Flere klassikere omskrevet – Forfatterforeningen jobber med «sensurparagraf»

­Det er snakk om bøker om Miss Marple og Hercule Poirot, meldte den britiske avisa lørdag.

De er angivelig blitt gjennomgått av såkalte sensitivitetslesere på oppdrag fra forlaget HarperCollins. Noen av de nye versjonene skal allerede være utgitt.

– Det er rablende galskap, sier krimforfatter Anne B. Ragde til VG.

Flere endringer

Ett eksempel på en endring er i omtalen av en karakter i India, som i originalutgaven har et «indisk temperament». Her er «indisk» fjernet.

I en annen bok sier Poirot om en person at vedkommende er «jøde, naturligvis». Denne uttalelsen er borte i den reviderte utgaven.

Flere tilfeller av det såkalte n-ordet er også luket bort. Dette ordet brukes heller ikke av The Telegraph i artikkelen om endringene.

– Krenkelseshysteri

En rekke norske forfattere har gått ut og uttrykt misnøye med denne typen endringer av litterære verk – og flere har kontaktet forlagene sine for å forsikre seg om at det ikke vil skje med deres bøker. Blant dem Ingvar Ambjørnsen, som ringte forlaget sitt for å forsikre seg om at ingen kan sensurere innholdet i bøkene hans når han dør.

Ragde går med på at språket moderniseres, men at innholdet endres av hensyn til at noen kan ta anstøt av det, er ifølge Ragde latterlig.

– Litteraturen skal være fri. Man skulle tro det er femåringer som sitter og retter bøkene. Det er et krenkelseshysteri, sier hun til VG.

Hvis en sensitivitetsleser hadde fått kloa i hennes siste bok «En kald dag i helvete», er hun ikke trygg på at tittelen hadde fått stå i fred.

Også Unni Lindell tar avstand fra endringene i Agatha Christie-bøkene og påpeker at litteraturen skal speile tiden den ble skrevet og at den tidskoloritten må bestå.

Vil ha kontrakt mot sensur – får støtte av Forfatterforeningen

Etter debatten rundt bøkene til Roald Dahl og Ian Flemming foreslo en rekke norske forfattere å kontraktfeste retten til å hindre at litterære verk blir sensurert uten forfatterens samtykke.

Forslaget gikk ut på å be Forfatterforeningens styre om å «innarbeide en paragraf som sikrer at forlag og/eller arvinger ikke kan foreta endringer i verket av tidsriktige eller politiske hensyn».

Dette skal gå inn som en del av normalkontrakten, en standardisert avtale mellom forfattere og forleggere.

Forslaget ble fremmet av blant andre Tom Egeland, Torgrim Eggen, Maria Kjos Fonn, Trude Marstein og Ingvar Ambjørnsen.

Under årsmøtet la Eggen frem forslaget, der de blant annet ba styret «i sitt arbeid med revidert/ny normalkontrakt å innarbeide en paragraf som sikrer at forlag og/eller arvinger ikke kan foreta endringer i verket av tidsriktige eller politiske hensyn».

Forslaget ble støttet av styret. Årsmøtet vedtok følgende formulering fra styret, skriver Forfatterforeningen:

«Styret vil jobbe for at revidert/ny normalkontrakt skal inneholde en paragraf som sikrer at innholdsmessige endringer i verket ut over vanlige språklige oppdateringer ikke er i strid med opphavers ønske. // Forfatterforeningen skal videre bistå skjønnlitterære forfattere som ønsker å sikre seg mot uønskede endringer i tekster og opphavsrettslig materiale som ikke er omfatta av normalkontrakten.»

– Det handler om at vi må verne om det kunstneriske uttrykket og at et litterært verk ikke skal kunne endres etter forfatterens død. Til syvende og sist koker dette ned til et spørsmål om ytringsfrihet, uttalte nyvalgt leder Brynjulf Jung Tjønn til Klassekampen etter årsmøtet.