Portrettbilde av Bård Vegar Solhjell

Bård Vegar Solhjell

Portrettbilde av Anna Tresse

Anna Tresse

Fokus på Midtøsten, Nord-Afrika og Sahel

Den såkalte MENAS-regionen er for tiden den mest sårbare og utrygge i verden. Flyktningkrisen har sitt utspring her. Norge trenger en ny utenrikspolitisk visjon for regionen. Det handler både om å ivareta egne interesser og å vise internasjonal solidaritet.

I – Prolog

Det finnes to historier man kan fortelle om verden i dag. Den ene historien handler om økt levealder og mindre ekstrem fattigdom, færre kriger og konflikter, og stadig flere som får tilgang til utdanning, rent drikkevann, og helsetjenester. Den andre historien er dystrere: komplekse konflikter, økende ulikhet, svekket tiltro til internasjonale og demokratiske institusjoner, mindre globalt samarbeid, økt nasjonalisme, og den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig.

Det er særlig én region som skiller seg ut i den dystre historiefortellingen: Midtøsten, Nord-Afrika og Sahel. Det er et område preget av voldsomme konflikter, svakt utviklet demokrati, mennesker på flukt og elendig styresett i mange land. Det finnes ikke en endelig definisjon av hvilke land som er en del av regionen.Vi velger å se den som området som strekker seg fra Mauritania på Afrikas vestkyst til Somalia på Afrikas Horn i øst, som omfatter alle de nordligste afrikanske statene og videre østover mot Midtøsten, over den arabiske halvøyen og fram til Afghanistan.Vi velger i denne artikkelen, for enkelthetens skyld, å referere til regionen som helhet som MENAS1.

Før ble begrepet «Midtøsten» brukt om Israel–Palestina-konflikten i norsk utenrikspolitisk sammenheng. Så kom den arabiske våren, etterfulgt av den arabiske høsten. Nå er det heller sjelden at muren, blokaden og bosetningene når opp på dagsordenen. Nå er det Syria, Irak, IS, flyktningkrisen, yezidiene, Libanon og Jordan, Egypt og Sisi, Libya, kurdere og YPG, Tyrkia og Erdogan, Boko Haram og AQIM.

Uavhengig av regjering, har norsk politikk overfor MENAS-regionen i stor grad vært hendelsesstyrt. Vi har agert når det har blusset opp konflikter i Palestina, i Syria, i Libya, i Sør-Sudan. Men aldri har det eksistert en sammenhengende strategi som målrettet jobber for å bidra til fred og demokrati i regionen som helhet, selv når det ikke brenner. Og selv om enhver regjering på hver sin måte har bevilget store summer til enkeltland i Midtøsten, er det vært lite fokus rettet mot Nord-Afrika og Sahel.

Hvordan skal vi klare å se de ulike konfliktene og områdene i sammenheng? Hva er Norges svar på utfordringene som preger regionen – hvor er strategien? Kanskje må vi må begynne enda lenger tilbake – hvorfor skal vi se regionen i sammenheng? Trenger vi en sammenhengende strategi for Midtøsten, Nord-Afrika og Sahel?

Vi mener ja. Og vi vil argumentere for at denne regionen bør være den geografiske hovedprioriteringen i en langsiktig, norsk utenrikspolitikk.Vår hovedinnsats må rettes mot ustabile land der konflikt, ulikhet, migrasjon og flukt får store nasjonale, regionale og globale konsekvenser. Dette gjelder i aller høyeste grad for MENAS. Vi har en felles interesse av at Europas nabolag er så fredelig, demokratisk og stabilt som mulig. Samtidig er viktige verdier som demokrati, ytringsfrihet og likestilling aller svakest utviklet i denne regionen. Vi vil i denne artikkelen skissere en ramme for en helhetlig utenrikspolitisk strategi, som forhåpentligvis, gitt tid, ressurser og kunnskap, vil være et bidrag for å skape fred og demokrati i en av verdens mest ustabile geografiske regioner.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse