Frykten for Taliban i Pakistan er overdrevet

For første gang har Taliban etablert territoriell kontroll utenfor stammeområder i Pakistan der statens myndighet er begrenset (se kart). Internasjonale medier har meldt om at Pakistan er nær kollaps og USAs utenriksminister Hillary Clinton har uttalt at ”nedbrytingen av sikkerheten i Pakistan representerer en dødelig trussel mot vårt lands og hele verdens sikkerhet og trygghet”.

Etter kraftig press fra USA slår militære styrker i Pakistan nå hardt tilbake mot militante islamister i den nordvestlige deler av landet. Det er ingen tvil om at situasjonen er alvorlig. Rundt 1,5 millioner mennesker er drevet på flukt, og mange frykter et nytt militærkupp.

Men konflikter med militante islamister er ikke noe nytt for Pakistan. Nyheten i det som skjer nå er derfor betydelig overdramatisert, mener forsker og påtroppende leder ved Institutt for fredsforskning (PRIO) Kristian Berg Harpviken.

– Det vi ser nå har vi sett lenge. Jeg syns dramatikken ved å fremstille dagens situasjon som et vendepunkt, er helt ute av proporsjoner, sier Harpviken.

Han får støtte fra professor Arild E. Ruud, ekspert på Sør-Asia ved Universitetet i Oslo. – Jeg tror trusselen Taliban utgjør i Pakistan er overdrevet. De er relativt små og marginale, selv om de er voldelige. De har overtatt deler av landet, men det er snakk om perifere områder, selv om de ikke ligger så langt fra hovedstaden, sier Ruud

Militante islamister har dessuten liten oppslutning i befolkningen. Under valget i Pakistan fikk de islamistiske partiene knappe 10 prosent av stemmene.

– Pakistan skjelver ikke som samfunn. Men de kan kanskje skjelve litt som stat, fordi staten i utgangspunktet har svak legitimitet, sier Ruud.

*Hæren motvillig: Den pakistanske hæren er skapt for å kjempe mot India, og den interne trusselen er ikke blitt tatt alvorlig. Pakistan har hevdet at militær seier er vanskelig, fordi krigføring vender folket mot dem.

*Press fra USA: USA øver press på Pakistan for at de skal ta et oppgjør med militante islamister. USA finansierer militæret i Pakistan, og har truet med å stille strengere betingelser.

*Forskere er uenige: Politiske eksperter er uenige om hvor nær Pakistan er kollaps, og hvor farlig det er at Taliban reiser seg i deler av landet. Mandag Morgens kilder mener imidlertid at Taliban er langt fra å kunne ta makten i landet.

Mistet kontroll

Inntil nylig opererte Taliban først og fremst i stammeområder der de utfordret det tradisjonelle religiøse lederskapet. Disse områdene har hatt en stor grad av selvstyre.

I Swat-dalen, der hæren nå kjemper mot Taliban, er det annerledes: Det er snakk om ressursrike jordbrukssamfunn der Taliban har utfordret de store landeierne.

For å forstå hvordan Taliban er blitt sterke nok til å ta kontroll over nye områder er det nødvendig å ta et skritt tilbake i historien: - Det vi ikke klarer å ta inn over oss i vår del av verden er forholdet den pakistanske staten har til sine egne militante grupperinger. For Pakistan har det bare vært snakk om én overordnet sikkerhetstrussel, og det er India, sier Harpviken.

India har åtte ganger så mange innbyggere som Pakistan, et stort atomvåpenarsenal, og de to landene har hatt flere væpnede konflikter.

Pakistan ble opprettet da de løsrev seg fra India – i et oppbrudd som grenset til folkemord, med 1,5 millioner drepte. – Dette sitter dypt i folkesjelen i Pakistan. Når man snakker om utenrikspolitikk snakker man alltid med referanse til India. Ideen har vært at dersom det kom et angrep fra India ville Afghanistan gi strategisk dybde, og bli brukt til å regruppere og slå tilbake, sier Harpviken.

Da Taliban hadde makten i Afghanistan ble de av Pakistan oppfattet som et vennligsinnet regime. Etter USAs invasjon av Afghanistan i 2001 opplever mange at Pakistan har mistet all innflytelse og at India er kommet inn som en vesentlig aktør både når det gjelder bistand og politikk i Afghanistan.

– Det gjør pakistanerne enda mer engstelige. De føler de er skviset ut av det Afghanske politiske landskapet, og for å beholde innflytelse har Pakistan ønsket å støtte opp om enkelte opprørsgrupper. Disse gruppene har kunnet drive deler av konflikten mot India, samtidig som staten kan benekte ansvar, sier Harpviken.

Alt dette henger sammen. - Dette har ført til at mange i Pakistan har tenkt at militante islamister ikke utgjør et stort problem for egen sikkerhet. Nå vil mange si at den pakistanske staten gjennom hær og etterretning har mistet kontroll over opprørerne. Det kan se ut som om flere grupperinger vender seg mot staten, sier Harpviken. Han mener imidlertid at disse grupperingene ikke har kraft nok til å true statsdannelsen.

– Hæren i Pakistan er enormt sterk. Den er som en stat i staten, med en halv million soldater. De tilbyr de ansatte velferdsgoder som boliger, helsetjenester og utdanning, og har vært en sterk maktfaktor. Det er ikke tilfeldig at Pakistan har vært styrt av militæret i halvparten av sin historie. Regjeringen er svak, og sannsynligheten for at hæren igjen vil ta makten er stor, sier Harpviken.

Press fra USA

USAs største frykt har vært at Pakistans atomvåpen skal havne i hendene på terrorister, som i verste fall kan bruke dem mot amerikanerne. De vil også hindre at militante islamister skal få en frihavn i Pakistan, og undergrave militære operasjoner i Afghanistan.

Siden krigen mot terror begynte i 2001 har USA gitt milliarder av dollar i militær støtte til Pakistan. Hittil har USA og Pakistan vært uenige i prioriteringen av kampen mot islamistene. Nå har Pakistan gjort en helomvending:

– Operasjonen i Swat-dalen ser ut til å være det første alvorlige militære angrepet. Det representerer en massiv endring i Pakistans strategi. Det er tydelig at noe har endret seg, sier Gareth Price, leder for Asia-programmet til det anerkjente analyseinstituttet Chatham House i London, som jobber for å fremme forståelse for internasjonale forhold.

Han tror ikke noen venter at Taliban kan ta over makten i Pakistan. Hvorvidt Pakistan lykkes i sine operasjoner er imidlertid avgjørende for USA. – Jo sterkere Taliban er i Pakistan, jo vanskeligere blir det å vinne kampen i Afghanistan, sier Price. Militæret i Pakistan har imidlertid påpekt at en militær løsning ikke er mulig for å ta knekken på Taliban. Erfaring viser at jo mer de har kjempet i stammeområder, jo mer motstand er de blitt møtt med fra lokalbefolkningen.

– Dersom det blir store sivile tap kan det slå tilbake på den pakistanske staten. Dersom mange sivile dør kan mange vende seg mot hæren og støtte Taliban i stedet. Når Pakistan likevel gjør som USA sier, mener han at det er snakk om å beholde økonomisk støtte, som brukes til å styrke hæren.

– Det er fra USA at pengene til det pakistanske militæret kommer, sier Price.

Konspirasjonsteorier

På internasjonale nettsteder blir det fremmet mange teorier om hva som egentlig foregår. Enkelte pakistanere hevder det er snakk om en konspirasjon mellom USA og India for å destabilisere Pakistan. Dersom det fremstår som om Pakistan ikke har kontroll over sine atomvåpen, vil USA ha en unnskyldning for å gripe inn.

Den kjente amerikanske historikeren Juan Cole, forfatter av boken «Engaging the Muslim World» mener Washington er ukomfortabel med demokrati og sivilt styre i Pakistan.

«Jeg mistenker amerikanske beslutningstakere for i hemmelighet å ha lyst til å finne en unnskyldning for å fjerne Pakistans atomkapasitet» skiver han i en artikkel på sin blogg http://www.juancole.com/. Han tror ryktene om at regjeringen i Pakistan vil falle innen kort tid, blir fremmet av lederen for Pakistans militære styrker, Pervez Musharraf, som planlegger et nytt militærkupp, og fra sivile politikere i Islamabad som vil ha flere penger fra USA for å bekjempe Taliban.

Han understreker at Pakistan hatt en positiv utvikling de siste årene: De har et profesjonelt byråkrati, antallet mennesker som kan lese og skrive er doblet i løpet av tre tiår, middelklassen er doblet siden 2000, og frem til finanskrisen var den årlige veksten på mellom seks og syv prosent.

Mens pakistansk Taliban består av noen få tusen menn som mangler militært utstyr, har Pakistan verdens sjette største hær, en hær som er både velutstyrt og veltrent.

«At noen få landsens soldater fra Taliban er klare til å gå inn i Islamabad og kaste Pakistans regjering høres helt latterlig ut,» skriver Cole.

Viktig for Norge

Forsker Laila Bokhari ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) er ekspert på internasjonal terrorisme og radikalisering, med geografisk fokus på Afghanistan og Pakistan. Hun har tidligere jobbet for Sikkerhetsrådets sanksjonskomite 1267, Al-Qaida Taliban Monitoring Team, ved FN-hovedkvarteret i New York.

Hun er krystallklar på at Taliban og andre militante grupperinger utgjør en stor trussel mot landet, og tror mange pakistanere ikke har villet forholde seg til dette:

– Pakistan er kjent for å skylde på ytre faktorer for å forklare problemene som finnes i landet. De har inntil nå ikke tatt inn over seg at de har problemer på egenhånd, sier Bokhari.

Men heller ikke hun tror militante islamister vil ta over landet: – Trusselen er større enn før fordi Taliban nå har vist at de har muskler og vilje til å utvide sitt territorium. Når de nå kommer inn til byene blir det økt oppmerksomhet rundt dem, sier Bokhari.

Men i likhet med Kristian Berg Harpviken påpeker hun at Pakistan har sett bølger av ulike militante grupperinger. – På 1990-tallet hadde man sekteriske sjia- og sunnimuslimer. Også da spådde mange at landet ville falle sammen. Men det har alltid vært et eller annet som har holdt Pakistan sammen. De har institusjoner som har fungert selv om de er svake, og man bør også huske at den store majoriteten av innbyggere er mer moderate muslimer, som aldri har støttet Taliban, sier Bokhari.

Professor Arild E. Ruud mener den største faren for Pakistan oppstår dersom hæren havner i en langvarig utholdenhetskrig mot Taliban.

– Taliban i Pakistan har ikke samme militære erfaring som Taliban i Afghanistan, og er ikke i stand til å motstå den pakistanske hæren i et direkte slag. Men dersom de binder hæren i en langvarig krig vil militæret få store problemer med å forsvare den pakistanske stat. Hvis Taliban derimot blir nedkjempet i en kort og effektiv krig, vil det styrke demokratiet, sier Ruud.

Redaksjonen Mandag Morgen

Julia S. Perelstein

julia@mandagmorgen.no

Tekstboks

Taliban i Pakistan

Afghanistan har siden Barack Obama ble president hatt topp prioritet i USAs utenrikspolitikk. Etter at regjeringen i nabolandet Pakistan gikk med på våpenhvile med Taliban i Swat-dalen og godtok at de innførte sharia-lovgivning der, har også situasjonen i Pakistan ført til stor bekymring. Frykten økte da militante islamister spredde seg fra Swat-dalen til nabodistriktet Buner, bare 10 mil fra hovedstaden Islamabad.

I forbindelse med offensiver fra regjeringshæren, som kjemper mot militante islamister i den nordvestlige delen av landet, har rundt 1,5 millioner mennesker flyktet. FN har uttalt at antallet flyktninger kan nærme seg antallet som ble forflyttet i forbindelse med folkemordet i Rwanda.