Portrettbilde av Ole Jacob Madsen

Ole Jacob Madsen

Det digitale JEGET

Hvordan former livet på sosiale medier identiteten vår?

Samtiden spør

HVORFOR ER DU (IKKE) PÅ FACEBOOK?

Jeg ble med først i 2014, som erklært skeptiker. Jeg erfarte at andre brukere ga meg essensiell informasjon som jeg ikke ellers hadde tilgang til. I min naivitet trodde jeg at jeg kunne bruke mediet minimalt. Nå anvender jeg det mest som en kanal for forskningsformidling og dårlig skjult selv- promotering – et forhold jeg drømmer om å bryte ut av, men det har jeg ennå ikke maktet.

I William James’ klassiske verk defineres vidt, som totaliteten av alt hen kan The Principles of Psychology, utgitt i 1890 – for øvrig samme år som Samtiden kom ut for første gang – gir han en overraskende moderne utlegning av selvet.1 James slår umiddelbart fast at skillet mellom hva vi kaller «meg» og «mitt», er vanskelig å trekke. Vi føler og handler med ulike ting som tilhører oss, akkurat slik vi føler og handler med oss selv. Vårt omdømme, våre barn eller vårt arbeid kan være like kjære for oss som kroppene våre. Og kroppen i seg selv, tilhører den oss, eller er den oss? undrer James seg. I enkelte tilfeller blir dessuten kroppen avvist av eieren som et fengsel som man en dag lengter etter å unnslippe. James konkluderer med at selvet er en fluktuerende størrelse, der et objekt noen ganger kan betraktes som en del av meg, andre ganger som mitt, og andre ganger igjen som noe som ikke har noe med meg å gjøre. Og derfor, mener han, må et menneskes selv defineres vidt, som totaliteten av alt hen kan også klær, ektefelle, barn, slektninger, venner, arbeid og renommé, gård og grunn.2

«MY LITTLE PRECIOUS»

James ser videre ut til å legge avgjørende vekt på hvilke følelser ulike materialiteter vekker i oss, og det er neppe særlig dristig å anta at hadde han levd i dag, ville han inkludert mobilen, Macen og Facebook-, Instagram-, Snapchateller Twitter-kontoen vår som en integrert del av det sosiale selvet vårt. Undersøkelser blant ungdommer i dag viser for øvrig at mange heller ville ha brukket armen fremfor å få knust mobilen.3 Mennesker som er såpass gamle at de fortsatt husker «livet før maskinene tok over» – det vil si før internett ble allment tilgjengelig rundt 1995 – ler gjerne instinktivt eller rister på hodet når de hører dette. Men med James’ romsligere selv i mente kan motviljen mot å miste smarttelefonen blant unge tas til inntekt for at denne eiendelen nettopp oppleves som mer fundamental for hvem man er, enn ens øvre ekstremiteter.

I 1988 lanserte markedsføringspsykologen Russell Belk begrepet «det utvidede selvet». Belk står på skuldrene til James. Også han understreker hvordan eiendelene våre må betraktes som en del av selvet. «We are what we have» er Belks materialistiske oppdatering av James til det massekonsumerende forbrukersamfunnet.4 Blant annet skriver han hvordan bilen de foregående tiårene er blitt en essensiell del av det utvidede selvet for mange unge amerikanere. Han påpeker at det ikke er uvanlig å modifisere bilen etter ens personlige behov og stelle ekstra godt med den, som en slags videreføring av kroppen. Å anvende forbruksvarer eller «brands» for å uttrykke hvem man er, blir nå en gjengs forbruksvane. Senere er brukergrensesnittet i den fremvoksende virtuelle teknologien blitt inkorporert i konsumentidentiteten. Det samme er måten vi presenterer oss selv overfor andre på i de nye digitale plattformene: en forlengelse av oss selv, bedre kjent som «det utvidede digitale selvet».5

PERSONLIGE PRONOMEN

På begynnelsen av 2000-tallet var tidsånden preget av optimisme på vegne av det nye digitale selvet. Teknologiske nyvinninger skulle ikke bare hjelpe deg med å administrere livet ditt, men med å oppdatere ditt gamle jeg. Navnene på flere av de nye nettjenestene appellerte således direkte til den virtuelle intimiteten de tilbød sine brukere. I 2001 ble multimedieavspilleren iTunes lansert av Apple. Det sosiale nettsamfunnet MySpace kom på markedet i 2003, mens videodelingsstedet YouTube så dagens lys i 2005. Som en kulminasjon av denne forsynlige selvutvidelsen kåret nyhetsmagasinet Time «You» til årets person i 2006. Den minneverdige magasinforsiden viste en blank PC-skjerm med innskriften

«You.» med den forsikrende underteksten «Yes, you.You control the Information Age.Welcome to your world». På bladomslaget kunne man se sitt eget speilbilde i en monitor, for liksom å understreke den underliggende visjonen om at fra nå av hadde alle tilgang til all informasjon, fri til ikke bare å kunne manøvrere i den nye vidunderlige verden, men til syvende og sist å skape den.

FRIHET, FORBRØDRING OG FORBEDRING – OG POLARISERING

Som med innføringen av de fleste nye teknologier har innretninger som smarttelefonen og sosiale medier, både sine svorne tilhengere og sine motstandere. Ikke overraskende er det bransjen selv, anført av globale teknologiselskaper som Facebook, Google, Amazon, Apple og Microsoft, som tydeligst gjør krav på å gjøre verden til et bedre sted. Spesielt Microsoft må sies å ha utmerket seg med stadig nye innovative slagord som skal kommunisere den håpefulle ideologien i den digitale tidsalder. I 1994 var mottoet deres: «Where do you want to go todayI 2010 ble det oppdatert til «Be what’s next», og i 2019 lyder visjonen: «To empower every person and every organization on the planet to achieve more». Selskapets deviser gir en taktfast oppsummering av den globale deg-selv-i-sentrum-visjonen, der frihet, forbrødring og forbedring er kjerneverdiene.

Parallelt med dette har det vokst frem en bekymring for at den samlede effekten av livet på skjermen verken er bra for oss som samfunn eller enkeltindivid. Hva angår samfunnsendringene, handler bekymringene gjerne om effekten sosiale medier har på demokrati, ytringsklima og sannheten («fake news»), kanskje særlig aksentuert av Donald Trumps usannsynlige triumf i det amerikanske presidentvalget i 2016. Når det gjelder de individuelle endringene, finnes det en utbredt psykologisk uro for at antall timer tilbrakt foran skjermen øker sjansen for å føle seg mislykket, deprimert og suicidal. En hyppig sitert studie fremhever hvordan tendensen til å sammenlikne seg med andre på plattformer som Facebook og Instagram, etterlater et inntrykk av at alle andres liv er mer innholdsrikt og vellykket enn ens eget.6«Have Smartphones Destroyed a Generation?» het en tekst av psykologen Jean Twenge i The Atlantic i forfjor, basert på boken hennes iGen , der hun hevder at det er en sammenheng mellom på den ene siden unges skjermtid og på den andre siden økninger i depresjonog antall selvmord blant særlig unge tenåringsjenter i USA.7 Problemet med et slikt påstått årsak/virkning-forhold er imidlertid at skjermbruk aldri eksisterer i et vakuum. Årsaken til at ungdom som bruker mer tid på andre aktiviteter (hobbyer, familie og venner, lese bøker, med mer), har det bedre enn dem som sitter mye foran en skjerm, kan simpelthen være at de hadde det bedre i utgangspunktet. Det er heller ikke mulig å påvise et tilsvarende sammenfall i Norge mellom skjermbruk og selvmordstall, selv om norsk ungdom antakelig ikke står noe tilbake for sine amerikanske jevnaldrende når det gjelder bruk av smarttelefon. Metastudier av tilgjengelig forskning på skjermtid og unges psykiske helse konkluderer dessuten med at alminnelig skjermbruk fint lar seg forene med god livskvalitet, mens derimot ingen bruk og overdreven bruk er forbundet med forverret psykisk helse.8 Igjen må vi utvide bildet for å kunne si noe presist. Gruppen uten skjermtilgang er trolig utestengt fra denne verden av sosioøkonomiske grunner, mens overforbrukerne mer sannsynlig flykter inn i en virtuell verden på grunn av mobbing, ensomhet og vansker i samvær med andre. I likhet med hjernen er heller ikke «det digitale selvet» alene når det kommer til stykket.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse