Portrettbilde av Ragnhild Brochmann

Ragnhild Brochmann

Ballerusk. Eller en tekst om å skrive morsomt

«Gong! Og så setter jeg i gang.»

Samtiden spør

Kan du fortelle en vits?

Vet du hvorfor alle prærieulver hyler om natten? Fordi de ikke kan se kaktusene.

Jeg eg får en Facebook-melding fra redaktør Christian Kjelstrup: − Neste nummer av Samtiden skal handle om humor. Du skriver jo morsomt, skriver han. − Har du tenkt noe på hvorfor det morsomme blir morsomt? Og kunne du tenke deg å skrive noe?

Skriver morsomt? tenker jeg. Men det er vel klart jeg skriver morsomt? Alt bør være morsomt, om du spør meg. Ellers er det vel ikke noe vits? Å leve. Å skrive. Å formidle. Men hva er morsomt? Hvordan blir noe morsomt? Og ikke minst – hvordan føles det når noe er morsomt?

La meg begynne med følelsen. Følelsen av humor.

Og her passer det å si noen ord om å skrive. Om hvordan det føles å gå til skrivebordet og begynne å tenke. Og allerede her, på vei bort til tastaturet, begynner sevja å stige. Ikke fordi jeg alltid er like velopplagt. Ikke fordi jeg alltid er like godt forberedt, men fordi skriving kommer med en distinkt følelse av at det kan komme til å bli virkelig morsomt. Morsomt fordi jeg skal gjøre noe jeg synes er viktig. Viktig fordi jeg skal gjøre noe jeg synes er morsomt. Gong! Og så setter jeg i gang med å skrive og løper målrettet rundt inne i ringen for å daske etter noe, eller noen, mens endorfinene flyter gjennom kroppen som en sildestim på flukt fra en hai. Innimellom dunker jeg hanskene mot hverandre med en butt, hardhendt lyd. Jeg leker. Jeg jobber. Jeg koser meg! Også når jeg ligger under.

Med andre ord: Å skrive er en sanselig opplevelse. Det er blod gjennom årene, varme ut av ørene og gleden over å sette inn susere når publikum minst venter det. Kort sagt – det er viljen til å lage en oppriktig fengende forestilling om hvordan verden er, eller også kan være. I mitt tilfelle sett gjennom den visuelle kulturen: Klærne vi baller oss inn i, hjemmene vi gjemmer oss bak, og alt det andre visuelle språket vi fortløpende bruker for å bli dette store, uløselige mysteriet oss selv. Slik handler det å skrive morsomt ikke bare om spissfindig analyse, men om å mane frem menneskelivet i all sin prakt og ynkverdighet. Om å nyte å spenne opp lerretet. Og hva er det som dukker opp da? Når bokhyller, plantekasser, bideer, klisjeer, hus og øyenbryn store som mus skal beskrives? Jo, det er bilder! Bilder og ord satt sammen så saklig og bramfritt at du ikke så dem komme.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse

Andre artikler fra Humor! - makt og avmakt