Portrettbilde av Petter Bae Brandtzæg

Petter Bae Brandtzæg

System 1 på Facebook

Facebook fremmer det spontane og ofte tankeløse. Slik fordummes og polariseres det offentlige ordskiftet. Hvordan kan vi komme oss videre?

Samtiden spør

HVORFOR ER DU (IKKE) PÅ FACEBOOK?

Jeg bruker primært Facebook for å kunne følge med i utviklingen innen sosiale medier, men deler gjerne også min egen og andres forskning der. Det er sjelden jeg bruker Facebook til private og personlige formål. Den private bruken har jeg flyttet til Messenger.

For en stund siden leste jeg om en kvinne med ADHD. Kvinnen hadde nylig sluttet å være på Facebook. Årsaken var at ADHD og Facebook vanskelig lot seg kombinere. Mange med ADHD karakteriseres av høy impulsivitet og kan derfor være ute av stand til å kontrollere sine umiddelbare og viltre reaksjoner. De sliter med å tenke før de handler. – Den impulsive og refleksive atferden ble bare forsterket på Facebook, forklarte kvinnen. Hun beskrev hvordan hun kunne skrive upassende kommentarer eller ubetenksomt dele et dristig bilde på Facebook. Til slutt så hun seg altså nødt til å hoppe av Facebook for å beskytte seg selv og andre mot sin dårlige impulskontroll.

Skribent og forfatter Elin Ørjasæter sluttet også med sosiale medier for noen år siden. Da hadde hun postet følgende: «Fikk to flasker vin av Civita for et foredrag. Gleder meg til å skylle dem ned med to paralgin forte.» Noen bør utvikle en alkolås på sosiale medier, for selv intellektuelt oppegående folk blir til fjols i fylla skrev, Elin Ørjasæter den gang (nå er hun tilbake på Facebook og Twitter).1 Men har vi ikke egentlig alle svak impulskontroll på Facebook, selv uten promille?

Å TENKE FORT OG LANGSOMT

Disse historiene, om ADHD og alkohol, fikk meg til å tenke på den bestselgende boken Tenke, fort og langsomt (2012). I boken beskriver psykologen og nobelprisvinneren i økonomi, Daniel Kahneman hvordan vi som mennesker både tenker fort og langsomt, og hvordan disse tenkemåtene er i evig konkurranse med hverandre. Den hurtige tenkemåten refererer Kahneman til som System 1. Ifølge ham kjennetegnes System 1 av impulsiv og refleksiv atferd, som slår inn automatisk og hurtig. System 1 er altså det litt late tankesettet som settes i gang med få eller ingen anstrengelser, og uten at individet har særlig opplevelse av vilje eller evne til å kontrollere det.

System 2, derimot, betegner det som gjør oss i stand til å resonnere, analysere og tenke grundig igjennom visse problemstillinger. Slike tankerekker assosieres gjerne med bevisste valg og konsentrasjon. Analytisk og resonnerende tenkning krever mer av oss. System 2 er derfor mer kontrollert og tar lengre tid. I det daglige er vi mennesker selvsagt avhengige av både det raske system 1 og det langsomme system 2.

Spørsmålet i denne sammenheng er om Facebook primært er designet for å trigge det raske og impulsive System 1, og ikke det langsomme og reflekterende System 2. Det hersker liten tvil om at samfunnsdebatten her hjemme har flyttet ut på Facebook. Facebook har totalt endret reglene i politikk og samfunnsliv. Facebook er det mediet med flest daglige brukere i Norge. Bortimot daglig settes agendaen i nyhetene av episoder og debatter på Facebook. Derfor er det avgjørende å forstå hvordan dette sosiale mediet – med hvilke rammer og betingelser – har formet den offentlige samtalen.

Skaper Facebook en samfunnsdebatt hvor det instinktive System 1 rår grunnen? Og med det et debattklima som domineres av en jevn strøm av impulsive inntrykk og følelser? Det kan være grunn til å spørre om vi har fått en følelsesmessig dreining og en ny form for sosial kontroll. Stadig klages det over at samfunnsdebatten flyter over av krenkelser, hatytringer, moraliseringer, polarisering og lavt saklighetsnivå. Det interessante er at dette ikke bare gjelder vanlige folks deltakelse i kommentarfeltene. Det påfallende er at også professorer, politikere og etablerte aktører i samfunnsdebattens elitesjikt snubler i designet til Facebook, som ikke favoriserer langsom tenkning. Dette kan gjøre at vi alle fremstår som mer autentiske, men det kan også føre til en mer kaotisk offentlig debatt. Forhastede kommentarer i debatter på Facebook går ofte hånd i hånd med dårlige situasjonsvurderinger, hvor potensielle fallgruver og hindre overses. Raske uttalelser og impulsive handlinger kan fort føre til at avsenderen oppfattes som en drittsekk som sårer sine mottakere. Dette kan igjen føre til økt mistillit og økt polarisering.

FACEBOOKS FORFØRENDE ALGORITMER OG DESIGN

Hva kjennetegner Facebook? Facebook lever av å servere umiddelbare opplevelser og kommunikasjon i et globalt nettverk med over to milliarder brukere. Selskapet har spesialisert seg på et grensesnitt for hyperenkel deling av alle typer brukergenerert innhold – bilder, video og tekst – raskt, tilgjengelig og effektivt. Hvert minutt genereres 510 000 kommentarer, 293 000 statuser oppdateres, og 136 000 bilder lastes opp på Facebook.2 Facebook-plattformen gir dermed en kontinuerlig opplevelse av endring og en nyhetenes interesse, men skapt av brukerne selv. Det enkle grensesnittet støtter rask System 1-kommunikasjon i et enormt sosialt nettverk.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse