Portrettbilde av Anders Dunker

Anders Dunker

Til kamp mot unaturlige dødsårsaker

– et intervju med Vandana Shiva

Samtiden spør

MENINGEN MED DØDEN

Dødsforakt er dumdristig og dødsangst er lammende, men et respektfullt vennskap med døden burde være mulig. Livet får økt verdi hvis man stadig bryner seg mot det uforutsigbare, uforståelige og ubønnhørlige.

Den indiske miljøaktivisten Vandana Shiva synes forurensning som fører til naturens eller menneskers død, må betraktes som mord og få juridiske konsekvenser.

AD: Bøkene dine handler om livet – om frø, om jorden, om biodiversitet – men i naturen har også døden en plass. Filosofien og visdomstradisjonene oppfordrer oss til å akseptere døden som noe naturlig, men hva når det er selve naturen som dør – av, skal vi si, unaturlige årsaker? Hvordan forholder du deg til dette? VS: Døden i seg selv er jo naturlig, og en del av livssyklusen. Vesener fødes, lever, kort eller lenge, det kommer an på organismen – og så dør de. Nye generasjoner tar deres plass. Men andre former for død – det jeg kaller naturmord eller folkemord – innebærer å presse arter og befolkninger til utryddelse og drepe dem gjennom overlagte handlinger, for eksempel ved å tillate kjemikalier som tar liv, eller ved å skape luftforurensning som beviselig fører til at et stort antall mennesker dør. Dette skjer overalt i mitt hjemland. Ett år blir tjue tusen mennesker vasket vekk her, en annen gang blir ti tusen blåst vekk der. Dernest kommer død grunnet langvarig tørke, men som egentlig skyldes overlagte handlinger – og det er et lite antall mennesker som står bak. Den rikeste ene prosenten som kontrollerer mer rikdom enn resten av verden, er en kjent sak. De rikeste blir færre og færre, men rikere og rikere. Nå kan du telle dem på fingrene. Data som nylig ble presentert av Forbes og samlet inn av Oxfam, viser at for noen få år siden var det mer enn 300 milliardærer som disponerte like mye rikdom som den fattigste halvdelen av verdens befolkning. For tre år siden falt tallet til 62. For to år siden var det 32. I fjor – 8. I år – 5. Det globale oligarkiet fatter avgjørelser som intensiverer masseutryddelseskrisen, både for andre arter og for et stort antall mennesker. Hvis vi ikke endrer kurs, er hele vår egen art virkelig i faresonen.

Unaturlig død skyldes grådighet og kortsiktighet. Utraderinger og systematiske utryddelser av de fattige skjer som oftest under påskudd av å skulle redde de fattige. På en måte er det den gamle koloniale ideen om igjen. Du husker kanskje historien om hvordan pave Alexander VI i sin bulle, sin pavelige forordning, i 1493 oppfordret spanjolene til å erobre landene som Columbus hadde fått fribrev til å dra ut og oppdage. Oppdagelsene skjedde i Guds navn. Guds velsignelse skulle jo opprinnelig gjelde alle – ikke minst de fattige – men Guds autoritet ble overtatt av keisere, konger og dronninger, og deretter overført til Columbus. Grunnleggende sett oppfordrer dette pavelige ediktet til utryddelse av barbarene: deres kultur, deres livsform og kunnskap og befolkningene som sådan.Vi vet fra Amerika at utryddelsen var forårsaket av sykdommer som de brakte med seg, de ble brukt som våpen, ofte systematisk. Likevel ble koloniseringen sett på som et siviliserende prosjekt i Guds navn. Kolonialisme er nettopp en slik prosess der store antall mennesker utryddes eller slavebindes under påskudd av å skulle frelse og hjelpe dem.

AD: En kolonisering som skaper fattigdom og får dødelige konsekvenser, blir altså mulig i stor skala når folks rettigheter fraskrives. Men også når naturen fratas verdi. Du har skrevet flere steder om Terra Nullius, tanken om at et ingenmannsland eller en jord ikke tilhører noen, og dermed kan rekvireres. Du snakker også om Bio Nullius, det tomme liv. Kan du forklare disse begrepene? VS: Kolonialistene definerte folk med en annen hudfarge eller rase som barbarer, som ikke var fullt menneskelige. Dermed dukket det rettslige begrepet Terra Nullius opp: Et landområde som aldri har vært underlagt en stats herredømme fordi folkene som levde der ikke ble ansett som mennesker. For eksempel ble de australske aboriginene ikke regnet som mennesker, det samme gjaldt de innfødte i Amerika. Ideen om landet som ikke tilhører noen, ble skapt for å nekte andre medlemmer av den menneskelige familien menneskelighet. Motstykket til Columbus’ fribrev i dag er dekreter og patentbrev som tillater multinasjonale selskaper å utnytte og overta våre levende ressurser, vår biodiversitet og den nedarvede samlede kunnskapen vi har.

Mitt arbeid de siste 30 årene dreier seg om dette, om eierskap til naturen og hevdvunnen naturkunnskap. Det er avgjørende å vise at basmatiris ikke er noe som er «funnet opp». Det samme gjelder neem (indisk tre/legende plante, red.anm.) eller la oss si en glutenfri variant av urhvete. Når en stor matprodusent tar patent på basmati, når den amerikanske regjeringen tillater patentering av neemtreet, eller når det multinasjonale selskapet Monsanto patenterer en gammel indisk hvetesort – da er noe fundamentalt galt. Jeg har nettopp utgitt en bok som heter Origins. Tittelen peker mot følgende hovedspørsmål: Hva er livets opprinnelige opphav? Finner du det opp, eller skaper du det? Vi må skille mellom å finne noe opp og det å kapre noe, slik disse biopiratene gjør. Så undertittelen er The CorporateWar Against Nature and Culture.

AD: Så hvem fører denne doble krigen mot naturen og kulturen? VS: Columbus var en pirat og ledet an i et langvarig historisk plyndringstokt. I dag ser vi nye ran og former for kolonisering. Jeg ser på Bill Gates som dagens Columbus. Han erklærer også sjelene våre for tomme: først Terra Nullius, deretter Bio Nullius og nå Mente Nullius. Hans digitale sjargong – hvis du oppsummerer den – går ut på at folk i bunn og grunn ikke har noen egen kunnskap som er deres egen eiendom. Så dette er den ytterste formen for kolonisering.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse