Portrettbilde av David C. Vogt

David C. Vogt

«Løven er ikke et bord»

Hva er egentlig en forbrytelse? Og hva er poenget med å straffe forbryterne?

Samtiden spør

HVIS DU KUNNE ENDRET ÉN TING VED FENGSELS-, RETTS- ELLER STRAFFESYSTEMET, HVA VILLE DET VÆRT?

Jeg kunne ønske meg økt bruk av restorative justice, i kombinasjon med straffegjennomføring i mer alvorlige saker, slik at ofrene involveres i større grad når det er mulig og ønskelig. Ellers burde selve innholdet i soningen forbedres, blant annet for å bøte på utslag av sosial urettferdighet i straffesystemet.

«Ånden er ingen elefant. Løven er ikke et bord.» Og dette er ikke et dikt av typen som deklameres på samtidslyrikkfestivaler. Dette er et av den tyske attenhundretallsfilosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegels eksempler på setninger som har samme logiske struktur som forbrytelser. Hvis vi forstår denne strukturen, sier Hegel, så forstår vi hva som kjennetegner forbrytelser.

La oss nøste opp i denne gåten som Hegel har gitt oss. Min påstand er at vi først da også vil kunne se hvilket formål straffen tjener. De vanlige teoriene om allmennprevensjon og individualprevensjon er utilstrekkelige. Det
er disse som i lang tid har vært rådende i norsk strafferett, og som har vært brukt til å begrunne straffeskjerpelser de senere årene. Med Hegel får vi et annet svar: Straff handler dypest sett om anerkjennelse – anerkjennelse av offerets rett, anerkjennelse av våre alles rettigheter og anerkjennelse av gjerningspersonen som et ansvarlig individ.

En slik anerkjennelsesteori om straff viser oss hvor dagens straffepraksiser kommer til kort, blant annet fordi vi ikke bruker alternativer til straff i tilstrekkelig grad, og fordi strafferetten har en sosioøkonomisk slagside. Ironisk nok er det anerkjennelses- teorien som best kan forklare hvorfor straff kan være rettferdig, samtidig som det er den som kan peke ut en fremtidig strafferett der vi straffer mindre, og kanskje også i visse tilfeller avstår fra straff til fordel for alternative rettsoppgjør.

Men først, la oss danne oss et overblikk over forbrytelsens og straffens filosofi.

STRAFFENS PROBLEM

Utallige filosofer og rettslærde har opp igjennom historien engasjert seg i det som kalles straffens problem. Hva er problemet? At straff per definisjon er en tilsiktet påfø- ring av et onde på en lovbryter som svar på lovbruddet. Hvorfor skal staten påføre noen et onde med vitende og vilje? Skal skattebe- talerne måtte bidra til at staten påfører andre lidelse? Det sier seg selv at denne praksisen krever en god begrunnelse.

Det opplagte svaret er at straff er nødvendig for å opprettholde lov og orden. Uten et straffesystem ville folk langt oftere ha stjålet og drept og voldtatt. Det ville skapt mer lidelse i samfunnet enn lidelsen staten påfører gjennom straff. Og dermed, med denne begrunnelsen, fordufter straffens problem: Staten skaper ikke lidelse. Staten skaper mindre lidelse!

Men denne utilitaristiske eller kriminal- preventive tankegangen makter bare å gi et delsvar på problemet. Når vi beveger oss fra det overordnete spørsmålet om vi burde ha et straffesystem overhodet (hvilket ingen seriøst betviler), til de mer dagligdagse spørsmålene om hvilken sanksjon som er nødvendig, og hvor mye straff som eventuelt er påkrevd for ulike typer lovbrudd, så viser det seg at man ikke klarer å påvise en sammenheng mellom straffens innretning og dens kriminalpreven- tive effekt.

Det er først og fremst oppdagelsesrisikoen som får potensielle forbrytelser til å holde seg på den rette siden av loven. Man frykter å
bli tatt, med alt det innebærer av ydmykelse og skam overfor familie, naboer, kolleger
og andre. Hvor streng straffen er, har ifølge forskningen underordnet betydning.

Hvordan kan vi da begrunne at vi straffer så mye som vi gjør, når vi antakelig kunne straffet mindre uten at det ville ført til mer kriminalitet? Hvordan begrunner vi denne ekstralidelsen?

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse