Portrettbilde av Kim Arne Hammerstad

Kim Arne Hammerstad

Skandale!

De siste årene har norsk politikk vært preget av en rekke skandaler. Hva skyldes det?

Samtiden spør

HVA ER DET VIKTIGSTE POLITISKE SPØRSMÅLET I DAG – OG HVA ER SVARET?

Hvordan vi forholder oss til kunstig intelligens generelt og spesielt det faktum at KI – kunstig intelligens – er i ferd med å ta jobbene fra stadig flere, spesielt dem med lav utdanning. På sikt må vi kanskje endre hele synet vi har på arbeid. Jeg tror faktisk løsningen ligger i en form for borgerlønn.

Vi lever definitivt i skandalenes tidsalder.Trond Giske, Kristian Tonning Riise, Ulf Leirstein, Sylvi Listhaug, Olemic Thommessen, Per Sandberg, Mazyar Keshvari,Trine Skei Grande og Ola Borten Moe har alle måttet ut av rekken gå på grunn av skandaler de siste to årene. Så langt i 2019 har justisministeren måttet gå av på grunn av at samboeren angivelig skal ha fabrikkert trusler mot ham på deres felles eiendom. Waras etterfølger endte også opp med å bli undersøkt av sitt eget Utlendingsdirektorat i forbindelse med en au pair som ikke hadde papirene sine i orden. I juli ble tidligere minister og fylkesmann Svein Ludvigsen dømt til fem års fengsel for seksuelle overgrep. Aldri før har skandalene kommet tettere i norsk politikk. Oppfører politikere seg verre enn tidligere, eller er det noe som gjør at skandalene som tidligere ikke nådde medias søkelys, nå havner på radaren vår?

HVA ER EN SKANDALE?

Aller først kan det være greit å starte med å avklare hva en skandale faktisk er. Ordet stammer fra det greske skandalon som betyr «felle» eller «hindring», altså noe som man burde hoppe over eller unngå. Senere ble ordet skandale brukt i kristen terminologi som en troskapstest – dersom man klarte å unngå skandale, hadde man bevist sin tro på Gud.1

Alle som har vært til stede på en fotballkamp (spesielt i Bergen), vet at skandalebegrepet har en lei tendens til å bli kastet rundt med varierende grad av presisjon. Den moderne betydningen av skandalebegrepet, som også brukes av akademikere med skandaler som forskningsfelt, er «en eller flere handlinger som bryter med bestemte normer, verdier eller moralske koder som er med på å skape allmenn forargelse og kritikk».2 Med andre ord: en handling som får landsbymobben til å hente frem høygafler og fakler i ren forargelse.

Men denne definisjonen treffer ikke helt den type moderne skandaler vi kjenner fra politikken i dag. Derfor skiller jeg mellom et overtramp og selve skandalen. Overtrampet er synonymt med handlingen som bryter med en eller flere verdier, normer eller moralske koder, mens skandalen kan forstås som summen av all forargelsen overtrampet genererer. I tillegg legger jeg til grunn at vi har med en politisk skandale å gjøre når et eksplisitt personfokus preger dekningen av skandalen, når det ropes om eller kreves at den skandaliserte politikeren må gå, eller når saken tar stor plass i det samlede mediebildet. Det enkleste målet på om vi har med en skandale å gjøre, er når lokalaviser velger å publisere NTB-saker i sine flater som omhandler den, altså at den vurderes som relevant for veldig brede lag av befolkningen. Eller sagt annerledes: Hvert år begås det en rekke overtramp i norsk politikk, men bare et fåtall av dem kan kalles skandaler.

Siden det som blir sett på som skandaler baserer seg på skjønn og moral, flytter også grensene seg for hva vi oppfatter som overtramp over tid. Det er for eksempel ganske sikkert at dersom Jonas Gahr Støre plutselig tente seg en sigarett under partilederdebatten på NRK, ville det forårsaket en mengde opprørte Twitter-meldinger og kanskje attpåtil noen indignerte og lett krenkede kronikker og klager til Kringkastingsrådet. Et slikt sigarettstunt kunne bli oppfattet som et overtramp, og dessuten – beklager ordspillet – tent gnisten til en skandale i etterkant. På 60-tallet, derimot, i kringkastingens rebelske ungdom, var det å røyke i beste sendetid nærmest regelen snarere enn unntaket. Tidene har forandret seg, og det har også standarden for hva vi definerer som et overtramp.

Handlingen er nøyaktig den samme, men måten vi oppfatter den på, er helt snudd på hodet.

#Metoo er et annet eksempel på hvordan samfunnets normer er flytende over tid. Normene rundt seksuell trakassering ble endret nærmest over natten etter at kampanjen skjøt fart verden over, noe som utløste et ras av sexrelaterte skandaler i norsk politikk vinteren 2018.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse