Portrettbilde av Anders Løvlie

Anders Løvlie

Et system uten forpliktende ideologi

Det er opplest og vedtatt at statens inngrep overfor borgerne skal være godt begrunnet, men hverdagen til norske innsatte er unødvendig tyngende. Det skyldes fraværet av en substansiell ideologi om straffens innhold.

Samtiden spør

HVIS DU KUNNE ENDRET ÉN TING VED FENGSELS-, RETTS- ELLER STRAFFESYSTEMET, HVA VILLE DET VÆRT?

Myndighetene bør i større grad forplikte seg til å gi fengselshverdagen et innhold, og forstå at det ikke blir gratis.

FENGSELSHVERDAGEN SOM PROBLEM

Et grunnleggende prinsipp i vårt samfunn er at statens hindringer og begrensninger overfor menneskelig aktivitet skal begrunnes og ikke være unødige. For å ha en kvalifisert mening om det er rimelig og nyttig med fengsler, må man kjenne til begrunnelsene for bruk av straff og straffens nærmere innhold. Min påstand
er at straffens innhold – fengselshverdagen – i liten grad er ideologisk styrt.Tanken om vern om individet er forlatt til fordel for sikkerhet, tradisjon og sparetiltak. Det er grunn til å spørre seg om det er en sammenheng mellom dette ideologiske tomrommet og systematiske og unødige inngrep overfor fanger.

Med fravær av ideologi sikter jeg ikke til mangel på idealer og visjoner eller honnør- baserte ord og uttrykk om fangebehandling,

men at det til syvende og sist ikke er klart hvordan kryssende hensyn skal avveies og knappe ressurser fordeles. Det er en iboende vaghet i tankene om mål og virkemidler, og jeg savner kriterier som klargjør fengselshver- dagens innhold.

Dette er en alvorlig kritikk, for den handler fundamentalt sett om et ureflektert forhold til å sperre inne andre mennesker. Men også fordi det antakelig ikke er nyttig
å drifte fengsler uten en klar tanke om gjennomføringen. Og det kommer en dag da fangen ikke lenger skal være fange og fanget, men på ny skal ta del i samfunnslivet, og da er spørsmålet hva fengselstilværelsen kostet, eller som det heter i barneregla: «Så mye hadde jeg, så mye ga jeg bort, og så mye fikk jeg igjen.»

Ideologisk tomrom

UTSLUSINGSMODELLEN

Bruken av fengsel er ment som et onde, og
er en reaksjon på uønskede handlinger. Flere tusen lovbrytere sitter til enhver tid bak lås og slå i Norge. Opphold i et lukket fengsel starter omtrent slik (ordene er hentet fra hjemme- siden til Ringerike fengsel):

I mottagelsen får du utdelt en startpakke med det du trenger og videre bytte til anstalttøy etter kroppsvisitasjon. Dine medbrakte effekter blir på et senere tids- punkt registrert og kontrollert av narkotika- hund. Du får deretter levert effektene til din celle i henhold til hva som er tillatt.Vi anbefaler deg å ta med noe penger, da det er mulig å bestille varer fra butikk.

Du får i første omgang tildelt en
celle ved avd. A, som er en avdeling med begrenset fellesskap i forhold til de øvrige fellesskapsavdelingene. Under oppholdet i denne avdelingen vil det bli gjort en enkel kartlegging, med henblikk på å finne riktig avdeling i forhold til dine ønsker. Under den tiden du befinner deg i avd. A, vil du bli innkalt til en innkomstsamtale med helse- avdelingen, samt med presten. Du vil kunne flytte ut på fellesskapsavdeling så snart det er ledig plass.1

Fra og med velkomstdagen er tanken at det skal skje en «gradvis tilbakeføring til samfunnet».2
Et norsk fengselsopphold som platonsk idé, er at fangen innrømmes større og større grad av frihet: fra «lukket fengsel» via «åpent fengsel» til «overgangsbolig», «soning utenfor fengsel med særlige vilkår» og «prøveløslatelse».3 Tanken om en gradvis utslusing har en lang historikk og kan blant annet spores til Botsfengselet, som ble bygget etter Philadelphia-modellen, der fangene ble strengt isolert for at de skulle kunne angre sine forbrytelser og ikke bli utsatt for negativ påvirkning fra andre og mer forherdede fanger. God oppførsel skulle gradvis lønne seg under soningen, eksempelvis i form av permisjon.

Norske fengsler og fengselshverdagen er i stor grad preget av denne utslusingstanken, og alle med et minimum av kjennskap til norske fengsler vet at mer enn navnet skiller Ringerike fra Bastøy. Og særlig vet de det, de som har sittet på «solcella» på åpne Bastøy fengsel, som er avgangshallen før eventuell retur til lukkede Ringerike fengsel. Som sitatet over viser, legger utslusingsmodellen også føringer innenfor det enkelte fengsel, og det er langt fra alltid at fangen får sine ønsker om avdeling oppfylt.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse