Portrettbilde av Maria Kjos Fonn

Maria Kjos Fonn

Maria Kjos Fonn

«En annen og friere inngang.»

1 Hvis du kaster et blikk ut over norsk samtidslitteratur, hva ser du da? Er det noe det er for mye eller for lite av?

Det skrives jo om klima, men jeg skulle gjerne sett mer om denne krisen som truer hele eksistensgrunnlaget vårt. I tillegg skrives det mye middelklasselitteratur om ekteskapsproblemer, og så videre. Det skrives også mye om psykisk sykdom i norsk litteratur, men lite om de sosiale årsakene til det – og relativt lite om rusavhengighet, med unntak av alkohol.

2 Hva eller hvem påvirker det du skriver? (Lov å nevne eksempler.)

Jeg påvirkes jo av livet mitt selv om jeg ikke skriver om meg selv. Ting jeg ser, hører og opplever. Musikk. Og bøker. I år har jeg lest mye avhengighetslitteratur, William Burroughs (senior og junior), Joan Larkin, Anna Kavan, narkobøkene til St. Aubyn og Jean Cocteau, for å nevne noen. Så får vi se hvordan det påvirker min neste roman! Jeg påvirkes nok også av trendene i norsk samtidslitteratur, og i hvert fall i Norden er det tre forfattere som har påvirket og inspirert meg: Beate Grimsrud, Sara Stridsberg og Sofi Oksanen.

3 Hvem er Norges viktigste forfatter akkurat nå, og hvorfor? (Lov å svare seg selv!)

Det er et vanskelig spørsmål, men jeg vil foreslå Anne Helene Guddal. Hun har et svært produktivt forfatterskap, og har i romaner og diktsamlinger undersøkt temaer som psykisk sykdom, språk, dødsdrift og ensomhet. Hun har også skrevet svært imponerende essays, og en masteroppgave, om ulike temaer rundt holocaust, noe som er vesentlig å forstå i en tid hvor høyreekstremismen er på fremmarsj.

4 Hva er skjønnlitteraturens unike bidrag til den offentlige samtalen?

Skjønnlitteraturen kan reise nyanserte spørsmål, og gi et innblikk i en fiktiv skjebne som både er partikulær, og kan si noe om noe universelt. Min egen roman Kinderwhore tar opp noen vanskelige spørsmål som kunne vært omtalt i en lærebok – at ofre kan føle seg trukket mot overgriperen, at de kan bli usympatiske og umulige, at de kan oppsøke nye overgrep – og viser logikken bak dem, i et skjønnlitterært språk. Det gir en annen og friere inngang enn for eksempel en reportasje i A-magasinet. Skjønnlitterære bøker er ikke først og fremst debattbøker. Men de kan være nyttige tilskudd til debatt.

5 Hvordan skriver en norsk forfatter risikofylt, kontrært eller politisk ukorrekt i dag?

Man kan jo skrive om en mann som er feilaktig anklaget for seksuell trakassering (jf. #metoo). Eller om et gjensidig utbytterikt seksuelt forhold til en mindreårig. Kanskje raljere med profeten Muhammed. Ta perspektivet til en høyreekstremist. Selv det å skrive om et «offer» for bompenger, kunne sikkert blitt god litteratur.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse