Repons: Koranen og jihad

Samtiden spurte Anne Stenersen, som til daglig forsker på jihadisme på Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), om å respondere på artikkelen til Nora S. Eggen.

Anne Stenersen

Europa har de siste årene blitt rammet av en terrorbølge utført i islams navn. Siden 2014 har mer enn 280 mennesker blitt drept i et titalls angrep. Koranvers brukes hyppig for å rettferdiggjøre angrepene. Mange vil si at versene er misbrukt og tatt ut av sammenheng. Terroristene selv mener ikke det. De mener at de utfører en religiøs plikt og at de selv representerer den eneste sanne religion. Som forsker på jihadistisk terrorisme får jeg ofte spørsmål om sammenhengen mellom islam og terrorisme. Fra et vitenskapelig ståsted kan en slik påstand verken bekreftes eller avkreftes. Spørsmålet er rett og slett for vagt formulert.

Det vi kan si med sikkerhet er at det ikke er noen direkte kausal sammenheng mellom de to fenomenene: Det finnes mange terrorister som ikke er muslimer, og det finnes mange muslimer som ikke er terrorister. Det mange likevel vil påpeke, er at islamistisk
og særlig «jihadistisk» ideologi kan være en medvirkende årsak til radikalisering, som i ytterste konsekvens kan munne ut i en terrorhandling.

Det er altså ikke Koranen i seg selv, men jihadismen som ideologi, som bidrar til å skape terrorister. Men hvor kommer jihadismen fra? Det er her debatten ofte sporer av. Mange tror at jihad og jihadisme er det samme, men det stemmer ikke. Jihad i Koranen er et begrep med mange betydninger – slik Nora S. Eggen har beskrevet det over. Jihadisme er en moderne politisk ideologi som er i stadig utvikling, og som får stadig nye uttrykksformer.

Den moderne jihadismen oppsto i Egypt på 1960- og 70-tallet. På denne tiden ble meningsmotstandere i Det muslimske brorskap sterkt undertrykt av det sittende regimet. Gjentatte arrestasjoner, tortur og drap gjorde at segmenter av befolkningen ble radikalisert. Blant dem var den egyptiske filosofen og islamisten Sayyid Qutb (1906–1966), som regnes som en av jihadismens grunnleggere. Skriftene han etterlot seg inspirerte mange egyptiske revolusjonære, blant dem Ayman al-Zawahiri, den nåværende lederen av al-Qaida. Den moderne jihadismen ble altså ikke til som følge av utenlandsk okkupasjon av muslimsk land. Jihadismen oppsto tvert imot for å legitimere revolusjonær motstandskamp mot et undertrykkende, muslimsk regime.

Zawahiri og hans likesinnede startet på 70-tallet en terror- og attentatkampanje mot det egyptiske regimet, og kalte volden «jihad.» Det er liten tvil om at det var Koranens jihadbegrep de refererte til, men her anvendt i en helt ny og moderne politisk kontekst. De revolusjonære mente de hadde gått tilbake til religionens fundamentale prinsipper og at «jihad» i betydningen væpnet kamp var den reneste og mest høyverdige formen for jihad.

Jihadismen spredte seg raskt til nabolandene, blant annet Palestina, der Palestinsk Islamsk Jihad (PIJ) ble grunnlagt i 1981. Jihadismen spredte seg også til Syria, der jihadister deltok i den syriske borgerkrigen 1978–82, og her har den de senere årene gjenoppstått – blant annet i form av gruppen Den Islamske Staten (IS).

På 80-tallet fikk jihadismen en internasjonal forgreining, da den palestinske ideologen Abdullah Azzam (1941–1989) argumenterte for at jihad i form av væpnet kamp er en individuell plikt for alle muslimer – uavhengig om de hadde foreldrenes tillatelse. Som et resultat dro tusenvis av unge menn fra den arabiske verden til Afghanistan for å kjempe mot det de anså som sovjetisk okkupasjon. Blant dem var den saudiske milliardærsønnen Osama bin Laden, som senere grunnla al-Qaida.

En av grunnene til at Azzams skrifter ble så populære, var at han i praksis legitimerte ungdomsopprør. Jihadismen var således ikke bare et uttrykk for en politisk protestbevegelse, men også for yngre generasjoners opprør mot de eldre. Jihadismen har siden blitt utnyttet til å mane til mobilisering i stadig nye kontekster: USAs okkupasjon av Irak, Assads overgrep mot den syriske befolkningen, og fremmedgjøring og diskriminering av muslimer i Europa.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse