Portrettbilde av Håkon Hoffart

Håkon Hoffart

Har vår daglige brunch gått too far?

Etter hvert som selviscenesettelse har blitt en selvfølgelig del av kulturen vår, har omgangsformen i sosiale medier gått fra lattermild lek til å bli en helt integrert del av hverdagen vår, uten at vi har rukket å ta inn over oss hva som har skjedd. For noen år siden var mye ferskt og lett å diskutere, men nå har ideer, konsepter og verdier satt seg godt fast i underbevisstheten.

Hva vi bevisst sier eller skriver om sosiale medier, endrer ikke det faktum at opplevelsen og handlingene for det meste foregår innenfor automatiserte rammer. Å ta seg «tid til ettertanke» kan ha skumle bieffekter. For noen år siden så man oftere folk riste på hodet av hvor dette bærer hen. Men det er for sent å stoppe nå!

Hvis Facebook var et menneske, ville det vært en utilregnelig psykopat med relativt fornemme klær og høy status i samfunnet. Som børsnotert selskap er Facebook tvunget til å makse profitt, og dette trumfer alt annet. Prat om etikk blir derfor kun en avledningsmanøver, for det finnes ingen reell etikk hos et firma som Facebook. Dersom et etisk overtramp utgjør en PR-messig risiko, rykker det raskt ut og slukker brannen. Men hvis ingen protesterer mot noe som gagner firmaet økonomisk, ser det glatt gjennom fingrene med det.

Så hvem er det vi henger med? Et glupsk monster som øver på å bli flinkere til å gå helt bort til streken for det som er creepy, uten å krysse den? Monsteret blir både bedre og dårligere til dette. Det er mulig å finne skrekkblandet fryd i hvor fort systemet avanserer uten å vise det tydelig, men iblant glipper det og viser sitt sanne nådeløse jeg. Jo fortere forandringer skjer, jo fortere blir vi vant til å tilpasse oss eller trekke på skuldrene.

Algoritmene endres fortløpende og sørger for at ingen helt vet reglene. Vi kan melodien, men rytmen hopper hit og dit. Facebook har selv forsket på om de kan manipulere folks humør, og til ingens overraskelse var svaret ja. Da denne prøvekanin-praksisen ble avslørt, beklaget de seg. Men de har fortsatt å utvikle denne typen taktikk i stadig mer subtil og uransakelig retning. Et av de klareste eksemplene på denne manipulasjonen er hvordan belønningssystemene våre blir spilt på som ei fele. Hvis bildet du legger ut får 150 likes, vil det neste bildet du poster – eller muligens det neste etter der, for å holde på en viss spenning – motta kunstig få likes i begynnelsen. Slik vekkes en utrygghet hos deg som bruker, eller gissel, om du vil. Noen ganger vil belønningen bli holdt tilbake i noen timer, andre ganger i noen dager. Da har du fått tid til å tvile, og på den tiden er du blitt mer investert i, altså til å leve opp til forventningene fra det delvis abstraherte publikummet du forholder deg til. Blir det mer klassisk varm-og-kald, baitand-switch used car salesman grabbing you by the pussy enn dette? IMO ikke.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse