Portrettbilde av Svein Frisvoll

Svein Frisvoll

Kommune­reformen. Tabu og kontrovers

Å gjennomføre en reform som skal føre til «større og mer robuste kommuner», har vært et av de sentrale politiske prosjektene til regjeringen Solberg. Har den lyktes? Hva er hindrene?

Samtiden spør

LOKAL IDENTITET

For meg personlig betyr lokal identitet at landskap, minner og levd liv (mitt og andres) kommer sammen i en erkjennelse av at her hører jeg til, det er her jeg kommer fra.

Landet vårt er i endring. Endringene setter både kommunestrukturen og organiseringen av oppgaver under press. Bosettingsmønster, befolkningssammensetning og ikke minst befolkningens mobilitet har forandret seg voldsomt. I sentrale deler av landet er det mange som lever sine hverdagsliv på tvers av kommunegrensene.Vi bor i én kommune, reiser til en annen kommune for å jobbe og en tredje for å handle. Samtidig øker våre forventninger til hva velferdsstaten skal ta seg av, og til kvaliteten på tjenestetilbudet. Ny teknologi, ny kunnskap og kontinuerlig læring og forbedring øker velferdsstatens muligheter, inkludert mulighetene for nyorganisering, men samfunnsøkonomer understreker at statens inntekter ikke uten videre dekker velferdsstatens framtidige utgiftsvekst. Et mer omfattende lovog regelverk stiller større krav til kommunene, og i tillegg kommer forpliktelser fra internasjonale avtaler. Summen av alt dette er at offentlig forvaltning og tjenesteutøvelse er betydelig mer kompleks i dag enn for førti år siden, da de siste sammenslåingene etter den forrige store reformen – Schei-reformen – ble gjennomført. Med dette som bakteppe er det Solberg-regjeringen har igangsatt, den mest omfattende kommunereformen som er påbegynt i nyere tid. Men før vi kan si noe meningsfylt om hvorvidt reformen har vært vellykket eller ikke, må vi se på både kommunereformenes historie og hvilke oppgaver kommunene til nå har vært satt til å gjøre. Hvorfor har kommunestrukturen vært så vanskelig å endre?

DE LANGE LINJER – FRA BONDEOPPRØR TIL LYDIG GJENNOMFØRING AV STATLIG POLITIKK

Lokalt selvstyre ble introdusert i Norge med de to formannskapslovene i 1837: en for byene og en for bygdene. Loven for byene videreførte bare gjeldende praksis. Nyvinningen lå i formannskapsloven for bygdene. Introduksjonen av lokalt selvstyre utenfor byene var en radikal idé i norsk statsforvaltning og hadde en trang og langvarig fødsel, hvor kongen sågar brukte sin vetomakt mot forslaget. Det lokale selvstyret ble kjempet fram av selveiende bønder, inspirert av den franske revolusjonens ånd og de franske kommunene. Da formannskapslovene endelig ble vedtatt, markerte de et formelt brudd med en ovenfra-og-ned-styring av lokale forhold, med amtmenn som kongens representanter. Et svært sentralt aspekt ved formannskapsloven var å overføre makt fra byene til bygdene, og å omfordele skattebyrden fra bygdene til byene. Fundamentalt sett handlet etableringen av kommunene om å begrense statens innflytelse i lokale forhold og sikre bygdebefolkningen innflytelse over egne lokalsamfunn.

I store deler av perioden etter introduksjonen av formannskapslovene var ikke kommunene særlig viktige for staten. Staten satte rammene for det kommunale selvstyret, men blandet seg i liten grad inn i lokale forhold. Fram mot 1940 endret dette seg. Det skyldtes for det første at mange kommuner hadde havnet i en uhåndterlig gjeldskrise. For det andre, som et resultat av at kommunene hadde hatt stor frihet til å ta egne initiativ til å utvikle velferdsordninger, ble det mer og mer tydelig at velferdstilbudet til landets innbyggere sprikte for mye. Enkelte kommuner hadde rett og slett ikke mulighet til å henge med i utviklingen til andre kommuner med større inntektsgrunnlag. I etterkrigsperioden og fram til 1975 ser vi derfor en integrasjon mellom statens ansvar og kommunenes ansvar. Nå oppstår den såkalte forvaltningskommunen, en kommune som tar selvstendige initiativ og driver fram ny politikk på enkelte områder, men som først og fremst iverksetter statlig politikk med mulighet for lokale tilpasninger.1

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse