Portrettbilde av Anders Dunker

Anders Dunker

Portrettbilde av Bernard Stiegler

Bernard Stiegler

En mulig omstart for verdenssystemet?

– et intervju med Bernard Stiegler om teknologiens virkninger på samfunnet og naturen

Samtiden spør

HVORFOR ER DU (IKKE) PÅ FACEBOOK?

Facebook har blitt et middel til å følge politikk og kultur via prosjektene til venner og bekjente, så jeg er fortsatt på. Mange ønsker seg et mer transparent og mindre kommersielt alternativ, men formatet krever mange medlemmer – så jeg håper på en masseflukt over til en annen og bedre plattform.

AD: I vår tid virker både naturen og kulturen i radikal ubalanse – og mye av denne ubalansen kan spores tilbake til en akselerert teknologiutvikling – som griper inn i naturen, samfunnet og den enkeltes kropp og sinn. Siden du skrev ditt første teknologifilosofiske verk, har du stadig kommet tilbake til at teknologien er et tveegget sverd. På hvilken måte er den det i dag? BS: Vi må forstå at teknologi generelt – steinverktøy av flint, hammer, skriving, radio, til og med atombomben – er farmaka. Den kan fungere både som gift og som legemiddel. Men for å få teknologi til å fungere på en sunn måte må du lage lover som foreskriver bruken av den. Jo farligere teknologien er, jo viktigere blir reguleringen. For eksempel er verdens atomvåpen regulert. Hvem er det som står for reguleringen? Alltid en eller annen legitimert makt – på linje med kirken i middelalderen. I moderne tid har denne makten vært staten, altså nasjonalstaten. Og nå, i kraft av nettverkssamfunnet og globaliseringen, er statens kontroll over teknologien langt på vei over og ut – og her ligger problemet. Hva slags kontroll over teknologien og dens skadevirkninger kan vi organisere i det 21. århundret? Dette er desto viktigere siden vi lever i en tid der antropocen kanskje allerede er inne i sin avgjørende siste fase, og der for eksempel FNs klimapanel sier at vi har 12 år på oss til å redde situasjonen.

AD: Hvis antropocen er definert som tidsalderen der mennesket har brakt biosfæren og de geofysiske systemene i ubalanse, er det altså ikke først og fremst mennesket selv, men teknologisk disrupsjon som er nøkkelen til problemet – altså hvordan nye teknologier forstyrrer og fortrenger gamle systemer. Hvordan henger disrupsjonen av atmosfæren gjennom forbrenning av fossile brennstoffer, en prosess som begynte med temmingen av ilden, sammen med disrupsjonen av menneskets liv gjennom digitale teknologier, som begynte med oppfinnelsen av skriften? Hvordan påvirker disse to utviklingene hverandre? BS: Nå snakker du om disrupsjon i en så vid forstand at det kan sammenliknes med hele transformasjonen av biosfæren til det den russiske geokjemikeren Vladimir Vernadskij kalte teknosfæren. Den første perioden med disrupsjon var på ingen måte bevisst og fulgte en veldig langsom rytme. Den andre disrupsjonen kom med den industrielle revolusjonen på slutten av attenhundretallet i England, med utvinning av kull og de første dampmaskinene og dette ble begynnelsen på det vi omtaler som antropocen. Så har vi en tredje periode, som er den vi vanligvis assosierer med disrupsjon og som begynner med digital teknologi, og særlig med den såkalte Moores lov, som beskriver den stadig akselererende utviklingen av mikroelektronikk og prosessorkapasitet. Denne disrupsjonen skjøt for alvor fart da internett i 1993 ble tilgjengelig for alle på planeten via World Wide Web. Underveis i denne prosessen er både økosystemene og biosfæren som sådan blitt omkalfatret – og dermed samfunnet. Som historikeren Arnold Toynbee, legger jeg vekt på at samfunnet tidligere var organisert slik at det begrenset de nye teknologienes giftige virkninger. For eksempel fastsatte kirken en lang rekke regler som skulle kontrollere teknologien – slik at den kunne holdes i samsvar med naturen – som for den kristne kirken ville si Guds skaperverk. Da kapitalismen etablerte seg, særlig i landene der kirken var reformert, ble mange av disse praksisene satt til side i en prosess som sosiologen Max Weber kalte rasjonalisering, eller som filosofen Peter Sloterdijk omtaler som avhemming eller disinhibisjon – en systematisk oppheving av grenser og hemninger som var møysommelig etablert gjennom moralsk sedvane. De nye sosiale systemene som vokste fra det 18. til det 20. århundret, ga støtet til teknologiske endringer som ofte medførte ødeleggelser både av tradisjonelle samfunn og av naturen. Likevel frembrakte denne perioden også nye former for solidaritet på et sekulært grunnlag. I opplysningstidens ånd kalte vi alt dette for fremskritt.

AD: Siden akselererte de teknologiske endringene ... BS: Mot slutten av det 20. århundret oppsto ganske plutselig de digitale teknologiene, og vi fikk et helt nytt disrupsjonsnivå. Nå ble teknologiens omkalfatring av samfunnet og naturen noe allment. Selv om disrupsjoner i en viss forstand er like gammelt som teknologiene selv, fremprovoserte den digitale revolusjonen noe helt nytt og annerledes, både på grunn av den enorme hastigheten i selve endringene og teknologiene – og på grunn av den enorme globale skalaen de utspiller seg på. Vi må huske på at tv-nettverk helt frem til 1980-tallet var territoriale eller regionale simpelthen fordi signalene ble spredt via master på et avgrenset område. Men med den digitale teknologien har dette blitt helt annerledes, spesielt med utviklingen av GPS-teknologier og det jeg selv kaller eksosfæren, som består av satellitter.

AD: Hvordan tenker du at satellitteknologien var disruptiv? Hva medførte den? BS: De sosiale, økonomiske og politiske beslutningsprosessene på nasjonalt nivå ble for eksempel kortsluttet av denne teknologien. Dette var begynnelsen på det som nå kalles plattformkapitalisme. Og på dette nivået har vi noe nytt som fullstendig forstyrrer og omkalfatrer den politiske organiseringen av samfunnet som begynte i antikkens Hellas, og deretter spredte seg via Roma og den katolske kirken til hele Vesten, først Europa og så Amerika. Jeg anser bruddet med denne lange linjen som ødeleggende og ekstremt farlig. Hvorfor? Fordi det nettopp var statene og lovverkene deres som kunne motvirke det jeg kaller teknologiens toksisitet – altså dens giftige og destruktive kraft.

AD: Siden du begynte å skrive om oppmerksomhetsøkonomien på begynnelsen av 2000tallet, har det blitt stadig klarere at oppmerksomhet er en ressurs som på linje med naturressursene kan utbyttes og plyndres. Kanskje vi dermed kan betrakte menneskets psykososiale sfære og biosfæren som to økologier, med hver sin metabolisme, hvert sitt kretsløp av energi. Hvordan kan vi mønstre de mentale ressursene av vilje og motivasjon som vi trenger for å løse miljøproblemene, når vi samtidig har en økonomi som utnytter og plyndrer disse ressursene, og kaprer oppmerksomheten vår? BS: Her må jeg henvise til den rumensk-amerikanske matematikeren og økonomen Nicholas Georgescu-Roegen, som mente at forbrukersamfunnets økonomi med nødvendighet er selvdestruktiv, fordi flere av dens mønstre er basert på Newtons fysikk og tanker om likevekt. Vi lever ikke i Newtons verden, vi lever i en verden som er dominert av termodynamikken og loven om entropi, som beskriver tiltagende uorden og energitap i fysiske systemer. Så vi må forandre økonomien. Jeg har forsøkt å nyfortolke Georgescu-Roegens hovedverk fra 1971, The Entropy Law and the Economic Process. Jeg prøver å vise at et mulig svar finnes hos hans kollega, matematikeren og statistikeren Alfred J. Lotka. I «Menneskets biologi» – en tekst på bare 20 sider som han publiserte i 1945 – ga Lotka en meget viktig tolkning av mennesket som fenomen: Mennesket har eksterne organer. Ikke naturlige organiske organer, men kunstige, uorganiske organer. Disse organene kan enten øke i entropien eller bidra til negentropi, altså negativ entropi, det motsatte av prosesser som går mot entropi – kaos, oppløsning og tap av energi. Vi må se dette i sammenheng med en annen destruktiv prosess, nemlig at industrialiseringen fører til det Karl Marx kalte en proletariseringsprosess, der menneskets opprinnelige arbeid forvandles til mekanisk lønnsarbeid. Denne proletariseringen ødelegger kunnskapen, men også arbeidsplassene, noe som forsterkes enormt med automatiseringsprosessen vi nå er inne i. Automatiseringen fører til tap av arbeidsplasser, så det første problemet i dag er å gi arbeid til folk. Folk trenger penger, og hvis de ikke har penger å bruke, blir den økonomiske krisen forsterket. Men det andre problemet stikker mye dypere: Økonomien må omorganiseres fullstendig i henhold til et nytt mål som begrenser entropi – og som fremmer energibesparelse og stabilitet, i stedet for dagens system som gjør forbruk til en målestokk på suksess. Vi må bygge en ny ansvarlighet inn i systemet.

AD: Så på den ene siden prøver vi altså å holde forbruket i gang for å redde økonomien, men samtidig må forbruket ned for å redde planeten. Den økologiske ubalansen blir forsterket når vi prøver å holde økonomien i balanse. Hvordan løser vi dette paradokset? BS: Her må vi minne oss selv på hva økonomi egentlig er. I begynnelsen handlet økonomi om å unngå sløsing. Du måtte økonomisere fordi verden var begrenset. Du kunne ikke spise alt. Du måtte forstå omgivelsene dine og forbruke på en intelligent måte. Du måtte utsette forbruket og begrense det. All slik økonomisering er blitt ødelagt av forbrukerkapitalismen, som vi i Frankrike kaller diseconomie, altså en antiøkonomi, en motsetning til økonomien. Vi må derfor oppfinne en ny form for økonomi som er industriell, men som likevel ikke skaper entropi, en økonomi som tar i bruk nye teknologier, men som likevel gir arbeiderne mulighet til å øke sin kunnskap i stedet for at de blir tilsidesatt av automatiske systemer og dermed blir proletarisert – i den forstand at de blir redusert til ren arbeidskraft, til redskaper.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse