Portrettbilde av Bår Stenvik

Bår Stenvik

Data på spill

– et intervju med Nikolai Astrup

Samtiden spør

HVORFOR ER DU (IKKE) PÅ FACEBOOK?

Jeg er som mange andre litt motvillig på Facebook fordi jeg er redd for å gå glipp av noe. Fordi «alle andre» er der, og all kommunikasjon (inkludert fra Samtiden-redaktøren) skjer der. Men i det øyeblikk «portabiliteten» som GDPR-reglene krever blir reell, og jeg kan ta med alle mine likes, innlegg og chatter til en mer anstendig konkurrent, gjør jeg det sammen med alle jeg kjenner.

Norge har fått sin første digitaliseringsminister. Bår Stenvik møtte Nikolai Astrup til en samtale om de store strategiske veivalgene landet nå står overfor: Hvordan skal norske dataressurser brukes best mulig? I hvilken grad skal de slippes fri?

BS: Mange opplever at de store teknologiselskapene har skapt en ny tidsalder som ikke helt er definert ennå. Det er uvisst om det vi ser nå, er en ny føydalisme, en monopoldannelse som minner om de som ble brutt opp i industrialderen, eller om det vi står overfor er noe helt annet. De lærde strides om data skal betraktes som noe privat – eller som en fellesressurs à la regnskogen med sine elver og fosser. Den foretrukne metaforen for tida synes å være at «Data er den nye oljen». Digital21-rapporten som ble lagt fram tidligere i år, ytrer bekymring for hvordan man sikrer norske dataressurser. Politikere og teknologer jeg har snakket med, mener at situasjonen nå er som om vi allerede var langt ut på syttitallet, og ingen hadde tatt oljepolitiske grep etter de tidlige funnene på tampen av sekstitallet. Bør vi ha et prinsipp om norsk «ilandføring» av data for å sikre verdiskaping på grunnlag av norske ressurser, slik vi gjorde det med oljenæringen? NA: Jeg helt enig i at vi skal ha en bevisst strategi knyttet til data som vi skaper i Norge. Mange frykter at vi skal gi bort data uten å foredle dem selv. Der er vi ikke nå. Tvert om har vi mye data i dag som vi trenger å tilgjengeliggjøre, både internt i offentlig sektor, til forskningsformål og til kommersielle formål. På min første uke i jobben dro jeg til Silicon Valley, og i et av mine møter med Google snakket jeg med en av ekspertene deres som jobbet spesifikt inn mot helsesektoren og med kunstig intelligens. Han sa: «Vi har fantastisk mange ressurser på dette området, men uten god kvalitet på råvaren – altså data – kommer vi ikke til å lykkes.» Så dro jeg til Radiumhospitalet i Oslo, som ikke har fantastisk mange ressurser. Men de har fått 60 millioner fra Norges forskningsråd over fem år, og har nå utviklet en kunstig intelligens som kan stille bedre kreftdiagnoser enn patologene kan. Det kan de gjøre fordi vi har datasett som amerikanerne ikke har. I USA kaster de vevsprøver etter fem år, her tar vi vare på dem – vi har prøver fra før krigen. Offentlig sektor sitter på noen helseregistre som jeg tror kan være gull verdt for å forbedre pasienttjenestene, og også utvikle nye produkter og tjenester som kan ha kommersiell suksess.

BS: Du kjenner til historien om den engelske helsetjenesten, NHS, som ga bort dataene til 1,6 millioner pasienter til Google for å se om de kunne finne mønstre som kunne forklare nyresvikt? Det viste seg at de ikke hadde lov til det, og det endte med skandale. NA: Det er helt uaktuelt for oss å gi pasientjournaler ut til noen. Både med regelverket vi har i dag, av etiske hensyn, og fordi det ville kreve samtykke. Alle data som brukes i denne typen prosjekter, krever samtykke. GDPR legger overordnete føringer for hvordan vi kan bruke data. Utgangspunktet er at vi som borgere eier våre egne data. Den andre siden av saken er at det er ganske mye data som likevel kan nyttiggjøres, for eksempel hvis man slår dem sammen til å gjelde større grupper eller lengre tidsperioder fremfor enkeltindivider. Det er også mange – for eksempel kommuner – som ved hjelp av sensorteknologi samler inn store mengder data som ikke er personopplysninger. Disse dataene kan og bør brukes. Jeg synes det er veldig bra at mange kommuner installerer sensorer i alt fra kumlokk til søppelkasser. Da kan de optimalisere vedlikehold av kummer og søppelhenting. På den måten kan kommunen spare mye penger og bruke offentlige ressurser bedre. Men disse dataene vil sannsynligvis kunne brukes til andre formål enn de først var tiltenkt hvis de blir gjort tilgjengelig. Mitt utgangspunkt er at vi bør tilgjengeliggjøre langt mer for langt flere enn vi gjør i dag innenfor rammen av personvern og sikkerhet.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse