Dropp Nasjonalgalleriet

I første Kongebok, kapittel 17, kan vi lese om at profeten Elia midt i en langvarig tørkeperiode får beskjed fra Herren selv om å dra til en enke i Sarepta og be om mat og vann. Han gjorde så. Men da han møtte enken, viste det seg at hun bare hadde en neve mel og en skvett olje igjen, nok til henne selv og sønnen. Elia ba henne gå hjem og bake et brød til ham. Han ga et løfte om at om hun gjorde det, ville hennes melkrukker og oljemugger aldri mer bli tomme. Sareptas krukke ble redningen for mange den gang.

Frp har i mange år ment at Norge har fått utdelt en slik Sareptas krukke som det bare er å forsyne seg av. Hos oss har krukken fått navnet Oljefondet. De siste årene har det vært slik at uansett om bruken av oljepenger har økt kraftig, så har det blitt mer penger i krukka.

Alle partier, i alle fall de som er i opposisjon, øser ustanselig opp av vår Sareptas krukke. Det er øses i øst og vest – støtte til det ene gode formålet etter det andre.

Når det gjelder kultur, er Sareptas krukke-tenkningen godt befestet. Det slås fast i Hurdalsplattformen at bevilgningen til kultur skal økes til 1 prosent av nasjonalbudsjettet. Om vi skal ta det som står på alvor, skal bevilgningen til kultur økes framfor økte bevilgninger til sykehus og bedre omsorgstjenester i kommunene for eksempel. Det vil ikke regjeringen være med på. De vil hevde at de har penger til begge deler.

Når Anette Trettebergstuen skal hente fram nye bevilgningene fra sin Sarepta krukke, spørs det hvem som skal få nyte godt av flere millioner. Skal det gå til profesjonelle eller skal det frivillige kulturarbeidet prioriteres? Skal det satses mer i Oslo eller rundt om i landet? Skal kulturstøtten gå til de rikeste eller til de som sliter med å overleve som kunstnere? Skal en støtte det som går godt og som publikum vil ha eller skal staten legge sin vernende hånd overden kunsten som få bryr seg om?

Kultursektoren er ustoppelig når det gjelder å forvente økt støtte. I juni åpner det nye Nasjonalmuseet. Det har kostet over seks milliarder kroner. Det vil koster over 800 millioner hvert år å drive det. Til sammenlikning får landets nest største museum, Kode i Bergen, rundt 30 millioner i årlig støtte.

Da det be besluttet å bygge Nasjonalmuseet, lå det i kortene at Nasjonalgalleriet skulle benyttes til noe annet. Statsbygg la i samarbeid med Universitetet i Oslo planer om å la Kulturhistorisk museum overta lokalene i Nasjonalgalleriet og å bygge et byuniversitet på Tullinløkka i tilknytning til de andre universitetsbygningene i området.

Så kom protestene og aksjonene for at Nasjonalgalleriet måtte brukes til det det var bygget for- visning av kunst. Daværende kulturminister Trine Skei Grande satte en stopper for planene om å la Kulturhistorisk museum få flytte inn i Nasjonalgalleriet. Stein Erik Hagen dukket også opp på arenaen. Han han kunst for hundrevis av millioner, men mangler et visningssted.

Debatten var livlig, slik kulturdebatter gjerne blir. Kunstmiljøet i Oslo ville ha både i pose og sekk, nytt Nasjonalgalleri og at Nasjonalgalleriet fortsatt skal brukes til kunst.

Sparebankstiftelsen DNB sa seg villig til å finansiere en utredning av hva Nasjonalgalleriet kunne benyttes til. For vel en uke kom rapporten som anbefaler at Nasjonalgalleriet fortsatt skal være et visningssted for kunst og et samarbeidsprosjekt mellom alle landets kunstmuseer. Det vil koste 130 millioner kroner å rehabilitere Nasjonalgalleriet. Den regningen vil Sparebankstifelesen ta. De vil også gå inn med midler i en stiftelse som skal drive Nasjonalgalleriet.

Hvor mye dette vil koste staten er ikke klart. Billig blir det ikke.

KulturNorge er avventende. Ingen har interesse av å sable ned planene på dette tidspunkt. Det er Anette Trettebergstuen som har ballen. I løpet av året må hun bestemme seg for om hun skal gå videre med planene – og hvordan driften skal finansieres.

Dette blir ikke plankekjøring. SV og Rødt har alt advart mot å la Sparebankstiftelsen DNB bli deleier av Nasjonalgalleriet. Regjeringen har avviklet gaveforsterkningsordningen. Det vil ikke ha en sammenblanding av privat og offentlig kapital. Om Trettebergstuen går inn for at det offentlige og private skal samarbeider om å eie og drive det bygningsmessige klenodiet Nasjonalgalleriet, blir det bråk.

Hadde regjeringen våget å samarbeide med private, kunne dette blitt noe av. Stein Erik Hagen kunne fått tilbud om å få en hel etasje til sin kunstsamling mot å ta en betydelig del av driftskostnadene. Betaler Sparebankstiftelsen først for rehabilitering, tar de ganske sikkert en del av driftskostnadene.

Men at staten skal bruke flerfoldige titalls millioner på enda et museum i Oslo, hører ingen steds hjemme. De bør heller bruke pengene på eksiterende gallerier og museer.

I går ble samenes nasjonaldag feiret. Klassekampen skriver at det i Karasjok står 1500 samiske kunstverk på et lager. Det er 50 år siden ideen om et visningssted for samisk kunst ble født. Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø forsøkte å blåse liv i planene i 2017, men det døde hen.

Staten bør heller bruke penger på et visningssted for samisk kunst enn på enda et visningssted for kunst i Oslo.