Portrettbilde av Louise Sandaker Hannon

Louise Sandaker Hannon

Portrettbilde av Tonje Lilaas Larsen

Tonje Lilaas Larsen

Fengsel er avleggs

Mye tyder på at fengselsstraff fungerer mot sin hensikt. Så hvorfor fortsetter vi som før?

Samtiden spør

HVIS DU KUNNE ENDRET ÉN TING VED FENGSELS-, RETTS- ELLER STRAFFESYSTEMET, HVA VILLE DET VÆRT?

LOUISE: Hvis jeg kunne endret én ting ved det nåværende fengselssystemet, ville jeg sluttet med høysikkerhetsfengsel som utgangspunkt for straffegjennomføring, og kun benyttet det når det er absolutt strengt nødvendig med innesperring for å beskytte samfunnet i en viss periode. Mildere soningsformer kan langt på vei oppnå samme formål som fengsel. Samtidig unngår man en rekke negative konsekvenser, og flere ville klart å ivareta økonomiske og sosiale forpliktelser parallelt med at de sonet en straff.

Samtiden spør

TONJE: Hvis jeg kunne endret én ting ved rettssystemet, ville jeg sørget for reell likhet i tilgang på rettshjelp uavhengig av økonomiske og sosiale ressurser. For å få til dette må det skje flere endringer, men jeg ville startet med gratis rettshjelp i alle saker av stor velferdsmessig betydning, ikke bare de få sakstypene som nevnes i loven i dag.

«Jens» er én av rundt 150 menn som gjennomfører straffen sin i Ullersmo fengsel.1 Den 40 år gamle mannen soner en fem år lang dom for et narkotikalovbrudd han begikk noen år tilbake i tid. Formålet med årene bak lås og slå er at «Jens» skal rehabiliteres. Straffen skal virke avskrekkende, og samfunnet skal beskyttes mot hans kriminelle atferd. Bak murene på Kløfta skal «Jens» og medfangene bli gode naboer.

«Jens» teller dager, uker, måneder og år til han skal løslates. Til han kan gjenopprette forholdet til sine to barn, som nå bor milevis unna ham. Til å flytte til et sted han kan kalle «sitt».Til å tjene egne penger og betale skatt. Til å begynne nedbetaling av gjelden som vokser i rekordfart. Til å bestemme hvem han skal omgås, og når han vil trekke frist luft.

«Jens» er en fiktiv person som bygger på gjennomsnittlige karakteristikker fra flere av fangene som ble intervjuet i forbindelse med en rettshjelpsundersøkelse vi gjennomførte for Jussbuss i Ullersmo fengsel høsten 2018. Undersøkelsen er den syvende i rekken av Jussbuss’ rettshjelpsundersøkelser siden 1970-tallet. Bare én av disse har vært gjen- nomført i fengsel. Undersøkelsene har vist et stort udekket rettshjelpsbehov i befolkningen, særlig blant de lavere samfunnslag. Målet med undersøkelsen i 2018 var å kartlegge et utvalg fangers rettshjelpsbehov. Behovene vi fant, ble vurdert opp mot eksisterende veilednings- og rettshjelpstilbud, for å undersøke om disse ordningene dekket behovene.

Når vi forteller om denne undersøkelsen i ulike sosiale sammenkomster, får vi ofte spørsmål om hva vi egentlig synes om fengsel som institusjon. Svaret ble tydeligere jo mer vi jobbet med prosjektet: Fengsel er avleggs. Det er rett og slett vanskelig å se for seg noen annen institusjon som i mindre grad har fulgt samfunnsutviklingen enn fengslene. Resultatet er et system som virker mot sin hensikt.

Den nordiske strafferettspleien er kjent for å bygge på et humanistisk menneskesyn. Prin- sippet om rettssikkerhet og likebehandling står sterkt. Det samme gjør det såkalte normali- tetsprinsippet, som går ut på at selve frihets- berøvelsen er straffen. Andre grunnleggende rettigheter skal vernes om, så langt det lar seg forene med frihetsberøvelsen. Fangene skal gradvis tilbakeføres til samfunnet gjennom mildere soningsformer. Når straffen er sonet, sies det at den domfelte har gjort opp for seg og skal regnes som en likeverdig medborger. Vi setter spørsmålstegn ved i hvilken grad vi lykkes med å etterleve disse prinsippene og siktemålene i praksis.

HVERDAGEN TIL «JENS»

Det lovfestede utgangspunktet er at soningen skal begynne i et høysikkerhetsfengsel når man idømmes lengre fengselsstraff enn to år.2 Derfor var det en selvfølge at «Jens» skulle gjennomføre straffen sin i et høysik- kerhetsfengsel. Det er ikke sjelden at også domfelte med kortere fengselsdommer plasseres i fengsler med høyt sikkerhets- nivå.3 Vi benytter fremdeles samme straffeform som da formålet var gjengjeldelse (da fengsler ble etablert som institusjon i Norge på 1600-tallet). Formålet med fengselsstraff har endret seg, uten at institusjonen har det. Derfor er det vanskelig å se hvordan hverdagen fangene tilbys innenfor murene, skal kunne virke rehabiliterende.

Når «Jens» plasseres i et høysikkerhets- fengsel, brytes båndene hans til samfunnet utenfor. Rent fysisk er han og medfangene isolert fra omverdenen. Ullersmo er omringet av en høy fengselsmur, og fangene låses inn på avdelinger og videre inn på celler. «Jens» kan ringe ut av fengselet, men ikke mer
enn 20 minutter i uken. Han venter på at søknaden om 10 minutter ekstra ringetid skal behandles, slik at han får litt lengre taletid med de to barna. Telefonnumrene han ønsker å ringe til, må godkjennes av fengselet. Samta- lene avlyttes av betjenter, og «Jens» må betale for ringetiden av egen lomme. Abonnementer med fri taletid finnes ikke innenfor murene. Her teller hvert eneste minutt, og tellerskrit- tene er dyre. Alle fangene på avdelingen deler på én telefon, så det er ingen selvfølge at den er tilgjengelig når «Jens» ønsker å bruke den. Internett kan kun brukes i forbindelse med skolearbeid, og da bare etter godkjent søknad. Tilgang til e-post, nettbank og altinn.no, kan han bare glemme så lenge han soner.

ET SYSTEM SOM SKAPER PROBLEMER

Det er påvist at fanger gjennomgående har lavere sosial status enn sammenlignbare befolkningsgrupper.4 I vårt utvalg hadde en stor del av fangene lavt utdanningsnivå, løs tilknytning til arbeidslivet, lav inntekt før soning og ofte en usikker bosituasjon. Dette er interessant sammenholdt med tidligere rettshjelpsundersøkelsers funn om at det udekkede rettshjelpsbehovet er størst i de lavere samfunnslag. Med utgangspunkt i kunnskapen om fangenes sosioøkonomiske status kan man anta at denne gruppen er mer problembelastet enn resten av befolkningen. I løpet av fengselsoppholdet mister fangene muligheten til å rydde opp i problemene de hadde før soning, i tillegg til at nye problemer dukker opp. Mange fanger har en stor gjelds- byrde, og uten tilgang til internett er det lettere sagt enn gjort å søke om betalingsutsettelse og betale avdrag på lån og regninger.Vår undersøkelse og Jussbuss’ fengselsundersø- kelse fra 1979 fant at fengselssituasjonen i seg selv skaper et rettshjelpsbehov.5 Det er her vi begynner å ane trøbbel. Det er ikke tilstrekkelig å fastslå at fengselssystemet ikke oppnår sitt formål. Regnestykket går i realiteten i minus.

Et udekket rettshjelpsbehov innebærer at man har behov for juridisk rådgivning for å løse et problem. Rettshjelp kan bidra til å effektuere allerede eksisterende rettigheter i tilfeller der rettighetshaver ikke har kjennskap til dem, eller i andre tilfeller der rettighets- haver har kjennskap til rettighetene, men ikke ressurser til å håndheve dem. I vår undersøkelse hadde hver fange i gjennomsnitt 3,8 rettshjelpssaker. Dette er et større udekket rettshjelpsbehov enn i samtlige tidligere rettshjelpsundersøkelser. De fleste sakene knyttet seg til fangenes særlige livs- situasjon under fengselsoppholdet og forhold av betydning for tilbakeføring til samfunnet. Halvparten av sakene gjaldt fengselsrettslige problemer, som for eksempel spørsmål om prøveløslatelse, fremstilling og bruk av telefon.6 Flere innsatte hadde fått avslag på søknad om fremstilling på grunn av ressurs- mangel i Ullersmo. Formålene med frem- stillingene var blant annet tilvenning utenfor fengsel, at man trengte å rydde ut av en leilighet før utkastelse og meklingsmøte ved et offentlig kontor. Dette viser at isolasjonen fra samfunnet vedvarer, til tross for gode tanker om gradvis tilbakeføring.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse