Portrettbilde av Ragnhild Vassvik

Ragnhild Vassvik

Fylkesreformen sett fra Finnmark

Troms og Finnmark skal slås sammen. Hva betyr dette for finnmarkingenes identitet og kontroll med egen utvikling?

Samtiden spør

LOKAL IDENTITET

Min lokale identitet er nært knyttet til et lite fiskevær på Finnmarkskysten. Etter tretti år ute valgte jeg å vende tilbake hit. I møte med andre har jeg opplevd at min lokale identitet er blitt styrket, snarere enn svekket. I små samfunn må alle ta ansvar for seg selv, naboen og fellesskapet. Samholdet er sterkt. Det må det være for at samfunnet skal fungere.

I tiden før 8. juni 2017, datoen for tvangsvedtaket om sammenslåingen av Finnmark og Troms i Stortinget, var det ikke så mange i Finnmark som hadde engasjert seg eller forstått hva den ville innebære. Jeg tror også mange så for seg at den ikke ville bli en realitet.

Jeg mener at høyresida underkommuniserte hva en sammenslåing ville bety. Det hele ble fremstilt som en mindre administrativ sammenslåing, og at dette handlet om desentralisering. Jeg trodde aldri på det.

Flertallet i fylkestinget i Finnmark har hele tiden ment at intensjonene i reformen er bra: nye oppgaver til fylkeskommunene og mer myndighet ut til fylkene. Regjeringen har satt ned et utvalg som skal se nærmere på hva de nye oppgavene konkret vil innebære. Dette er vi positive til. Det er sammenslåingen vi har vært imot.

Argumentene mot en sammenslåing med Troms handler om geografi og avstand, tap av makt og myndighet. Det nye storfylket blir enormt. Finnmark er størst arealmessig, og Troms er størst befolkningsmessig. Allerede fra starten i forhandlingene skapte det utfordringer. Er det riktig at Finnmark skal bestemme like mye som Troms med så få mennesker? Er det riktig at Finnmark nær sagt skal kapitulere når det gjelder alt som handler om innflytelse, fordi vi er færre folk?

To sentrale spørsmål, som langt på vei er hovedgrunnene til at forhandlingene står i stampe.

Staten har vært ullen på disse punktene. Den vil at fylkene skal bli enige. Noen signaler er likevel kommet. Et vedtak tar utgangspunkt i en kommuneproposisjon som blant annet sier at «departementet vil i denne sammenheng være særlig opptatt av de særskilte utfordringene knyttet til Finnmark og Vadsø». Men hva dette i realiteten betyr, er uvisst.

Vi var overrasket over at våre klare ønsker og vedtak i fylkestinget ble ignorert av regjeringen, og at de valgte å tvinge frem en storregion. At vi nå er havnet i en situasjon der vi forhandler under tvang og ikke blir enige, har vist at vår motstand var godt begrunnet. Det er synd at regjeringen ikke tok våre vedtak og advarsler alvorlig.

Små steder behøver ikke å være noen hindring for å løse store oppgaver.Vi rekrutterer høyt utdannede folk fra hele landet hit. Det er kanskje overraskende for noen, men i Vadsø helt nordøst i landet bor og jobber det 130 svært kompetente personer i Finnmark fylkeskommune. Her sitter den administrative ledelsen i Finnmark, og det har den gjort i over hundre år. Det fungerer.

Vi vil slett ikke skrote det vi har bygget opp over så lang tid.Vi vil tvert imot videreutvikle oss. Derfor er det så avgjørende for Finnmark å beholde ledelsen her. Også etter sammenslåingen. Finnmark og Troms må dele.

Finnmarkinger vi nok aldri slutte å kalle seg finnmarkinger, selv etter en sammenslåing med Troms. Men tap av selvråderett og styring kan medføre sorg og harme hos ellers sindige folk. Harmen over at dette skjer med tvang, er levende hos mange allerede. Hvordan det vil bli om Finnmark i praksis blir annektert av og ikke sammenslått med Troms, vet jeg ikke, men jeg frykter at årene fremover kan bli vanskelige.

I en meningsmåling foretatt av InFact uttrykker 67 prosent av befolkningen i Finnmark at de er imot sammenslåing med Troms.1 Like viktig er det at kun 24,8 prosent er for. 75 prosent er altså imot eller vet ikke. I lys av dette er tvangssammenslåingen hårreisende. Flere har tatt til orde for en folkeavstemning i Finnmark, men har blitt møtt med døve ører sentralt. Et flertall på stortinget med KrF i vippeposisjon hadde ingen ønsker om å reversere det nevnte stortingsvedtaket da Finnmarks nye stortingsrepresentanter fremmet et representantforslag om dette i oktober 2017.

VI VET HVOR VI BOR

Spør du en finnmarking utenfor de «store» byene som Alta og Hammerfest om hva de synes om at det er langt til nærmeste sykehus, er sjansen stor for at svaret er noe slikt som: «Vi vet hvor vi bor.»

Finnmarkingen er hardfør. Det er ikke bare et rykte. Det er en del av vår identitet. Før i tiden innebar det gjerne en slags servilitet. En slags oppgitthet over at man likevel ikke ble sett. Dette er i ferd med å endre seg etter tvangsekteskapet med Troms. Flere og flere finnmarkinger spør nå seg selv: Hvorfor tvinges vi til dette? Nye grupper og foreninger ser dagens lys.

Oftere og oftere når jeg støter på ordene «vi vet hvor vi bor», synes jeg det blir sagt uten oppgivelse og aksept i tonefallet, men mer innbitt og en smule forbannet. Kanskje også med en ironisk snert. Som i at det «ikke burde være sånn».

Tvangssammenslåingen fra sør har i hvert fall gitt meg en bedre forståelse av dette uttrykket. Det handler ikke om syting, men kald realisme. Det provoserer meg at vi har havnet i denne situasjonen. Men det finnes også håp.Vadsø er et lysende eksempel på at det går an både å rekruttere og videreutvikle i grisgrendte strøk. Det er færre om beinet her, og dermed er mulighetene flere og større. I Finnmark kan du få sjansen, men da må du gripe den. Sånn sett har fylket vært en slags «last frontier» i Norge.Vi har ikke bare urørt natur med rike fiskeog jaktmuligheter, men et større utviklingsrom for høyt utdannede mennesker enn mange andre steder i landet.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse