Kjersti Bjørkmo

Kjersti skriver om ting hun ikke kan

På leting etter Pluto, hauken på King's Cross stasjon

Fra skrivebordet mitt hjemme i sjette etasje har jeg utsikt over takene på Bjølsen og et overdimensjonert kors, som fullstendig uventet en torsdag formiddag ble heist opp med kran og montert på toppen av Metodistkirkens lokaler. Nå dominerer korset hele utsikten, særlig om kveldene når lysrøret inni blir slått på. Noen ganger har det også bare blitt stående og flimre i dagevis. Gud er vred, fniser jeg da, over kaffekoppen, mens jeg stirrer ut i luften. For øyeblikket er det dagslys ute, og det sitter en måke på korset. På toppen av verden. Skjærene flyr sjelden så høyt, og kråkene foretrekker det mer klassiske kirkespiret på Sagene. Der samler de seg og flyr i ring i skumringen før de finner et sted hvor de sover sammen i store flokker. Men måkene, de setter seg på det øverste punktet de kan finne og skuer rolig ut over sitt rike, med et blikk som forteller at hver måke er gud i sitt eget hode. Jeg er livredd fugler.

Fuglefobi er forbausende utbredt. Det kan et kjapt internettsøk bekrefte. I tillegg finnes et spekter av mer artsspesifikk fugleangst. Hønseskrekk, ugleskrekk, strutseskrekk. Anatidaephobia – frykten for at uansett hvor du er og hva du gjør, sitter det en and eller en gås og holder øye med deg. Å, ja da! Det finnes også. Det er i det hele tatt masse fengende fobistoff på nettet.Walt Disney var redd for mus, for eksempel. Orlando Bloom har swinophobia – griseskrekk.

Jeg går omveier rundt måker og kråker som sitter i lyktestolper og på fortau. Jeg vet ikke hvorfor jeg tror at de skal hakke ut øynene mine. Kanskje skyldes det Hitchcock. Men det er noe med måten de beveger hodet på. Knappenålsblikket. Og så er jeg redd lyden av vinger. Når en dueflokk blir skremt og letter unisont fra et tilholdssted midt i byen, når kaoset av vinger og den massive lyden av flaksing fyller luften og ekkoet slår tilbake fra bygningene rundt ... Å, fytti helvete! For ikke å nevne skjærene som finnes overalt. De vet for mye og sladrer for mye.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse