Når Phuket gir Lørenskog konkurranse: Global helseturisme blir milliardmarked

India vil ikke nøye seg med å være verdens kontor. Innen 2012 vil landet også være verdens sykehus. I konkurranse med Thailand, Sør-Afrika og flere andre land har India startet målrettet markedsføring av helsetjenester i Vesten. De frister med høy kvalitet og lav pris. Målgruppene er både nasjonale helsemyndigheter, forsikringsselskaper og privatpersoner.

Helse- og sykehustjenester har hittil vært lite konkurranseutsatt. Men nå spinnes et finmasket nett av helsetjenester og pasientturister på tvers av landegrenser og kontinenter. Utviklingen er i ferd med å utfordre og forandre spillereglene for sykehusene og helsemyndighetene verden over – også i Norge.

Et globalisert helsemarked fører til utstrakt sammenlikning av priser og kvalitet på helsetjenester. Dermed vil nasjonale forskjeller bli eksponert, og vi vil få mer transparent prissetting av tjenester og fastsettelse av lønninger. Også norske sykehus må forberede seg på gransking av pris og kvalitet på tjenestene de leverer.

Strategiske allianser inngås nå på tvers av landegrenser, mellom helsevesen og helsetilbydere, helsemyndigheter og sykehus, sykehus og pasientorganisasjoner, forsikringsselskaper og reiseselskaper. Nylig ble de norske Omnia AS og Axess Spesialistklinikk kjøpt opp av det svenske selskapet Aleris. De største private tilbyderne av helsetjenester i Norge er dermed eid av svenske konserner.

Mandag Morgen har i forbindelse med arbeidet i tankesmien Visjon helse 2015 (se tekstboks) sett på utviklingen av det internasjonale helsemarkedet. Analysen viser at markedet kommer som følge av høye priser på helsetjenester i Vesten og en etterspørsel det er umulig for vestlige land å dekke. Det globaliserte helsemarkedet karakteriseres ved:

• Helseturisme i vekst: Velstående, syke mennesker i Europa, USA og Midtøsten er i ferd med å bli et milliardmarked for en rekke land i Asia og Øst-Europa. Helseturisme utpekes som den nye vekstbransjen i India etter IT-sektoren.

• Sykehuskjeder, strategiske oppkjøp og allianser: Thailand og India etablerer franchisebaserte sykehuskjeder og inngår strategiske samarbeidsavtaler med amerikanske universitetssykehus, forsikringsselskaper og mektige pasientorganisasjoner.

• Fremmer internasjonal benchmarking: Pris og kvalitet på helsetjenestene er det viktigste grunnlaget for å velge hvor man vil behandles. Fremveksten av et globalt helsemarked synliggjør forskjeller i pris og kvalitet på tvers av landegrenser og gjør det vanskeligere å forsvare nasjonal særprising av behandlinger.

Helseturisme i stor stil

I november åpnet det thailandske sykehuset Bangkok Phuket Hospital et mottak i Stockholm. Her treffer potensielle svenske helseturister en sykepleier, og deretter går turen til operasjon i Phuket for egen regning. Flere andre thailandske sykehus planlegger å etablere mottak i Stockholm.

Svensk helsevesen planlegger å åpne et rehabiliteringssenter for rusmisbrukere i Latvia, og en polsk tannlegeklinikk åpnet nylig i Stockholm – alt til langt lavere priser enn det svenske virksomheter har operert med. Thailandske sykehus har også vært i kontakt med norske aktører i den hensikt å få rekruttert norske pasienter til Thailand.

Både nasjonale helsemyndigheter som britiske National Health Service, forsikringsselskaper og privatpersoner er kunder på helsemarkedet. Lavkostland som Thailand og India fremmer et privat marked der enkeltpersoner er kunder. De er ikke lenger avhengige av at sykekasser eller forsikringer finansierer behandlingen. Prisene i de asiatiske landene er såpass overkommelige at mange privatpersoner kan finansiere operasjonen selv uten å være avhengig av aksept og støtte fra hjemlige sykekasser eller forsikringsselskaper, viser Mandag Morgens kartlegging (se figur).

Thailands helseturistnæring omsatte for ca 500 millioner dollar i 2005 og behandlet rundt 600.000 utenlandske pasienter Helseturismen til India vokser nå med 30 prosent årlig, og utdanningssystemet pøser ut mellom 20.000 og 30.000 leger og sykepleiere hvert år for å ha nok kvalifisert personell i årene fremover.

Konsulentselskapet McKinsey har gjennom rapporten India Vision 2020 lagt mye av strategien bak landets storstilte satsing. India omsetter i dag for 333 millioner dollar innen helseturisme, og McKinsey har estimert en omsetning på 2,2 milliarder dollar i 2012. Ambisjonen er at det skal gjøre India til klar verdensleder i dette markedet. De mest etterspurte behandlingene i India er nå hjerteoperasjoner, ortopedisk kirurgi og ulike typer organtransplantasjoner.

Regjeringen starter i disse dager en ny kampanje rettet mot Vesten for å markedsføre India som destinasjon for helseturister. Indiske sykehuskjeder inngår avtaler med reisebyråer, og retter seg spesielt mot de 50 millioner amerikanere som ikke har helseforsikring og ikke har råd til behandling i hjemlandet. Generelt ligger prisnivået i India og Thailand på en tidel av det amerikanske, viser beregninger fra McKinsey. I tillegg retter inderne seg mot kanadiere som har lange ventelister, briter med indisk avstamning som det er noen millioner av, og briter generelt som er lei av kø i det britiske helsevesenet.

De indiske og thailandske sykehuskjedene arbeider bevisst med kvalitetssikring for å bli del av «det gode selskap» i Vesten. Wockhardt Hospital i Mumbai og The Apollo Group har fått Joint Commission International-akkreditering (JCI), som setter sykehuset i klasse med de beste i USA og Europa. Kjedene inngår også samarbeid med de mest anerkjente universitetssykehusene og forskningsinstituttene, som Harvard Medicine School og Johns Hopkins Medicine.

Helseregioner uten internasjonal strategi

Foreløpig er utfordringene knyttet til internasjonal helseturisme temmelig nye for norske aktører. Ingen av de fem helseregionene nevner internasjonalisering, helseturisme eller global konkurranse med ett ord i sine strategiplaner for årene fremover – selv ikke Helse Øst, som har formulert sin strategiske plan frem mot 2025.

Mandag Morgen har snakket med ulike aktører i helsetjenesten om hvordan de tror internasjonaliseringen av helsemarkedet vil påvirke norsk helsetjeneste. «Jeg antar at skandinaver er blant det største segmentet innen helseturisme, selv om vi ikke har noen eksakte anslag for omfanget,» sier Marit P. Vaagen, partner i McKinsey og leder for selskapets helsegruppe i Skandinavia.

Andre tror ikke det vil bli en stor strøm av norske pasienter som drar til utlandet for behandling. Just Ebbesen, sjefslege ved Omnia AS, viser til at av et samlet helsemarked på 600.000 pasienter behandles bare anslagsvis 20.000 i utlandet. «Noe annet blir det hvis det offentlige velger å kjøpe tjenester i utlandet i stedet for å etablere tjenester selv. I en slik situasjon vil helseturisme kunne ta av,» sier Ebbesen.

Vidar Arnulf, medisinsk direktør i Vertikal Helseassistanse AS som er største private bestiller av helsetjenester i Norge, vurderer i økende grad å bruke utenlandske sykehus, primært i Nord-Europa og dels i USA. Han mener profesjonelle bestillere av helsetjenester som forsikringsselskaper og nasjonale myndigheter vil drive frem et internasjonalt helsemarked og sette standarder for kvalitet.

Helseekspertene ser for seg et nordisk og nord-europeisk helsemarked som blir mer integrert. «Vi vil se på Norden som ett helsemarked, og noen typer operasjoner vil bli utført et sted i Sverige, andre typer kanskje et sted i Norge eller Danmark,» mener Bjørn Hesthamar, partner og leder for helsegruppen i PriceWaterhouseCoopers (PwC). Strategi- og markedsdirektør Stein Vaaler ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF understreker at vi har kjøpt enkeltoperasjoner i andre land i mange år, men tror det norske kjøpet av operasjoner i utlandet vil være begrenset til bestemte spesialiserte operasjoner.

Kan Norge konkurrere?

Stein Vaaler mener det er fullt mulig for Norge å drive helseturisme motsatt vei, ved at utenlandske pasienter kommer hit. Ifølge Vaaler er kapasiteten ved sykehusene blitt bedre, og det norske helsevesenet er i stand til stort sett å ivareta egen befolknings behov. «Helse har et potensial som norsk eksportartikkel på linje med olje, gass og fisk,» sier han til Mandag Morgen. «I dag har vi overkapasitet på planlagte hjerteoperasjoner. I tillegg er legetilstrømningen god og vi har en av verdens beste legedekninger fra før. Alt dette gjør at det vil være mulig for oss å tilby hjertebehandling til andre, for eksempel russere eller andre av våre naboer,» mener Vaaler.

Også Ebbesen mener at Norge er konkurransedyktig på enkelte spesialiserte behandlinger. Norske sykehus kan nok ikke konkurrere om de private helseturistene som vil ha lave priser og en eksotisk luksusferie. Salg av enkelte tjenester og behandlinger der vi er konkurransedyktige på pris og kvalitet til helsemyndigheter, forsikringsselskaper og sykehus i europeiske land er mer nærliggende. Men selv i dette markedet har norske sykehus minst tre store utfordringer de må takle først:

• Konkurransedyktige priser: Mandag Morgens oversikt over prisnivået viser at vi har et relativt høyt prisnivå på behandlinger på grunn av et høyt lønnsnivå. Likevel tyder prissammenligninger som vi har sett mellom Norge og USA at vi ligger betydelig under det amerikanske prisnivået.

• Mangler dokumentert kvalitet: Det norske systemet med kvalitetsindikatorer for sykehusene er puslete sammenlignet med internasjonale kvalitetssystemer (se Ukebrevet nr 12, 2004). Sykehusene er i beste fall ISO-standardisert, men det er langt igjen til f.eks JCI-akkreditering som setter dem i klasse med de beste sykehusene i USA og Europa. «Det er en myte at det norske helsevesenet er mye bedre enn i utlandet,» sier Are Helseth, viseadministrerende direktør i Helse Øst RHF. I forbindelse med utenlandsmilliarden der Norge skulle kjøpe sykehustjenester i andre land ble det gjennomført undersøkelser av utstyr og kompetanse i svært mange land. «Undersøkelsene viste at de fleste europeiske land har minst like god standard på sykehusene som Norge, av og til bedre,» ifølge Helseth.

• Dårlige på markedsføring: Sykehusene er ikke vant til å konkurrere om pasienter og har ikke kompetanse på markedsføring. Det er tydelig å se når man sammenligner hjemmesidene til norske sykehus med tyske og asiatiske. Vi markedsfører heller ikke behandlinger der norske sykehus er konkurransedyktige på pris.

Tekstboks

Visjon helse 2015

Tankesmien «Visjon helse 2015» ble etablert høsten 2005. Mandag Morgen og Norsk sykehus- og helsetjenesteforening (NSH) er initiativtakere. Tankesmien skal bidra både med inspirasjon og nytenkning i forhold til de grunnleggende problemstillingene og veivalgene som helsevesenet og aktører i helsemarkedet står overfor. Den skal også bidra til å sette de viktige sakene for helsetjenesten på den offentlige dagsordenen. Inspirert av tankesmien omtalte Mandag Morgen kompetansemangel i eldreomsorgen i Ukebrevet nr. 37 og 38, 2005.