Kjersti Bronken Senderud er aktuell med diktsamlingen «Min vrengte kimono». Foto: Kine Michelle Bruniera

– Å skrive poesi handler om å sette ting i bevegelse

Publisert: 23. januar 2023 kl 10.36
Oppdatert: 23. januar 2023 kl 10.36

­

Kjersti Bronken Senderud (51)

  • Yrke: Skjønnlitterær forfatter
  • Utdanning: Forfatterstudiet i Bø, Skrivekunstakademiet i Bergen, Academy of Experimental Dance, Butoh

  • Bosted: Løten og Oslo

  • Aktuell med: «Min vrengte kimono»

  • Forlag: Forlaget Oktober

Hva skriver du dikt om?

– Jeg liker å tenke at diktet kan ta opp i seg nesten hva som helst, men at det handler om hvordan. Diktene mine spenner en bue fra det himmelhøye til det jordiske, fra det spirituelle til det profane, fra urgamle arketyper til politiske spørsmål av i dag. Det handler om tro og tvil, om tilknytning, om kjønn og kjærlighet.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– For meg handler å skrive poesi om en slags samtale, det knyttes et trådverk mellom mange ulike tider. Jeg kan benytte meg av landskap og rom jeg kjenner, men for eksempel la Maria Magdalena flytte inn, og samtidig knytte an tråder fra problemstillinger som opprører meg i verden i dag, som hvordan vi behandler flyktninger – hvordan vi har så lett for å favne om våre såkalte egne, for eksempel.

Hvorfor dikt og ikke roman?

– Poesien gir en helt egen mulighet til elastisk refleksjon, og det at en kan forflytte seg mellom så mange ulike tider og rom passer min konstitusjon.

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

– Jeg ønsker at poesien skal kunne rykke oss litt ut av de vante måtene vi ser og forholder oss til verden på. Vi tillegger oss gjerne mønster, i hvordan vi tenker, snakker og beveger oss – å lese og skrive poesi er en mulighet til å utfordre dette, det er derfor jeg selv skriver poesi. Og hvis diktene mine kan ha denne virkningen på leseren blir jeg veldig glad.

Blir diktene dine til på kort tid etter du får en ide eller kan du snekre på et dikt i flere år?

– Det varierer veldig, noen ganger kommer et dikt som en strøm, andre dikt bruker lang tid, ja flere år på å finne sin form. Jeg jobber uansett runde på runde og leser diktene uendelig mange ganger, jobber med mellomrom og oppsett, og bruker mye tid på de minste detaljene.

De færreste diktsamlinger trykkes i store opplag. Ved å velge dikt som kunstform, vil det si at du er mer opptatt av formidling enn av hvor mange som kjøper diktsamlingen din?

– Å skrive poesi handler for meg om å sette ting i bevegelse. Når diktet løfter seg og begynner å operere med en egen vilje er det rett og slett det aller beste stedet å få være i verden.

Hvem har inspirert deg til å bli en best mulig dikter - og hvorfor?

– Å, det er mange, men hvis jeg skal peke på én må det bli Eldrid Lunden, som pedagog og streng leser da jeg gikk på Forfatterstudiet, men kanskje aller mest gjennom diktene sine. Eldrids poesi har temperament. Hun er skarp, men også varm, og poesien hennes er politisk på en måte som bare poesi kan være.

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din - og hvorfor?

– Maria Magdalena, med ønske om at hun vil komme tilbake til andre dikt jeg håper å skrive.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– «En gynnsam plats för hjärtat» av den finske poeten Mirkka Rekola, gjediktet av Henrika Ringbom. For hennes elastisitet i språket og tanken.

Hvis du måtte velge?

Jo Nesbø – Karl Ove Knausgård

Espresso – Filterkaffe

Musikk  – Podkast

Avis på papir – Avis på nett

Skavlan – Lindmo 

Dagens Næringsliv – Klassekampen

Åsne Seierstad – Tor Bomann-Larsen

Lese bok – Høre bok

Sakprosa – Skjønnlitteratur

Film på kino – Film hjemme

Ved sjøen – På fjellet