Miljøbedrifter skriker etter offentlig drahjelp

Norske miljøteknologibedrifters fremtid er avhengig av strenge miljøreguleringer og en grønnere, offentlig innkjøpspolitikk. Det er offentlige myndigheter som er hjertepumpen som driver norsk miljøteknologi. Og det er her det politiske adrenalinet må settes inn hvis norsk miljøteknologindustri skal vokse seg stor og fet i årene som kommer.

Det fremgår av en ny rapport fra analyseselskapet Menon Business economics. Rapporten ser på hvordan bedriftene selv opplever utfordringene og mulighetene i årene fremover. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse og intervjuer med en rekke norske miljøteknologibedrifter.

Miljøteknologi er et satsingsområde for regjeringen, og nå jobber et regjeringsoppnevnt råd med å legge grunnlaget for en ny, nasjonal strategi for miljøteknologi. Den første rapporten kommer 10.juni. Den endelige strategien presenteres til høsten. Målet er at næringslivet skal levere flere miljøvennlige løsninger. Det skal skapes nye miljøteknologibedrifter, men også tradisjonelle industribedrifter skal omstilles til miljøteknologibedrifter.

– ­­Det største problemet i dag er den offentlig innkjøpspolitikken. Offentlige innkjøpere har et lite reflektert forhold til å kjøpe inn miljøteknologi. Mange offentlige innkjøpere mangler rett og slett kunnskap om hva de skal kjøpe, sier forskningssjef i Menon Business economics, Leo A. Grünfeld. Skal det skapes flere norske grønne jobber, må det offentlige kort og greit tenke miljø først på sine offentlige shoppingturer.

Staten og kommunene er en sentral og viktig kunde gjennom offentlige innkjøp. Hele 250 milliarder kroner brukes til offentlige innkjøp hvert år. I Norge står offentlig sektor for godt over 40 prosent av BNP, og styrer gjennom offentlige budsjetter et stort antall prosjekter som involverer miljøvurderinger.

Men statens lange arm stopper ikke der. Et annet problem er at det for mange teknologiers del ikke finnes et naturlig privat marked. Det er offentlige miljøreguleringer som skaper etterspørsel etter miljøprodukter, og dermed også et marked for slike miljøteknologiprodukter og tjenester.

Statssekretær Rikke Lind (Ap) i Nærings- og handelsdepartementet sier til Mandag Morgen at offentlig innkjøpspolitikk og reguleringer er sentrale temaer i den nye strategien for miljøteknologi, men hun vil ikke si noe mer konkret før den er klar til høsten.

– Vi ser at offentlige myndigheter kan gjøre mye for å øke etterspørselen etter miljøteknologi gjennom reguleringer, sier Lind og peker på regelverket om el-biler og ballastvann i skipsfarten som eksempler derNorge er langt fremme.

Strenge miljøreguleringer, og ikke minst håndheving av regelverk, er helt avgjørende for at for eksempel administrerende direktør Tom Berntsen og hans folk i Renor skal lykkes med sitt forretningskonsept: Forandre farlig avfall til et CO2-redusert brenselprodukt som erstatter kull i sementindustrien. Nye miljøregler gjør at stadig nye produkter blir definert som farlig avfall. Renor har økt produksjon mye på bare få år. I 2003 leverte de 12.000 tonn alternativt brensel til Norcem, mens de i 2008 leverte 40.000 tonn.

– Men Norge og EU må håndheve dagens regelverk for farlig avfall bedre. Det er et stort problem at farlig avfall sendes til utviklingsland, uten at noen vet hva som skjer med avfallet, sier han, og legger til at det også er et problem at andre deler av gjenvinningsindustrien, blant annet i Norge, sender ting til de samme landene for manuell sortering utført av barnearbeidere – i stedet for å bruke godt utviklet teknologi til å gjøre jobben.

– Det er en måte å flytte problemet på som er helt forkastelig, sier Berntsen. Han mener norske myndigheter er blitt flinkere til å håndheve regelverket og at kontrollene er bedre og hyppigere enn før. Men det er fortsatt ikke godt nok.

På grunn av de store miljø- og klimautfordringene verden står foran i årene som kommer, vil behovet for miljøteknologi øke kraftig. Derfor er selvsagt ikke Norge alene om drømmen om å bli et såkalt foregangsland for miljøteknologi. Både Sverige, Finland, Danmark og en rekke andre land har tatt mål av seg å bli «verdensledende» eller «foregangsland» innen clean tech eller miljøteknologi. Det å kunne redusere miljø- og klimaskadene samtidig som man tjener gode penger på det, fremstår som en uimotståelig kombinasjon for de fleste land.

*Kunnskapsmangel hindrer grønn, statlig shopping: Offentlige innkjøpere mangler kunnskap og økonomiske incentiver til å prioritere miljø i innkjøpspolitikken.

*Fra ord til handling: Det nytter ikke med strengt regelverk, hvis det ikke gjennomføres og håndheves.

*Vinnerne opererer mellom næringer: Fremtidens vinnere i norsk miljøteknologi opererer i grenselandet mellom tunge næringsklynger i Norge.

Mangler grønn kunnskap

Miljøteknologi eller clean tech blir av mange eksperter utpekt som morgendagens vinnerbransjer. Det gikk ikke minst frem i Mandag Morgens temanummer om det nye Norge (se Ukebrevet nr. 15, 2009), der både norske konsernsjefer, økonomer og investorer pekte på grønn teknologi som den store vinnerhesten etter at finanskrisen har ebbet ut.

Hvis norsk miljøteknologi skal bli den vinnerhesten mange håper på, er det flere brikker som må falle på plass. Den offentlige etterspørselen er et helt sentralt marked, og det er bare offentlige etater som kan tvinges til å kjøpe inn mer enn de gjør i dag.

Bedriftene mener problemet er at offentlig sektor mangler kunnskap for å kjøpe inn miljøteknologi. Det lave kunnskapsnivået skyldes at det er mange ulike offentlige aktører som har ansvaret for disse innkjøpene. Aktørene er ofte små kommuner, og det er få ressurspersoner som gjør innkjøpene.

Resultatet er at miljøhensynet havner nederst i skuffen, og innkjøperne velger den billigste løsningen, som ofte ikke er den mest miljøvennlige. Dette skjer til tross for at man på lengre sikt vil spare penger på en grønnere innkjøpsstrategi.

Grünfeld påpeker at etterspørselen etter norsk miljøteknologi ganske enkelt kan stimuleres gjennom en bedre offentlig innkjøpspolitikk. – Det er enkelt, effektivt og det vil ikke bety store ekstra kostnader for offentlig sektor. I tillegg blir offentlige virksomheter mer miljøvennlige.

– Vi har snakket om grønne innkjøp i 20 år, uten at det har skjedd noe særlig, sier rådgiver Tor Petter Johnsen i Norges Forskningsråd. Han etterlyser økonomiske incentiver, slik at innkjøperne vil gjøre miljøvennlig valg. Sverige har kommet mye lenger på dette området enn Norge. De har strammere styring, og de har et regelverk som motiverer til å gjøre den type innkjøp.

Må håndheve reglene

65 prosent av de spurte bedriftene sier at lovgivning er en viktig drivkraft for teknologiutvikling og salg. Det private markedet for miljøteknologi er avhengig av offentlige reguleringer som gjør at flere bedrifter må kjøpe mer miljøteknologi. Desto flere produkter myndighetene definerer som farlig avfall, desto flere råvarer blir tilgjengelig for Tom Berntsen og hans folk i bedriften Renor til å produsere nye miljøvennlig brenselsprodukter. Nye typer farlig avfall som skal gjenvinnes fører også til at Renor må utvikle ny teknologi. Det er ofte en utfordring, for denne typen teknologi er ikke hyllevare. Når Renor investerer i teknologi som gir miljømessig gevinst, så øker også kostnadene.

– Vi kan bruke mye penger på å utvikle teknologi som er best for miljøet. Men det er ikke den billigste løsningen. Da kan noen bedrifter bli fristet til å finne andre «smarte løsninger» på sitt avfallsproblem, sier han.

Bedriftene er tydelige på at skal norsk miljøteknologi bli verdensledende, må også det norske regelverket være verdensledende. Et godt eksempel er de omfattende ordningene med returordninger for emballasje og Tomras suksess.

Administrerende direktør Thor Sverre Minnesjord i Green Business Norway, som er en interesseorganisasjonen for bedrifter innen miljøteknologi og fornybar energiteknologi, påpeker at det ikke bare er selve regelverket som er viktig, men også gjennomføringen og håndhevingen av reglene. – Det er mange eksempler på ambisiøse regelverk som aldri er blitt gjennomført eller håndhevet. Det har vært mye ord og visjoner. Nå er det på tide å handle.

Bedriftene mener også at det er mangel på ambisjoner i miljøpolitikken. Flere miljøer, som for eksempel avfallshåndtering og miljøovervåkning, er frustrert på grunn av myndighetenes bruk av midlertidige tillatelser.

Kapitalmangel hindrer vekst

Et annet problem er mangelen på kapital. Bedriftene opplever at det er vanskelig å få tak i kapital til å realisere store prosjekter i kommersialiseringsfasen. De får penger i en tidlig fase, men pengesekken snøres igjen når prosjektene skal rulles ut. Bedriftene sier at det offentlige virkemiddelapparatet svikter i bedriftenes tidlige kommersialiseringsfase. Nettopp på grunn av at dette markedet ikke er egendrevet, men trenger offentlige reguleringer for å skape privat etterspørsel, gjør det ekstra tungt å kommersialisere, mener Grünfeld.

Minnesjord i Green Business Norway sier det er mye satsing på miljøteknologiforskning i Norge, men for lite oppmerksomhet rundt det å kommersialisere, industrialisere og internasjonalisere denne teknologien.

– Norske miljøteknologibedrifter trenger kapital, både på egenkapitalsiden, men også i form av virkemidler som støtter opp under bedriftenes satsing i eksportmarkedet. Dette er langsiktig arbeid som tar tid.

Miljøteknologibedriftene møter nemlig fort taket i det lille, norske hjemmemarkedet. Over 80 prosent av bedriftene i undersøkelsen oppgir at de står overfor et internasjonalt marked. Når bedriftene skal ut på eksportmarkedet må de konkurrere med utenlandske selskaper som er betydelig større.

– Men vi kan delvis kompensere for dette ved å samarbeide «intelligent», sier Minnesjord, og legger til at disse bedriftene ofte går mot de samme internasjonale markedene og kundene. Han understreker at norske myndigheter bør og kan spille en betydelig større rolle enn de gjør i dag for å koordinere og støtte et slikt samarbeid mellom bedriftene som skal ut i eksportmarkedet. Selv har Green Business Norway flere medlemsbedrifter som hevder seg i et internasjonalt marked, som for eksempel Tomra Systems, TiTech og Cambi Yara Industrial.

Fremtidens vinnere

Norske miljøteknologibedrifter er imidlertid stort sett mygger i den store internasjonale sammenhengen. Men på noen få områder er Norge internasjonalt store, som innen solceller, avfallshåndtering og materialteknologi. De fleste norske miljøteknologibedrifter har utviklet seg i tilknytning til de store næringsklyngene, som sjøfart, olje og gass, sjømat og metaller.

Eksperter mener det er lite å lære av andre land for utvikle norsk miljøteknologi. – Det finnes ikke noe magisk trylleformular som vi kan hente fra andre land, sier Tor Petter Johnsen.

– I Norge må vi se på hvilke forutsetninger vi har, og på hvilke områder vi har kunnskap. Hvordan kan vi best mulig bruke den kunnskapen som finnes i Norge? Det er kunnskapen som er viktig. Det blåser mye i Norge, men det gjør det også andre steder.

Redaksjonen Mandag Morgen

Stig Nøra

stig@mandagmorgen.no