Portrettbilde av Thomas Jøhnk Hoffmann

Thomas Jøhnk Hoffmann

Den debatt-glade koranen

Som hovedsymbol på islams utbredelse er Koranen kanskje Europas største utfordring i dag. Kanskje er Koranen også muslimenes største utfordring? Den utfordrer med sin polemikk og flertydighet, sin konfliktorienterte og dermed demokratiske debattstil.

De siste årene er to helt sentrale trekk ved Koranens stil – polemikken og utfordringene – blitt massivt misforstått av så vel muslimer som ikke-muslimer, og blitt bagatellisert til fordel for en utvannet og harmonisøkende interfaith, hvor de vanskeligste og mest ømtålige spørsmålene forbigås i stillhet. Eller diskusjonene er lagt døde hos de respektive parter til fordel for en selvforherligende isolasjonisme, der East is East andWest is West, and never the twain shall meet.

I stedet for dette skulle jeg ønske at muslimer og ikke-muslimer i møte med Koranen kunne nærme seg den formen for tvil og åpenhet som engelskmennene kaller fortunate confusion – «fruktbar forvirring» – særlig fordi boken ofte reduseres til en monolitt av entydig mening og klokkeklar juss, den fundamentalistiske tekst par excellence. Bør det for eksempel ikke vekke ettertanke at ordet «la’alla» – «kanskje» – flere ganger tas i bruk av den ellers allmektige Gud eller Allãh – i spørsmål om menneskets frihet og Guds allmakt?

Å velge utfordringene som omdreiningspunkt for forståelsen av Koranen er både en provokasjon og en slags hypotese. Koranen er selvfølgelig mye mer enn dette, men det faktum at mange i Vesten nærmest fornemmer Koranen og hele dens vesen som en regelrett, ja, utfordring, er noe jeg ønsker å ta alvorlig. Dette gjelder vår forståelse av religion generelt, og kristendom spesielt – slik det gjelder den sekulære statens regulering av seksualitet og vold og så videre. Utfordringene synes i det hele tatt å være så mange at jeg er enig med den tyske islamkjenneren Stefan Weidner som for noen år siden argumenterte for en rehabilitering av begrepet kulturkamp i forbindelse med islamdebatten. Ikke som et dysfunksjonelt og ondartet begrep som skal forvises fra debatten, eller lide samme skjebne som Voldemort – navnet på Harry Potters dødsfiende, som ikke må nevnes av frykt for å fremmane nettopp det som blir benevnt. Snarere bør kulturkampen tas imot som noe fruktbart, noe som setter ord og ideer i høysetet og anerkjenner at forskjeller og konflikter neppe noen gang vil kunne bilegges i et trygt og hegemonifritt debattparadis hvor våre særskilte interesser og kollektivistiske lidenskaper ikke lenger eksisterer.

Vi gjør med andre ord klokt i å kultivere en debattkultur – også den som handler om religion, islam og muslimer – hvor kamp står sentralt, og hvor anstrengelsen – hvis arabiske oversettelse jo er «jihãd» – blir hilst velkommen. En moderne teoretisk artikulering av kulturkampen finner jeg i den postmarxistiske statsviteren Chantal Mouffes resepsjon av rettsfilosofen Carl Schmitts (1888–1985) tenkning om unntakstilstanden. Mouffe bruker Schmitt som et springbrett for utviklingen av det hun kaller «agonistisk pluralisme», hvor poenget er at kamp, agon, skal erkjennes og utnyttes som et fruktbart demokratisk onde. «Konflikter i demokratiske samfunn verken kan eller bør utryddes, ettersom det moderne demokratiets kjennetegn nettopp er anerkjennelsen og legitimasjonen av konflikter», skriver hun.1 Mitt forslag er at vi prøver å forstå Koranen gjennom en slik lesningsstrategi. Dette handler ikke om å eliminere konfliktene, men å møte dem, engasjere oss, ja, provosere frem alle djevler i detaljene fra mørket de ellers får næring i. Koranen byr i mine øyne på den perfekte motstand, fordi den faktisk kan romme ansatser til en robust og kamplysten debattkultur.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse