han må holde seg til fakta og unnlate å konstruere funn og påstander som ikke eksisterer
  3. Slutte å ignorere bunkevis med solide forskningsresultater samtidig som enkeltresultater med åpenbar tvilsom vitenskapelig verdig plukkes ut og framheves

Ellestad benekter at vi har menneskeskapte klimaendringer. Hans argumenter og dokumentasjon for dette synet er lite annet enn udokumenterte  beskyldninger om svindel med data, faktafeil og faglige feil. Folk flest og ikke minst media bør innse at Ellestad har lite faglig å fare med, og at han overhodet ikke representerer den faglige og kritiske debatten om klimaspørsmålet som foregår på forskningsarenaene.

Litteraturliste

1 Ellestad, O-H. 2011. Naturlige variasjoner styrer klimaet. www.samtiden.no

2 Prestrud, P. 2011. Klimaskeptikere uten skepsis. Når fakta og solid forskningsbasert kunnskap ikke teller. www.samtiden.no

3 Prestrud, P. 2011. Forskningsetisk tvilsom klimadebatt. Kronikk i Aftenposten 20.09.11.

4 Oversikt over alle granskningene av Climategate med lenker til granskningene: http://www.skepticalscience.com/Climategate-CRU-emails-hacked.htm

5 Ryhaug, M and Skjølsvold, T.M.  2010. The Global Warming of Climate Science: Climategate and the Construction of Scientific Facts. International Studies in the Philosophy of Science 24.

6 InterAcademy Council 2010. Climate Change Assessments. Review of the Processes and Procedures of the IPCC http://reviewipcc.interacademycouncil.net/report.html

7 The Royal Society 2010. Climate change: a summary of the science. http://royalsociety.org/policy/publications/2010/climate-change-summary-science/

8 Editorial 2011. Copy and paste. Nature 473. 473http://www.nature.com/nature/journal/v473/n7348/full/473419b.html

9 Committee on Surface Temperature Reconstructions for the Last 2,000 Years. Natpional Research Council (2006). Surface temperature reconstructions for the last 2, 000 years. Washington, D.C: National Academies Press

10 Mann, M. et al. 2008. Proxy-based reconstructions of hemispheric and global surface temperature variations over the past two millennia. Proceedings of the National Academy of Sciences 105:13252-13257.

11 Spielhagen, R.F. et al. 2011. Enhanced modern heat transfer to the Arctic by warm Atlantic water. Science 331: 450-453.

12 Büntgen, U. et al. 2011. 2500 Years of European climate variability and human susceptibility. Science 331: 578-582.

13 Ljungquist, F.C. 2010. A new reconstruction of temperature variability in the extra-tropical northern hemisphere during the last two millennia. Geografiska Annaler: Series A: 339-351.

14 Polyakov et al. 2011. Recent changes of arctic multiyear sea-ice coverage  and the likely
causes. Bulletin of the American Meteorological Society 92.

15 Steig, E.J. et al. 2009. Warming of the Antarctic ice-sheet surface since the 1957 International Geophysical Year. Nature 457.

16 O’Donnell, R et al. 2011. Improved Methods for PCA-Based Reconstructions: Case Study Using the Steig et al. (2009) Antarctic Temperature Reconstruction. Journal of Climate 24.

17 Muller, R. et al. 2012. Decadal Variations in the Global atmospheric Land Temperatures.

http://berkeleyearth.org/available-resources/. (under publisering)

18 Santer, B. et al. 2011. Separating signal and noise in atmospheric temperature changes: The importance of timescale. Journal of Geophysical Research 116.

19 Foster, G. and Rahmstorf, S. 2011. Global temperature evolution 1979-2010. Environmental Research Letters 6.

20 Huber, M. and Knutti, R. 2011. Anthropogenic and natural warming inferred from changes in Earth’s energy balance. Nature Geoscience 5.

21 Swanson, K.L. et al. 2009. Long-term natural variability and 20th century climate change. Proceedings of the National Academy of Sciences 106: 1620-1630.

22 Leder i det vitenskapelige tidsskriftet Nature 2011. http://www.nature.com/nature/journal/v475/n7357/full/475423b.html

23 The sceptic meets his match 2011. Nature 475. http://www.nature.com/news/2011/110727/pdf/475440a.pdf

 

 

 

 

 

 

 

 

 







Samtiden