Portrettbilde av Hedda Langemyr

Hedda Langemyr

Polarisering som sikkerhetsutfordring

Forsvar og sikkerhet er for stort og viktig til at det bør reduseres til en kamp mellom politiske posisjoner og særinteresser.

Samtiden spør

HVILKET FORSVAR TRENGER NORGE?

Vi trenger et balansert forsvar, og fordi politikken vi fører på dette feltet er så viktig, er det nødvendig å jobbe målrettet for å redusere avstanden mellom politikere og folk, og mellom folk og forsvar.

Her til lands har vi i mange år vært velsignet med en konsensuskultur når det gjelder overordnede politiske spørsmål. Dette har hatt mange fordeler i byggingen av landet og utviklingen av det norske velferdssystemet, og det har bidratt til forutsigbarhet i våre internasjonale relasjoner. Det har vært bred enighet om de store satsingene som også i hovedsak har kommet folk flest til gode.Vi har nytt godt av høy gjensidig tillit mellom politikere, borgere og offentlige institusjoner. Samtidig må vi spørre oss om konsensuskulturen også har svekket vår evne til å takle saklig politisk uenighet.

Både politikere og forskere sier ofte at i sikkerhetspolitikken er konsensus ønskelig. Det skyldes primært at innenrikspolitisk splittelse kan misbrukes av interne så vel som eksterne krefter, som ikke nødvendigvis vil vårt vestlige demokrati vel. Men en sterk konsensuskultur kan også ha en bedøvende effekt, eller bidra til mindre smarte kollektive beslutninger. Kennedy-administrasjonens store feilgrep i Grisebukta i 1960 kan tjene som et godt eksempel. Psykologen Irving Janis refererer til hendelsen som et klassisk utslag av groupthink, et psykologisk driv etter konsensus som undertrykker dissens og diskrediterer alternative løsninger. Etter hvert som samfunnet har utviklet seg, har det vist seg vanskeligere å vedlikeholde denne enigheten, om den noen gang har vært helt reell. En gjennomgripende digitaliseringsprosess, omstillinger i offentlig sektor, sentralisering, klimaproblematikk, innvandring, demografisk utvikling og et mer uoversiktlig globalt maktsystem er bare noen av faktorene som har skapt motstand, uenighet og splittelser i befolkningen.

Derfor spør mange seg hva som skjer med samfunnet vårt. Hvilke konsekvenser har polarisering for tilliten i samfunnet, forholdet vårt til nøkkelinstitusjoner og forsvaret av demokratiske verdier? Hva skjer når vi bruker mer tid på å delegitimere meningsmotstandere enn faktisk å løse utfordringene vi står overfor? Har sosiale medieplattformer fått en agendasettende rolle som forsterker populisme og polarisering, også i politikken? Hvordan påvirker disse splittelsene sikkerhetspolitikken spesielt og det demokratiske systemet generelt?

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse