Portrettbilde av Ole Asbjørn Ness

Ole Asbjørn Ness

Ole Asbjørn Ness

«Den norske litteratureliten er ikke lenger en elite.»

1 Hvis du kaster et blikk ut over norsk samtidslitteratur, hva ser du da? Er det noe det er for mye eller for lite av?

Det man ser for lite av, det bør man gjøre noe med. Skriv, ikke syt, for helvete. Pennen er et våpen, en hammer, en gravemaskin. Bildet av litteraturviteren som sitter og tar temperaturen på samtidslitteraturen – nå kunne de hatt godt av litt mer humor – er ganske komisk, bare synd at de som sitter slik, ikke ser det selv.

2 Hva eller hvem påvirker det du skriver? (Lov å nevne eksempler.)

Forfatterne jeg har vært mest forelsket i, er Coetzee, Sartre, Bellow og Hemingway. Å skrive bedre enn dem er målet. For øvrig påvirkes jeg også av god sakprosa: Kapuściński – og Tom Wolfes journalistikk. Blant norske forfattere er jeg veldig glad i Espen Haavardsholm, den tidlige Kjell Askildsen, Arthur Omre, Dag Solstad og Knut Hamsun. Bant mine samtidige synes jeg Øivind Ellenes og Arne Lygre er fantastisk dyktige. Jeg går og ser alle Lygres stykker. Han blir større enn Fosse!

3 Hvem er Norges viktigste forfatter akkurat nå, og hvorfor? (Lov å svare seg selv!)

I kraft av salg og oppmerksomhet så er det nok Knausgård eller Nesbø, avhengig av om man snobber opp eller ned. Hvis man snakker litterær kvalitet, så er det nok meg! Såpass selvtillit bør man ha hvis man skal gidde dette: Å skrive er jo tross alt å be om at mennesker skal lese deg i stedet for en klassiker, da bør man være litt tilfreds med resultatet. Jeg savnet en roman som tok opp vår tids store spørsmål, og paret dem med litteratur, derfor satte jeg meg ned og skrev Aftenlandet.

4 Hva er skjønnlitteraturens unike bidrag til den offentlige samtalen?

På sitt beste er skjønnlitteratur den kanskje mest intime og totale kommunikasjon som kan forekomme mellom mennesker. Jeg har aldri vært gymnaslærer med medlemskap i AKP(m-l), men takket være Solstad har jeg ganske godt innblikk i hvordan det var. Skjønnlitteratur gjør det mulig for oss mennesker å leve flere liv. Den gjør oss kanskje ikke til bedre mennesker, men den gjør oss i hvert fall til rikere mennesker.

5 Hvordan skriver en norsk forfatter risikofylt, kontrært eller politisk ukorrekt i dag?

I hvert fall ikke ved å sette seg ned for å ville skrive noe slikt. Provokasjonen som villet provokasjon er død. Til det er for mange urinaler plassert i de litterære parnassene fra før. Men er man heldig, graver man frem en bok som treffer tiden midtskips som en torpedo. Vit bare at du skyter på et bevegelig mål, og interessefeltet til mange samtidsforfattere er ikke veldig vidt.

6 Hvordan forholder du deg til begrepet «virkelighetslitteratur», og skriver du annerledes på grunn av den såkalte virkelighetsdebatten?

Debatten er provoserende dum og uhistorisk. «Skriv ditt liv», sa Kristiania-bohemen. Det eneste som er morsomt med den debatten, er 1) Hvor ordfattige litteraturvitere er når de snakker om litteratur, og 2) Hvor sexy medier og forlag synes det er når man kan selge inn noe som ikke «bare» er fiksjon, men også «sant». Men romansjangeren er uren, takk og pris, så skriv! Så lenge det blir bra litteratur, gir jeg pokker.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse