– Den hadde vært umulig for meg å skrive hvis jeg ikke hadde gått igjennom mye av det samme

Hva handler romanen om?

–  Den handler om en ung kvinne som etter å ha forsøkt å leve heterofilt ikke lenger får det til. Problemet er at hun får heller ikke til å leve sant, som homofil, og hun tyr til ekstreme tiltak for å slippe å være seg selv.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

–  Boka er basert på egne erfaringer med konverteringsterapi, en «terapiform» som nylig er blitt forbudt. Det er en roman det hadde vært umulig for meg å skrive hvis jeg ikke hadde gått igjennom mye av det samme som hovedpersonen i boka gjennomgår. Jeg har brukt egne erfaringer for å dikte frem en karakter som overhodet ikke er meg, men som ligner.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

–  I løpet av skrivingen har jeg flere ganger støtt på uttalelsen «det er ikke vanskelig å være homo i Norge i dag». Alltid er det heterofile som sier det. Jeg håper boka kan vise fram en annen virkelighet, og være med på å nyansere forestillingen om homofile, og også om samfunnets aksept.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

–  Ikke skrivesperre, men det har vært en vanskelig roman å skrive. Den har tatt ulike retninger, og jeg har prøvd forskjellige veier. Jeg fortsatte fordi dette er en historie det var viktig for meg å fortelle. Og fordi jeg er sta.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

–  Jeg jobber veldig ustrukturert, litt her og litt der, men har stoffet inni hodet hele tiden. Selve skrivingen foregår i små bolker av gangen. Da ligger jeg stort sett på sofaen, gjerne mens noen andre prater i rommet eller det står en tv på. Arbeidsro gir meg prestasjonsangst.

Hvem eller hva har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

–  Moren min er det åpenbare svaret. Jeg har vokst opp med vissheten om at man kan leve av å skrive. I dagens samfunn er det utrolig vanskelig økonomisk. I likhet med andre forfattere er jeg urolig for fortellingene vi går glipp av når det å være forfatter forbeholdes de bemidlede. Jeg har likevel den fordelen at jeg vet det går an. Derfor har jeg turt.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

–  All avansert teknologi er meg ganske fremmed, men jeg har vanskelig for å tro at kunstig intelligens kunne ha frembrakt for eksempel Dantes Inferno. Teknologi som verktøy er flott, men det er den menneskelige erfaringen og de menneskelige spørsmålene som gjør kunsten til kunst. Derfor er jeg ikke så redd for at maskinene tar over akkurat kunstfeltet. Det er langt skumlere i andre sammenhenger.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

–  En som trenger å få utfordret sitt bilde av hvordan det er å være homofil i dag.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

–  På jorden er vi glimtvis vakre av Ocean Vuong. En av Nrks anmeldere nevnte nylig denne som et eksempel på litteratur det har gått inflasjon i, nemlig bøker om homofile som forsøker å finne seg selv. Jeg mener denne boken er et litterært lyspunkt i overfloden av heterofile oppvekstromaner. Dessuten handler den ikke først og fremst om å være homo, men om å leve med senvirkningene av Vietnam-krigen.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

–  Sønnen min. Han er en åpen bok, forteller meg når han er sulten, når han er trøtt, når han må på do. Noe annet har jeg ikke lest siden han kom til verden for to måneder siden. Heldigvis hadde jeg lest mye før han kom, så jeg tåler en pause fra skjønnlitteraturen.