Portrettbilde av Andreas Ribe

Andreas Ribe

Hva er et fengsel?

Fengsel er ikke hva vi tror det er, det er ikke hva myndighetene mener det skal være, og det er ikke hva det bør være.

Samtiden spør

HVIS DU KUNNE ENDRET ÉN TING VED FENGSELS-, RETTS- ELLER STRAFFESYSTEMET, HVA VILLE DET VÆRT?

Hvis jeg kunne endret én ting ved det nåværende fengsels- systemet, ville det vært at alle fanger i utgangspunktet skulle sone i åpne fengsler, og at lukkede fengsler kun reserveres for fanger med store og gjentatte store brudd på fengselsreglementet.

For snart ti år siden ble livet mitt snudd på hodet. I en trusselsituasjon tok jeg livet av en mann. Etter to runder
i retten og halvannet år i varetekt fikk jeg
en dom på 14 år. I fem år satt jeg på lukket fengsel før jeg ble overført til åpen soning. Ganske nylig slapp jeg ut, ferdig sonet. I disse årene har jeg gått mange runder med meg selv. Til å begynne med var jeg ekstremt selvrett- ferdig og opplevde fengslingen som urimelig og urettmessig. Jeg sto fast på at drapet skjedde i nødverge. Da denne forestillingen omsider slo sprekker, gikk jeg inn i en dyp anger som førte meg langt ned i depresjonen. Jeg forsto at jeg ved å ta et annet liv hadde gjort noe grusomt og uopprettelig. Etter fire år i fengsel fikk jeg være med på en retreat, delvis i regi av fengselet. Her erfarte jeg tilgivelsens kraft og ble i stand til å se fremover og leve videre.

Et par år ut i soningen begynte jeg også på en doktorgradsavhandling om fengsel og straff. Jeg var tilknyttet Senter for praktisk kunnskap ved Nord universitet i Bodø, og baserte meg på senterets refleksive praksisforskning, en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming der refleksjon over egne erfaringer av at noe er galt eller ikke stemmer, har en nøkkelrolle. I tråd med senterets praksis forsket jeg på egne erfaringer av å være fange. Avhandlingen disku- terte hva et fengsel er fra et fangeperspektiv, og danner utgangspunktet for denne teksten. Jeg skal begrense meg til å ta for meg såkalte lukkede fengsler, altså høysikkerhetsfengsler som er omringet av murer, og der fangene er sperret inne på små celler. (I Norge finnes også flere andre mildere soningsformer, som åpent fengsel, hvor man ikke sperres inne på celler, uten murer rundt, og der man kan gå forholdsvis fritt rundt på fengselets område.)

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse