Portrettbilde av Nora S. Eggen

Nora S. Eggen

Koranen og jihad

Betydningen av det arabiske ordet jihād er kompleks, ofte misforstått og misbrukt. Koranens jihād er verken synonymt med jihadistenes bruk av begrepet eller med oversettelsen «hellig krig».

Samtiden spør

«Det hadde vært fint om artikkelen kunne bidra til økt forståelse av det koranske begrepet jihād og av hvordan det har blitt forstått opp gjennom historien.»

Jihad-begrepet har de siste tiårene fått stadig større politisk aktualitet. Grupper som al-Qaida og IS representerer en trend som gjerne omtales som jihadisme: En ytterliggående form for politisk islam som anser at væpnet kamp er det eneste effektive virkemiddelet for politisk endring, og for frigjøring av den islamske verden fra vestlig dominans og okkupasjon. Jihadistgrupper får enorm medieoppmerksomhet med sine voldelige angrep og spektakulære aksjoner, der aktørene påberoper seg jihad som et legitimerende begrep. I kjølvannet av de strandede folkeopprørene i flere land i den arabiske verden etter 2011 ser disse bevegelsene ut til å ha fått fornyet styrke.

Men ordet «jihad» dukker stadig opp også i helt andre og langt mer positivt betonte sammenhenger. I begrepet gender jihad tas det til orde for sosiokulturell og intellektuell kamp for en kjønnsrettferdig muslimsk tenkning. Dette begrepet er en avlegger av bruken av jihad som kamp mot apartheid i Sør-Afrika. Unge muslimer tar også i bruk jihad-begrepet for å fremme sine politiske eller sosiale kampsaker. Det kan dreie seg om en eco jihad for en mer miljøvennlig verden, eller kampanjer som «Jihad against ISIS», eller «My Jihad», hvor unge muslimer i sosiale medier beskriver sine egne hverdagslige anstrengelser for å holde fast ved troen.

Et grunnleggende premiss i tradisjonelt arbeid med koranteksten er å opprettholde skillet mellom tekst og tolkning. Muslimer insisterer på tekstens integritet, mens tolkning, inkludert oversettelse, anses som et menneskelig domene hvor det per definisjon ikke finnes fasitsvar. Ulike tolkninger må likevel sies å ha ulik grad av gyldighet, både teologisk og historisk. Historisk gyldighet må avgjøres deskriptivt og i henhold til empirisk kunnskap, mens teologisk gyldighet er en normativ vurdering. I denne sammenhengen skal jeg nøye meg med et innblikk i jihad-begrepet slik det opptrer i korantekster, og se på hvordan begrepet og tekstene har blitt forstått.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse