Kina styrer klar av finanskrisen - Tar økonomisk styring i Sørøst-Asia på USAs bekostning

Kina ser i første omgang ut til å være lite berørt av den amerikanske finanskrisen. Etter to måneder med markante kurssvingninger og børstap, bød inngangen av mars på 2007-stemning i kinesisk økonomi, med høy aktivitet og kursoppgang. Dermed er det duket for neste faste i den gjennomgripende reorganiseringen av asiatisk økonomi.

«Det finnes fortsatt mange utfordringer. En oljepris på 100 dollar fatet, og dystre utsikter for amerikansk økonomi, men jeg tror at det kinesiske markedet er over uroen i denne omgang. Utsiktene for de kommende månedene er lyse, noe som er godt for hele regionen og verden for øvrig,» sier Fu Weijiang, Asia-analytiker i storbanken JPMorgan i Shanghai til Mandag Morgen. Ukebrevet har snakket med en lang rekke bankanalytikere i Asia om hvordan kredittkrisen vil påvirke de øst- og sørøstasiatiske landene på lang sikt. De poengterer alle at Asia ikke har merket dybden i krisen, og at det derfor er vanskelig å spå om konsekvensene. Likevel peker de unisont på tre sentrale utviklingstrekk:

* Kinesisk motor: Beijing styrer utenom krisen, fortsetter sine enorme investeringer i infrastruktur, knytter andre asiatiske land tettere til seg, og tar over der amerikansk etterspørsel faller bort. Ny asiatisk frihandelssone som inkluderer Kina, binder regionen ytterligere sammen.

* Utfordrer naboene: Veksten i Asia forventes å være høy, men de sterke økonomiene må bli mer innovative dersom de skal kunne konkurrere om investeringene. Samtidig kan lavkostnads-landene overta low-skills produksjonen og bli underleverandører til Kina.

* Frigjør seg fra USA: Både Kina og resten av Sørøst-Asia er i ferd med å styre utenom USA økonomisk. Hovedgrunnen er at både Kina og India, gjennom enorme infrastrukturinvesteringer, holder råvareprisene oppe og gir landene i Sørøst-Asia nye eksportmarkeder.

Tilbake på rett kurs

Kina har gjort tilgangen for utenlandske kapital- og hedgefond lettere. Kombinert med flere forestående børsintroduksjoner har dette skapt ny optimisme. Kinesiske yuan har steget til det høyeste nivå siden juli 2005, da myndighetene tillot yuan å bevege seg i forhold til dollar. Dette er ikke bare et effektivt våpen mot inflasjon, men også særdeles viktig for handelspartnerne i resten av Sørøst-Asia, som nå er svært spent på å se effekten av fallende amerikansk etterspørsel. En sterk kinesisk valuta vil gjøre kinesisk import fra de andre sørøstasiatiske landene billigere, og gi Kina et enda bedre grunnlag for direkte investeringer i regionen. Disse investeringene er allerede enorme, og setter nye rekorder hvert eneste år.

Det siste tiåret har samhandelen mellom Kina og ASEAN-landene eksplodert (se figur 1). I fjor gikk Kina forbi USA som ASEAN-landenes største handelspartner. Den samlede eksport og import steg i 2007 til 190 milliarder dollar, fra 160 milliarder året før. Det forventes at samhandelen i år vil stige til 220 milliarder, og med det vil den kinesiske etterspørselen være den viktigste bidragsyteren til regional BNP-vekst.

Kinas betydning som regionalt vekstlokomotiv er udiskutabel. Men for de øvrige landene i regionen, er ikke det ubetinget positivt. Thailand har opplevd en betydelig nedgang innenfor flere sektorer i arbeidslivet, blant annet i elektronikkindustrien, der nedgangen er på 35 prosent. Resultatet er at thailandske bedrifter nå må satse på nisjeproduksjon og underleveranser til kinesiske bedrifter, men Thailand håper på å gjenvinne sin konkurransekraft.

I første halvdel av 1990-årene var ASEAN-landenes økonomi åpne, sammenlignet med den kinesiske. I dag har en stadig mer åpen kinesisk økonomi sugd hovedparten av de utenlandske investeringene til seg, og gjort det vanskelig for de øvrige landene å konkurrere på effektivitet og pris. Tidligere denne måneden kunne kinesiske myndigheter berette om at de direkte utenlandske investeringene i januar 2008 var 100 prosent høyere enn samme periode i fjor. De samlede investeringene forventes i år å stige til 120 milliarder dollar – mot 87 milliarder i fjor. Dette er mer enn ASEAN-landene kan fremvise til sammen. Den sørasiatiske samarbeidsorganisasjonen ASEAN består av Brunei, Kambodsja, Indonesia, Laos, Malaysia, Burma, Filippinene, Singapore, Thailand og Vietnam. I fjor inngikk ASEAN-landene en avtale med Kina, Japan, India, Australia, New Zealand og Sør-Korea om å utvikle en frihandelsavtale for regionen innen 2012. Målet er at en ny frihandelssone i Sørøst-Asia skal være etablert innen 2015.

Tvunget til innovasjon

Kinas dominans presser nabolandene til å innta nye roller. De kan enten bli råvareleverandører til mer konkurransedyktige kinesiske bedrifter, og med det bevege seg nedover i verdikjeden som produsenter av halvfabrikata, eller de kan tenke helt nytt.

Ett land som har suksess som underleverandør er Vietnam, som nyter godt av at Kina, i likhet med mange vestlige land, outsourcer sin low-skill-produksjon. I Vietnam er utgiftsnivået mer enn 30 prosent lavere enn i de kinesiske industribyene. Filippinene velger foreløpig samme tilnærming til Kina som Vietnam, kanskje ikke så rart i og med at landet befinner seg på samme utviklingstrinn. I 2007 opplevde Filippinene sin høyeste vekst på 33 år.

Blant de mer utviklede økonomiene skiller den rike bystaten Singapore seg ut som et finans- og utviklingssenter, mens Malaysia, Indonesia og Thailand kjemper for å finne en holdbar modell for fremtiden.

«Disse tre landene klarer seg isolert sett godt, i og med at råvareprisene har eksplodert. Det gjelder særlig Indonesia, som med bakgrunn i politisk uro gjennom det siste tiåret har gjennomgått en avindustrialisering,» sier Lawrence Yeo, direktør for rådgivningsvirksomheten AsiaBIZStrategy i Singapore, til Mandag Morgen. Yeo, som også er spaltist i magasinet Foreign Direct Investment, påpeker at landene også forsøker å etablere forskingssentra med en nisjetilnærming innefor områder hvor de har nasjonal kompetanse. Innovasjon av produkter, forretningsmodeller og investeringer står ved et vendepunkt, noe som gjør Sørøst-Asia til en potensiell investeringsdestinasjon (se figur 2).

«Landene i Sørøst-Asia har vært nødt til å forholde seg meget rasjonelt til de nye spillereglene, som Kina skriver for den globale økonomien. Kineserne har hurtigere enn Europa og USA erkjent at de er nødt til å finne nye sterke posisjoner for ikke å bli overkjørt. Kina har sett dragen i øynene og vet at det er alvor,” sier Lawrence Yeo.

En viktig komponent for å kunne være konkurransedyktig, er økonomisk integrasjon. Både internt i regionen, og i forhold til Kina. Avtalen om å opprette The China-ASEAN Free Trade Area fra 2015, vil binde Kinas 1,3 milliarder innbyggere og ASEANS 500 millioner sammen i verdens mest folkerike frihandelssone. Dette fører til økt risiko for at Kina, med sin overlegne konkurranseevne, vil dominere produksjonen av foredlede produkter. Men samtidig gir Kinas demografiske utvikling, med en skrumpende arbeidsstyrke, interessante perspektiver for de øvrige landene i regionen.

«Lønningene stiger med ekspressfart i Kina, og ettbarnspolitikken fører til at de kommende generasjoner verken kan eller vil kunne holde hjulene i gang i den kinesiske verdensfabrikken i samme grad som vi har sett de siste 15 årene. Kina rykker opp i verdikjeden, og vil etterlate seg et tomrom, som andre land i Sørøst-Asia vil forsøke å fylle. I tillegg vil mange multinasjonale virksomheter diversifisere, i stedet for å legge alle sine aktiviteter i Kina. Men under alle omstendigheter er de andre sør- og østasiatiske landene bundet til utviklingen i Kina,» sier Shawn W. Crispin, økonomisk skribent og Sørøst-Asia-redaktør i Asia Times.

Nytt mønster uten USA

Det blir ofte sagt at når USA nyser, så blir verden forkjølet. Dette gjelder ikke minst for Sørøst-Asia, og for få år siden ville den begynnende amerikanske stagnasjonen kunne ført til dobbeltsidig lungebetennelse for sårbare eksportøkonomier som Singapore, Taiwan, Malaysia og Thailand. Ved et langt mindre økonomiske tilbakeslag, som følge av terrorangrepene i New York og Washington 11. september 2001, ble den økonomiske veksten i Sørøst-Asia nærmest halvert.

Flere økonomer anser at det er risiko for at det kan skje igjen. Deres hovedargument er, til tross for at Kina isolert sett vil gå klar av problemene, at et markant fall i den amerikanske etterspørselen også vil ramme Kinas underleverandører, og dermed bremse den økonomiske aktiviteten betraktelig.

«Nesten 30 prosent av alle eksportvarer fra Kina produseres av og for amerikanske virksomheter med USA som primær endestasjon. Da sier det seg selv at et massivt fall i eksporten vil redusere aktiviteten – ikke bare i Kina, men også i de sørøstasiatiske landene som lever av å selge halvfabrikata og råvarer. Siden USA er verdens største marked, er det utenkelig at ikke en økonomisk nedgangstid i USA vil ramme disse eksportnasjonene hardt», sier Stephen S. Raoch, Morgan Stanleys sjeføkonom til Mandag Morgen.

Økonomen Nouriel Roubini fra New York University, har påpekt «økende sannsynlighet» for en amerikansk resesjon. Han var tidlig ute med å rope varsku allerede i 2006, og etter hans mening kan USA gå mot en økonomisk krise som den landet opplevde på 1930-tallet, og som ga alvorlige ringvirkninger over hele verden.

Denne vurderingen deles ikke av analytikerne i de store bankene. Her hersker det konsensus om at selv om ikke Asias eksportnasjoner er helt frikoblet fra USA, så vil den amerikanske nedgangen ramme dem mindre enn tidligere. Standard Chartered Bank spår at Sørøst-Asias samlede BNP kommer til å vokse med 6,4 prosent i 2008, mot 7,8 i fjor. Og for Kinas vedkommende er prognosene enda mer avslappende. Landes finansielle reserver vil sikre at Kina fortsatt kan ruste opp sin infrastruktur, og fortsette den offentlig forbruksveksten med 8 til 10 prosent i året.

«Vi forventer at veksten ivil falle med 0,3 prosentpoeng i 2008, som følge av fallende amerikansk etterspørsel,» skriver Credit Suisses Kina-analytikere i sin siste kvartalsrapport. De ser ikke lenger noen signifikant sammenheng mellom kinesisk og amerikansk vekst. Frederick Neu mann, senioranalytiker i den London-baserte storbanken HSBC, går enda lenger: Han fremhever at nye markeder fortsatt har store vekstmuligheter takket være Kina og Indias voksende råvarebehov. «Det er første gang i moderne tid at råvaresyklusen ikke er direkte forbundet med amerikansk etterspørsel. Dersom den amerikanske krisen blir riktig dyp, vil det naturligvis merkes globalt, men så lenge Kina og India investerer som de gjør, holder råvareprisene seg høye,» sier Neumann til Mandag Morgen.

Redaksjonen Mandag Morgen

Ansvarlig journalist: Glen Mikkelsen

redaksjon@mandagmorgen.no