Portrettbilde av Marte Hagen

Marte Hagen

Bærekraftige stemmer

Miljøkrisen er her. Vi har ikke tid til å leke motstandere lenger.

Samtiden spør

HVA ER DET VIKTIGSTE POLITISKE SPØRSMÅLET I DAG – OG HVA ER SVARET?

Dagens viktigste politiske tema er uten tvil miljøet, men de viktigste spørsmålene er av mer eksistensiell natur: Hvorfor er vi på kloden, og hva er et godt liv? Svaret er neppe å være tannhjul i en løpsk vekstøkonomi og forbruker- kultur. Snarere tror jeg vi nærmer oss et svar om vi flytter fokus fra levestandard til livskvalitet. Med et slikt perspektiv kan vi finne motivasjon til å sette i gang nødvendige strukturelle endringer i kultur, samfunn og økonomi.

Om natten kan jeg drømme at jeg står midt i et kaos av krig, klimakrise og miljøødeleggelse. Mellom soldater, flyktninger, vanvittige statsledere, bulldosere, forgiftede elver og døende trær trekker jeg pusten dypt og roper så høyt jeg makter: STOPP! I drømmen bærer stemmen. Alt stanser opp, og kaoset ender virkelig. På dagtid føler jeg meg mer maktesløs.

Maktesløshet er heller ingen unaturlig reaksjon for et enkeltmenneske i møte med en global klimakrise. FNs sjette miljørapport, GEO-6, presenterte oss i vår for skremmende funn.Verden er ikke i nærheten av å være i rute til å nå verken klimamålene for 2030 eller 2050-målene om langsiktig bærekraftighet. Ikke-bærekraftig produksjon og forbruk, befolkningsvekst og økt ressursbruk som en følge av dette, forverrer klodens tilstand på en skala og i en takt vi aldri har sett maken til. FNs miljøprogram, UNEP, understreker at klimagassutslippene, luftforurensingen, plasten i havene, masseutryddelsen av arter, tap av natur og den økende mengden kjemikalier fra plantevernmidler, plast og tungmetaller i matvarene våre krever umiddelbare tiltak og internasjonalt samarbeid. Dagens miljøpolitikk strekker ikke til. De dyptgripende utfordringene verden står overfor, krever like dyptgripende endringer på tvers av alle samfunnssektorer, og det haster om vi skal klare å unngå enorme og irreversible klimaog miljøendringer. Miljørapporten er krystallklar i sitt budskap: «Time to act!».1 Utropstegnet viser at også UNEP føler det nødvendig å heve stemmen.

Den forrige miljørapporten fra FN, GEO-5, ble publisert i 2012, og om den er mer optimistisk enn GEO-6, er den like tydelig på at internasjonalt samarbeid og umiddelbare og ambisiøse tiltak må iverksettes. Likevel har regjeringen vår de siste seks årene ført en politikk med skremmende få konkrete tiltak rettet mot å nå klimaog miljømålene for 2030 og 2050. Samme vår som GEO-6 preget nyhetsbildet, fikk også bompengepartier økt oppslutning på meningsmålingene i byer som Oslo, Bergen og Stavanger. Er det rart en får lyst til å rope?

I en verden som blir stadig varmere, mens det politiske klimaet blir kaldere og mer polarisert, er det lett å la maktesløsheten ta overhånd. Hvilken rolle spiller det om jeg tar med tøynett på matbutikken, når Trump trekker USA ut av Parisavtalen? Hjelper det egentlig å rydde strendene for plast én gang i året når mikroplast fra polyesterplaggene mine havner i havet etter hver eneste vask? Samtidig er maktesløshet i seg selv også en betydelig trussel mot miljøet. Å tro at enkelthandlinger er uten effekt, at man er alene med miljøbekymringer og kampvilje, eller at man kjemper mot en uovervinnelig kapitalistisk overmakt, tjener ingen andre enn nettopp den kapitalistiske overmakten. Resignasjon leder ikke til revolusjon, mennesker som føler seg overveldet, bretter ikke opp ermene for miljøet. Hvordan kan vi lette på den blytunge følelsen av maktesløshet som kan lamme enhver av oss? Én løsning er å heve stemmen, sammen. Slik kan vi selv delta mer aktivt i demokratiet, samtidig som vi bygger sterkere fellesskap og styrker kampånden.

DEN TYDELIGE MAJORITET

Mens enkeltmenneskets handlinger på ingen måte er ubetydelige, trenger vi endringer og føringer på strukturelt nivå om vi skal rekke å unngå irreversible klimaog miljøendringer. Det er et betydelig problem at flere av partiene i Norge i dag mangler en ambisiøs, realistisk og konkret miljøpolitikk. Det største regjeringspartiet, Høyre, holder seg foreløpig til abstrakte målsetninger og belager seg i stor grad på teknologiske løsninger som ikke finnes ennå, og å betale seg ut av utslippsreduksjon ved kvotehandel. Regjeringens nest største parti, FrP, bedriver enn så lenge en absurd ansvarsfraskrivelse og tåkelegging av klimakrisen. Venstre kaller seg et miljøparti, men har inngått store kompromisser for å komme i regjering. Paradoksalt nok har vi i dag en flertallsregjering hvor de to største partiene ikke tar miljøet på alvor, samtidig som flertallet av befolkningen mener at klimaendringene er menneskeskapt.2 Å gå til stemmeurnene kan ikke lenger være et valg mellom miljøet og andre saker, slik det tilsynelatende har vært for mange fram til nå. En bærekraftig og handlekraftig miljøpolitikk må være en fellesnevner for samtlige partier.

Enkelte krefter fyrer opp under en annen utvikling som også utgjør en trussel mot miljøkampen: Den økte polariseringen av samfunnsdebatten som finner sted både i og utenfor Norge. Et mindretall av politikere og samfunnsdebattanter bruker en retorikk som først og fremst er innrettet mot at vi skal oppfatte hverandre som motstandere. I sin 1. mai-tale i år anklaget Sylvi Listhaug venstresiden for å mobbe oljenæringen. Uttalelsen er ikke bare usaklig og usann – å ha en annen mening er selvfølgelig ikke det samme som å mobbe, men slike bevisste forsøk på økt polarisering er også et hinder på veien mot en nødvendig miljøpolitikk. I møte med miljøkrisen har vi verken tid eller råd til å leke motstandere.Vi kan ikke kjempe mot hverandre når vi allerede kjemper mot klokka. Alt annet enn bredt tverrpolitisk samarbeid er meningsløst.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse