Offentlig sektor er for passiv

Innovasjonsinitiativ tas som oftest av private bedrifter som søker nye markeder og nye måter å tjene penger på. Det offentlige har tradisjon for å se an om det private initiativ er nyttig også for deres sektor, som en ordinær kunde. Nå ønsker fornyingsministeren å øke det offentliges ambisjoner innen innovasjon. Ved at det offentlige tar initiativ overfor private miljøer for at de sammen kan løse et bestemt problem eller utfordring gjennom å utvikle nye produkter og tjenester, er en form for nytenkning innen offentlig innovasjon som også fornyingsministeren finner spennende.

– Vi vil ha et samfunn med konkurransedyktige bedrifter over hele landet. Og vi vil ha et samfunn der vi dekker våre behov på en måte som ikke ødelegger for kommende generasjoner. Innovasjon og omstilling vil være en nøkkel for å få til dette, sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys.

Men som alltid er det forskjell på teori og praksis. Det offentliges oppgaver har i årtier vært å forvalte regelverk, ikke nyskapning. Snubletrådene ligger tett, og de byråkratiske hindrene kan virke uoverkommelige.

«Fint, men regelverket sier…»

Enten man tar seg frem på to hjul, eller på to ben, har vi alle et ønske om å ta oss best mulig ut. Regn- og allværs-klær er vel ikke favorittplagget til noen, men er været dårlig, må man kle seg deretter. Mangelen på praktiske og funksjonelle plagg har lenge vært etterspurt av blant andre rullestolbrukere; utvalget er dårlig, gammeldags og noen ganger rett og slett farlig. En dag satt regntrekket til en rullestolbruker i Trondheim seg fast i hjulene, og havariet fikk fatale følger.

Ulykken, som skyldes at regntrekket var altfor stort, førte til et langt og smertefullt sykehusopphold. På bakgrunn av slike hendelser, og etterspørsel fra unge brukere som vet hvordan de ønsker å se ut, har forsknings- og utredningsselskapet Thelma designet et nytt regn- og uværsplagg som er fasongsydd for aktive brukere, og som samtidig er varmt og behagelig for dem som holder seg mer i ro. Produksjonen av nyskapningen skal skje hos Øytex i Flora kommune. For selv om det nå til dags er lengre enn langt mellom konfeksjonsfabrikkene på Vestlandet, holder en liten superspesialisert familiebedrift stand. Øytex syr klær for rullestolbrukere som vil ut i vær og vind. Spesialsømmen er etterspurt av rullestolbrukere, ikke bare i Norge, men også i Europa. Litt støtte har den nye generasjonen av kvinnelige fabrikkeiere fått gjennom Skattefunn og Innovasjon Norge, men daglig leder, Jeanette Gjertsen, tror at fleksibilitet og målsøm er viktige kriterier for at bedriften overlever, slik at syv ansatte fortsatt har en jobb å gå til.

Industridesigner Brit Furu i Thelma har intervjuet rullestolbrukere om deres behov for fleksible løsninger som holder vann og kulde ute, samtidig som at trekket både er smart og trendy og ikke er til hinder for aktive brukere. Men nyvinningen er i ikke velkommen hos NAV. Der sier regelverket at et slikt trekk skal være i ett stykke, ikke to, som designeren og brukerne mener er mest hensiktsmessig.

– Ikke alle mennesker er like store, noen har lengre ben enn andre, og vi har delt trekket i to slik at man kan velge en liten overdel, men stor underdel, dersom man har ekstra lange ben, sier Brit Furu. Reglene til NAV må omgås med en glidelås som holder delene sammen som ett stykke, dersom produktet skal kunne godkjennes. Regelverket er basert på eksisterende produkter, ikke på innovasjon. Det er en effektiv stopper for nyskaping, sier Furu.

Det innovative trekket kan tilpasses bruken, fra å være romslig og komfortabel for noen, til å passe en olympier på jakt etter edle metaller i sitski-konkurranser. Samarbeidsprosjektet mellom vestlandsbedriften Øytex og Trondheimsbedriften Thelma, er et lite stykke norsk innovasjon.

Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad la for kort tid siden frem Stortingsmelding om Innovasjon. – «Et nyskapende og bærekraftig Norge». Meldingen skal bidra til å styrke det offentlige som en krevende kunde ved å gjøre det enklere å ta i bruk forsknings- og utviklingskontrakter og øke kompetansen hos offentlige innkjøpere.

– Problemer er kimen til innovasjon, sier Brit Furu, som i tillegg til å designe nye løsninger også tester produkter og systemer som skal beskytte mennesker under tøffe arbeidsmiljø, spesielt innenfor dykking og offshore.

*Manglende kunnskap: Både offentlige og private aktører etterlyser flere innspill for å utvikle nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon.

*Mangel på risikovillig kapital: Det er ressurskrevende både for bedriftene og for institusjonene å inngå i innovasjonsprosjekter. Særlig små bedrifter har vanskelig for å reise risikovillig kapital til utvikling av prototyper, produkttesting og kommersialisering.

*Mest innovasjon: Det norske helsevesenet er innovativt, men eksperter mener at det burde satses betydelig mer på innovasjonsrettet forskning.

Blir invitert

Så langt er de fleste av nyskapningene bare i startgropen, men prosjektene er mange. InnoMed, som er et nasjonalt nettverk for brukerdrevet invasjon i helsevesenet, finansiert av helsedirektoratet og Innovasjon Norge, arbeider med alt fra elektronisk helsekort for gravide (EHG), til forebygging av slag. Forprosjektet hatt i oppdrag å gjennomføre kartlegging, kravspesifisering, identifisere utfordringer og risiko, samt foreslå løsninger for EHG. Dette skal være grunnlag for et hovedprosjekt med pilotering av elektronisk helsekort for gravide.

Legeforeningen er imidlertid kritisk til forslaget, og mener det bryter med prinsippet om at elektroniske samhandlingsløsninger og journalsystemer skal fungere for alle pasientkategorier.

En annen pasientgruppe som InnoMed har fått ansvaret for å fasilitere innovative løsninger for, er slagpasienter. Ifølge tall fra Helsedirektoratet er det i Norge 40 tilfeller av hjerneslag hver dag. Sykdommen opptrer hyppigere enn hjerteinfarkt, og konsekvensene for pasient, pårørende og samfunnet for øvrig er dramatiske. Nå kan nyutviklet ultralydutstyr avdekke symptomer på et tidlig tidspunkt, i tillegg kan det brukes til å måle om medisineringen har ønsket effekt. Samarbeidsprosjektet mellom Haukeland Universitetssykehus, Rikshospitalet og St. Olavs Hospital, er et eksempel på en innovasjonsmodell som kan kalles en offentlig-privat partnerskap – OPP (se figur 1). OPP-modellen bygger på at offentlige institusjoner inviterer private virksomheter inn i sin hverdag, viser frem de problemene man sliter med, og tilbyr seg å være medinnovatør til løsninger og produkter som kan løse problemene. Produktet, som nå er på vei ut i Europa, er et resultat av at InnoMed ga Renate Malm fra Sygna Næringsutvikling et spesielt ansvar for kommersiell satsing. Innovasjon Norge har bidratt med etablererstøtte. Selskapet Cerenor AS er rettighetshaver til produktene som skal utvikles i neste fase.

Det offentlige og det private inngår med andre ord et partnerskap i innovasjon, og i mange tilfeller bidrar både brukere og frontlinjepersonale direkte i utviklingsprosessen med tips og ideer til mulige løsninger. De stiller også opp som forsøkskaniner for bedriftene, som på den måten får anledning til å prøve ut hvorvidt deres innovasjoner fungerer i institusjonens hverdag.

– Det norske helsevesenet er innovativt, men vi mener at det burde satses betydelig mer på innovasjonsrettet forskning. Forskningsrådet foreslår i sitt forslag til statsbudsjett for 2010 at det bevilges 20 millioner kroner i året til et samarbeid om forskningsprosjekter på tvers av flere departementer. Det er nødvendig å gjøre en dugnad nå etter mange års laber aktivitet innen forvaltningsforskning. Her bør det tas strategisk styring, sier seniorrådgiver Trond Knudsen i Norges forskningsråd.

Å benytte OPP-modellen for innovasjon er et grunnleggende brudd på de normale modeller for utvikling av produkter til offentlig sektor. Tradisjonelt sett er det de private virksomhetene som tar initiativet til å finne opp nye produkter. Med OPP-modellen skal det offentlige ta det første skrittet. Dermed har bedriftene visshet om at de faktisk fokuserer på de mest presserende problemstillingene. Men det skjer for sjelden.

– I offentlig sektor er man ikke så glad i ordet «innovasjon». Man kaller det heller for fornying, modernisering eller forandring, sier Knudsen. Det vil ofte også være enklere å leie inn konsulenter og kalle det prosjekter enn å sette i gang innovasjonsprosesser, mener han.

Vekstmotor

Så langt er innovasjon gjennom offentlig-privat partnerskap et relativt nytt konsept, men en rekke innovasjonseksperter som Mandag Morgen har snakket med, peker entydig på at modellen har et stort potensial.

– Det finnes godt belegg for at det offentlige i altfor liten grad setter seg i førersetet i innovasjons- og fornyingsprosesser. Forskningsrådet gjør en undersøkelse hvert år om innovasjon i offentlig sektor, og konstaterer at selve innovasjonsaktiviteten er høy, mens bruk av innovasjons- og forskningskompetanse til dette synes å være lavere, sier Trond Knudsen.

Partene i offentlig sektor og i næringslivet må tenke nytt og offensivt for å kunne utforske nye markeder, og de skal oppnå gevinster ved å øke kvaliteten på de offentlige tjenestene og forbedre det offentliges innovasjonskultur, samtidig som man skaper økt omsetning for det private næringslivet.

– For å skape innovasjon i offentlig sektor må det satses systematisk og strategisk. Partnerskap med ulike virksomheter og gjerne også forskning bør benyttes for å fremskaffe et best mulig kunnskapsgrunnlag, mener seniorrådgiver Trond Knudsen i Forskningsrådet.

Det største hinderet for innovasjonsløsninger er blant annet at kommandoveiene ofte er lange i det offentlige. Og mange offentlige ledere har vanskelig for å finne ut av hva innovasjonsprosessene krever av dem. Fornyings- og administrasjonsdepartementet mener at innovasjon gjerne oppstår i samarbeid mellom kunde og leverandør.

– Vi vil styrke det offentlige som krevende kunde, primært for å bidra til å løse offentlige oppgaver på en kostnadseffektiv måte. Samtidig vil dette stimulere private bedrifter til å utvikle nye eller forbedrede varer, prosesser og tjenester. Det offentlige skal gå foran, sier Heidi Grande Røys.

Flere observatører peker på at mange av disse problemene vil kunne la seg løse hvis man oppretter kunnskapssentra som kan gi råd, og videreformidle kunnskaper om de beste av prosjektene.

– For å unngå de store bommertene kan det være lurt å bruke den kompetansen som finnes i forskningsmiljøer innenlands eller utenlands. Et eksempel på hvor feil det kan gå er billettsystemet til Ruter. Å bruke tilgjengelig forskningskompetanse i større grad, for eksempel gjennom en før-kommersiell anskaffelse, kan være veien å gå, mener Trond Knudsen.

Departementet er på sin side opptatt av at forsknings- og utviklingskontrakter skal være et virkemiddel som bidrar til innovasjon gjennom entforpliktende kunde- og leverandørsamarbeid i privat sektor, eller mellom offentlig og privat sektor. Slike kontrakter brukes i stor utstrekning i forbindelse med offentlige anskaffelser, og Heidi Grande Røys mener at dette er et godt verktøy både for norske bedrifters utvikling og for å dekke det offentliges fremtidige behov.

Redaksjonen Mandag Morgen

Britt Wang

britt@mandagmorgen.no