Portrettbilde av Marianne F. Walderhaug

Marianne F. Walderhaug

Å se hele mennesket

Når vi tar oss tid til å snakke med innsatte, settes merkelapper som «kriminell» i spill – både for oss og dem.

Samtiden spør

HVIS DU KUNNE ENDRET ÉN TING VED FENGSELS-, RETTS- ELLER STRAFFESYSTEMET, HVA VILLE DET VÆRT?

Jeg skulle ønske at alle fengsler hadde et slags etisk/filosofisk forum slik at man på alle nivåer i kriminalomsorgen også har fokus på etiske spørsmål og dilemmaer på lik linje med juss, økonomi og sikkerhet. Et forum hvor både innsatte og ansatte kunne kommet med innspill.

I 2006 ble jeg ansatt som Norges første, og til nå eneste, heltidsansatte fengselsfilosof i Bjørgvin fengsel. Siden den gang har jeg hatt en rekke samtaler og filosofigrupper med innsatte. I samtalene reflekterer vi over temaer knyttet til endring eller forventninger om endring, situasjonen de innsatte er i og har vært i, og tanker om hva som møter dem på utsiden. Vi kan diskutere hva som ligger i begreper som normalitet, verdighet, respekt, identitet, verdier, valg og skam. Vi kan også snakke om forskjeller mellom det kriminelle og det «streite» livet, og blant annet filoso- fere over hva som gjør det kriminelle livet tiltrekkende, og hva som gjør at det såkalte streite livet kan oppleves vanskelig. Det er de innsatte selv som bestemmer hva de ønsker å snakke om. Min oppgave er å styre dialogen på en slik måte at de innsatte og jeg etter- streber den selvstendige, åpne og utforskende tenkningen filosofiske samtaler i det store og hele handler om.

I 2018 disputerte jeg med doktorgradsavhandlingen Filosofiske samtaler med innsatte. En fordypning i samtalens form og innhold, basert på mine erfaringer fra fengselssam- talene. Avhandlingen er todelt. I den første delen ville jeg undersøke hva som kjenne- tegner selve det filosofiske ved filosofiske samtaler; altså hva som åpner og lukker for den frie og åpne tenkningen. I den andre delen fordypet jeg meg i samtalens innhold ved å stille følgende spørsmål: «Hva står på spill i de kriminelles eksistensielle erfaringer?»

I denne teksten vil jeg fremheve det jeg i avhandlingen omtaler som etiske og eksisten- sielle aspekter ved filosofiske samtaler, som jeg anser som en viktig verdi ved samtaleformen.

Å VÆRE ET MENNESKE I VERDEN

De etiske og eksistensielle aspektene ved filo- sofiske samtaler handler om at vi ser oss selv fra nye sider og perspektiver når vi tenker over hvem vi er, og hvem vi ønsker å være. Filo- sofiske sannheter er ikke abstrakte eller evige, men personlige og direkte knyttet til våre liv. Universelle spørsmål som «hva er ansvar?»,

«hvem er jeg?» og «hva er frihet?», berører
oss personlig i vår tenkning, fordi svarene er «sanne» eller «usanne» i kraft av livene vi lever, og idealene vi strekker oss etter. Når vi våger å sette oss selv og våre forestillinger på spill – når vi reflekterer over noe på egen hånd, på en åpen og kritisk måte – tenker vi fra et splittet ståsted, og da kan vi også møte innsikter som både kan forvirre og gi klarhet, og som kan ha innvirkning på valg vi står overfor. Å oppdage flere perspektiver og bli oppmerksom på indre konflikter eller påstander som ikke holder vann, kan rokke ved gitte sannheter og vante tenkemåter. Man «kommer på sidelinjen og ser livet på en ny måte», som en innsatt sa til meg en gang, noe som fører til at man må ta

stilling til egne meninger og veivalg på nytt. Gitt at det å filosofere rokker ved de krimi- nelles tenkemåter, så kan filosofiske samtaler bidra til at de foretar valg som fører dem ut av en uønsket livsstil. Dette vil først og fremst være et gode for de kriminelle selv, men har også stor verdi for samfunnet.

En annen verdi knyttet til det etiske og eksistensielle aspektet, som samtalene har
fått gjennom å ha blitt offentliggjort i min avhandling, er at de også kan lære oss – som samfunnsborgere og medmennesker – mer om de straffedømte og deres verden.Vi får innsikt i refleksjonene de gjør seg rundt dilemmaer

og temaer innsatte daglig må forholde seg til. Å ha gjort noe kriminelt kan vekke skamfø- lelse og fortvilelse på en slik måte at de faller ut av skole og arbeidsliv. De blir satt i bås som kan være vanskelig å komme ut av, og gi en

følelse av avstand til vennegjengen og familien. Å vende tilbake til et lovlydig liv kan innebære et brudd med mennesker man kjenner sterk tilhørighet til, og det er utfordrende å bli en del av et fellesskap man egentlig føler seg utenfor i. Eksistensielle dilemmaer er med andre ord sterkt til stede i endringsprosessene mange kriminelle forventes å påbegynne, selv om de ikke nødvendigvis er så lette å få øye

på fra utsiden. Spesielt er disse dilemmaene knyttet til temaer som identitet, tilhørighet, anerkjennelse, fordommer og verdighet.

La meg trekke frem to samtaler som tematiserer de eksistensielle prosessene som også synliggjør verdifulle innsikter.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse