Anja Sletteland

Anjalysen: Satire i halvsøvne

Det skal ikke være lett for en statskanal å bestemme hva som er god humor i et multikulturelt samfunn.

«Siden jeg tror at Satirikspublikummet er litt yngre enn meg, og jeg vet at den yngre garde synes jeg trekker både antisemittisme-, jødeog ikke minst holocaustkortet litt for ofte, så vil jeg helst snakke om humor.

Hva som er god humor og ikke.» Blogger og journalist Suzanne Aabel er på Dagsnytt 18 (19. juli 2019) for å kommentere NRK Satiriks-sketsjen «Scrabble». I løpet av den kommende uken skal Kringkastingsrådet motta over tre hundre klager på videosnutten, og NRK må omsider beklage. Men vi er ikke helt der ennå.

Videoen viser en hoverende, ortodoks jøde som spiller Scrabble med en yngre, blond mann i parken. Den yngre mannen nøler med å legge ut sitt neste ord. Bokstavene han har foran seg, former ordet «jødesvin». «Det er litt døvt at jeg må sitte her på Dagsnytt 18 og si det», sier Suzanne Aabel, som selv er jøde. «Sarkasme, spydigheter og satire funker ikke alltid så godt i verkebyllete betente temaer som det er å være jøde i Europa i dag.»

Få ting ser ut til å provosere så mye som satire. Den vittige, poengterte og samfunnskritiske kommentarformen i blant annet kunst og poesi har blitt praktisert siden de gamle egypterne startet rundt 2000 år før Kristus. Satiriske tekster har blitt sensurert flere ganger gjennom historien, men primært fordi de har kritisert kirken og autoritære statsledere. I vårt århundre ble hele verden påminnet om satirens potensielle sprengkraft da Jyllands-Posten i 2005 publiserte karikaturer av profeten Muhammed. Store demonstrasjoner raste gjennom den muslimske verden og førte til flere voldelige sammenstøt. Ti år senere ble det franske satiremagasinet Charlie Hebdo utsatt for et dødbringende islamistisk terrorangrep. Siden den gang har mange vestlige land vært preget av store konflikter om hva som er greit å tulle med og ikke. Spesielt når det gjelder religiøse og etniske minoriteter.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse