Portrettbilde av Nils August Andersen

Nils August Andersen

Kampen om ordet

Koranen må tolkes, men Koranen foreskriver også noe helt bestemt. Koranen forvirrer, Koranen er himmel for noen og helvete for andre. Hvordan skal vi tolke alle korantolkningene i det offentlige rom?

Samtiden spør

«Jeg skulle ønske at denne artikkelen førte til at folk, spesielt ikke-muslimer, sluttet å si ‘Koranen forbyr’ eller ‘Koranen påbyr’. Og at folk tok seg bryet med å forstå hva som likevel er utbredte tolkninger, og hvorfor.»

I «den store islamdebatten» finnes ingen nøytral grunn. Hvordan Koranen omtales, forteller som regel mye om avsenderens ståsted. Men de ulike synene reflekterer også vidt forskjellige oppfatninger – både blant muslimer og ikke-muslimer – av hva Koranen er, hva den sier, og hva som er forholdet mellom Koranen og islam. Fordi Koranen alltid opptrer i ladede kontekster, vil jeg innledningsvis si noen ord om mitt eget syn på denne boken: Jeg er ikke muslim; jeg tror ikke at Gud har åpenbart sin vilje gjennom Muhammed. Koranen ble skrevet av mennesker i tiden etter profetens død, og er en viktig kilde til kunnskap om Muhammeds lære – men den kan også være formet av politiske motiver i generasjonene som fulgte, av misforståelser, erindringsforskyvninger og private interesser hos dem som nedtegnet budskapet. Slik jeg ser det, forteller Koranen oss noe om mennesker, ikke om Gud, noe om normer og regler i historisk tid, men ikke om evig moral.

Det er naturlig at troende har et normativt syn på hvordan Koranen bør forstås. Men i troen finnes det også teologiske systemer og ideer utenfor teksten, som muliggjør en rekke tolkninger som går langt forbi det en historisk lesning kan gi. En diskusjon mellom en troende og en ikke-troende om hva en gitt tekst i Koranen betyr, må ta inn over seg at rommet for tolkning er ulikt for de to. Det er summen av hva de troende faktisk tror som for den ikke-troende utgjør «den reelle islam».

I nyhetsbildet ser vi jevnlig Koranen omtalt som noe avklart og endelig, som en tekst som unndrar seg tolkning, også på felt der det gjennom historien har hersket betydelig uenighet. Utenfor mediene understreker samtidig mange korankjennere at teksten nærmest er uendelig tøyelig og åpen for fortolkning. I mine øyne misforstår begge disse ytterlighetene hva teksttolkning egentlig er – og i det følgende vil jeg vise noen eksempler på hvordan oppfatningene gjør seg gjeldende i ulike diskurser:

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse