Portrettbilde av Åshild Marie Grønningsæter Vige

Åshild Marie Grønningsæter Vige

Den enkjønnede kriminalomsorgen

Kvinner blir systematisk nedprioritert i norske fengsler. Hvorfor er det slik?

Samtiden spør

HVIS DU KUNNE ENDRET ÉN TING VED FENGSELS-, RETTS- ELLER STRAFFESYSTEMET, HVA VILLE DET VÆRT?

Straffereaksjonssystemet i sin nåværende form bør endres drastisk, slik at frihetsberøvelse bare blir brukt unntaksvis og i tilfeller der det er strengt nødvendig. Samtidig er det viktig å sørge for at fangetilværelsen gjør at fangene blir så lite isolert fra omverdenen som mulig, og at fengslene har tilstrekkelig med ressurser til å tilby et godt og variert program under soning.

«Vi har undervisning i navnet, men ikke i gavnet.» Slik besvarte en kvinne kontant mitt spørsmål om utdanningstilbudet i fengselet der hun sonet. Våren 2017 besøkte kollegaer fra Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og jeg samtlige fengsler i Norge der kvinner soner.Vi ville finne ut hvordan det er å være kvinne i fengsel i et land som har et internasjonalt rykte som menneskerettighetsforsvarer, kjent for å være et av verdens mest likestilte land og for humanitære soningsforhold. Svaret til kvinnen tydet på at det var langt mellom idealer om utdanning til fanger på den ene siden og den opplevde realiteten i fengselet på den andre. Det var særlig dette spennet vi ønsket å utforske: Forholdet mellom de ideologiske og politiske føringene for moderne kriminalom- sorg (for kvinner), og fangenes opplevelser og erfaringer med å sone.

FENGSELSIDEOLOGI I DET 21. ÅRHUNDRET

Straffegjennomføring i fengsel har beveget seg fra 1600-tallets formål om primitiv hevn til idealer om en «straff som virker», der rehabiliteringstankegangen står sterkt. Nasjonale fengselspolitiske mål om human straffegjen- nomføring, normalitet under soningen, retts- sikkerhet og likebehandling skal bidra til lave tilbakefallsrater, og at den tidligere fangen blir den gode nabo.1

Kvinner er ingen minoritetsgruppe, men i fengsel er de det. Både globalt og nasjonalt. I Norge utgjør kvinner om lag seks prosent av fangebefolkningen. Minoritetsposisjonen, kombinert med kritikk fra blant annet fanger og forskere, har bidratt til forståelsen av at kvinner kan være en utsatt og sårbar gruppe i fengsel.

Kriminalomsorgens kvinnesoningsstrategi fra 2017 er etatens svar på denne kritikken, og angir ulike tiltak for å sørge for likeverdige forhold mellom menn og kvinner bak murene.2 Disse går i hovedsak ut på at kvinner skal sone adskilt fra menn, kriminalomsorgen skal heve sin kompetanse på å synliggjøre kvinner i fengselssystemet samt tilrettelegge innholdet i soningen for kvinner. Dette siste handler særlig om at kvinner skal ha et like godt innhold i soningen som menn, og at utfordringer knyttet til graviditet, overgrepser- faringer, stigma og sosialt nettverk skal følges opp. Den norske strategien viser også til FNs anbefalinger om kvinners soningsforhold, som legger mange av de samme føringene.3

HVEM ER «KVINNE» I FENGSEL?

«Man fødes ikke som kvinne, man blir det», skrev Simone de Beauvoir for 70 år siden. Hvem blir kvinne i fengsel, og hvilke egen- skaper tillegges kvinnelige fanger? Kategorien «kvinne» oppleves i mange sammenhenger som selvforklarende, og Kriminalomsorgens kvinnestrategi og andre dokumenter nyanserer kvinnebegrepet i liten grad. På vår norgesturné gjennom fengslene møtte vi unge og gamle, norske og utenlandske, funksjonshemmede, rike og fattige kvinner. Noen var mødre, noen narkomane og flere hadde universitets- eller høyskoleutdanning.

Det er med andre ord åpenbart at også andre faktorer enn kjønn er sentrale for å forstå hvordan ett og samme soningstilbud
vil påvirke kvinner ulikt. Likevel synes dette perspektivet å være nesten fraværende både i rapporter og andre redegjørelser om kvinners soningsforhold, og i strategiene som skal bidra til å gjøre situasjonen bedre. Et formål med undersøkelsen vår var derfor å synliggjøre erfaringene til ulike grupper kvinner og identi- fisere hvordan deres særlige sårbarheter slår ut i et system som ikke nødvendigvis tar hensyn til individuelle behov.

ASEKSUELLE HUSMØDRE

Slitne legoklosser, dukker fra 80-tallet, bamser og barnebøker. Kortstokker med 47 kort. I sin tidvis begredelige forfatning sendte besøks- rommene i kvinnefengslene likevel et klart signal om at det var barn som var ventet på besøk. En kvinne vi snakket med, hadde sonet i et kjønnsblandet fengsel tidligere. Der hadde

de engangslakener og kondomer. «Her er vi visst bare mødre», sukket hun.

I et samfunn der kvinner innehar samtlige av de viktigste statsrådspostene, var det over- raskende å oppdage at fengslene på mange måter synes å sementere kjønnsroller fra 1950-tallet. På Bredtveit kvinnefengsel lærer damene å hekle grytekluter, vaske eller lage mat. I Sandefjord syr de vinhøner og zalofor- klær.4* For øvrig var kvinnene sysselsatt med enkelt monterings- eller pakkearbeid, som
å putte skruer i plastbokser og sette lokk på dem. «Det minner mest om en vernet bedrift», sa en av damene. En annen opplevde arbeidet som en tilleggsstraff.

I JURK-utvalget hadde 58 prosent fullført videregående, eller hadde universitets- eller høyskoleutdannelse. Likevel vitnet utdan- nings- og arbeidstilbudet om at fengslene hadde beskjeden tiltro til kvinnenes evner og ressurser, og lave forventninger til deres videre karrierevei.

EN ENSOM FANGETILVÆRELSE

I sin natur bærer fengselet preg av isolasjon fra omverdenen. Besøksrettigheter, telefontid og permisjoner er ment å bøte på dette. Ikke minst tilsier «nærhetsprinsippet» at fanger skal sone nær hjemstedet for å kunne opprettholde sosiale relasjoner, som igjen vil kunne gjøre det lettere å vende tilbake til samfunnet etter soning.

De fleste fengselsplassene for kvinner befinner seg imidlertid i det sentrale østlandsområdet. Noen av damene vi møtte, hadde 12–14 timers reisevei til hjemstedet.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse