Portrettbilde av Anders Dunker

Anders Dunker

Gjenoppdagelsen av jorden – et intervju med Bruno Latour

I sine to seneste bøker hevder Bruno Latour at vi trenger en ny beskrivelse av jorden – en som endrer synet vårt på naturvitenskapen, naturen og oss selv. «Jorden er noe helt annet enn naturen», sier han i dette intervjuet.

Samtiden spør

LOKAL IDENTITET

Siden jeg flytter mye på meg, er lokal identitet noe jeg øver meg på å leve uten. Å vite hvem jeg er, innebærer kanskje å vite hvor jeg er, men «hvor» er ikke nødvendigvis et geografisk sted. Hvor må heller bety sammen med hvem – et miljø, gamle og nye venner, valgte slektskaper, de jeg har i tankene og føler meg forbundet med.

AD: I boken din Paris ville invisible (Paris, den usynlige byen) fra 1998 prøver du å vise hvor vanskelig det egentlig er å se Paris. Du hevder at byen ikke kan forstås uten samfunnet den rommer – og at «samfunnet» i sin tur nesten er umulig å gjøre synlig i sin helhet. Vil du si at din nylig utgitte bok Facing Gaia (2017) er et tilsvarende forsøk – på å se jorden, den usynlige planeten? BL: Utforskingen av Paris i fotoboken du nevner, var en øvelse i representasjonens umulige kunst. Det ble klart for meg at vi ikke kan se Paris som et panorama. Det er umulig virkelig å se alt på én gang, for når noe blir synlig, blir noe annet usynlig. Du kan ikke se byen uten å interagere med den. Selv kartene vi bruker for å orientere oss, blir stadig justert opp mot terrenget. Paris sett ovenfra, eller fra en satellitt, gir ingen dypere forståelse – du må for eksempel også trenge ned og inn i vannverket, kloakksystemet, elektrisiteten, menneskenes bevegelser, strømmene av turister. Enhver representasjon blir brukt på visse måter.Tilsvarende har vi latt oss bedra av disse bildene av jorden sett fra verdensrommet: De gir en falsk forestilling om enhet og oversikt, som ikke hjelper oss til å forstå vår egen situasjon. Hvis du ser jorden utenfra, så ser du den ikke fra et sted der du faktisk oppholder deg – med mindre du er astronaut. Det er ikke sant som folk sier, at vi ser hvor skjør planeten er ute i universet: At den er skjør, forstår vi først når vi kartlegger økologiske og geofysiske prosesser, gjennom et mylder av undersøkelser og møter. Vi må gjøre noe med måten vi forstår vår egen verden på, for når vi inntar en typisk «kosmisk» synsvinkel, når vi inntar et planetært perspektiv på jorden, så forsvinner alle menneskene, alt liv, det blir bokstavelig talt forsvinnende lite.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse