Portrettbilde av Anders Dunker

Anders Dunker

En ny fortelling om dyrene

– et intervju med Ursula Heise

Samtiden spør

MENINGEN MED LIVET

Meningen med livet er mer liv. Når livet gjentar seg og fortsetter, skjer det alltid på nye måter – og da blir også spørsmålet om livets mening stilt på nytt. Når vi lengter etter mening, vil vi gjerne ha et endelig svar, men livet selv trekker aldri en sluttstrek.

Hvordan sikrer vi et størst mulig artsmangfold? Hvordan veier vi interessene til dyr og mennesker opp mot hverandre? Og hvilke universelle prinsipper skal styre dette?

AD: Når vi snakker om meningen med livet, er det lett å ta for gitt at det handler om menneskelivet. I boken din Imagining Extinction. The Cultural Meanings of Endangered Species spør du hvilken kulturell mening dyrelivet har. Hvilken mening sikter du egentlig til da – og hva er grunnlaget for den? UH: Snarere enn å gi et svar på spørsmålet om dyrelivets egentlige verdi eller mening, ville jeg undersøke de mange måtene vi vever dem inn i historier og forbinder dem med oss selv på. Jeg undersøker litteratur som representerer og utforsker forholdet mellom menneske og natur, men også de ideologiske fortellingene om vår egen arts historie. Med hensikt snakker jeg om «meninger» i flertall for å understreke at betydningen vi tilskriver dyr og planter, varierer fra kultur til kultur – og over tid.

AD: Arne Næss gikk inn for at planter og dyr, eller det biologiske mangfoldet som sådan, har egenverdi. Men hvis vi ikke har et samfunn som faktisk tilkjenner dem egenverdi, er vi kanskje like langt? UH: Tanken om egenverdi er ofte vanskelig å opprettholde, og da henvises vi til å appellere til naturens verdi for oss. Slik viderefører vi en gammel fortelling som går ut på at naturens rolle er å gi oss mat og materialer. Det går også an å si at biologisk mangfold har en nytteverdi, og slike fortellinger blir gjerne promotert av naturvitenskapen – av økologien og biologien. Å bevare biologisk mangfold blir viktig fordi økosystemer med flere arter er mer resiliente – eller motstandsdyktige – og lettere kan komme i stand igjen etter katastrofer eller andre forstyrrelser, så dette er et solid vitenskapelig argument. Men det strekker seg ikke så veldig langt når det gjelder å understøtte verdien til hver enkelt art.

Så har du argumentet som handler mer om de enkelte artenes direkte nytte. Det finnes en masse medisinske ressurser og matressurser i arter som vi ikke engang har identifisert, dypt inne i regnskogene i Amazonas.Vi har dermed en egeninteresse av å bevare slike habitater. Men det er interessant å se hvor raskt også dette argumentet når sin begrensning. Selv den kjente biologen E.O. Wilson, som har skrevet en rekke bøker om naturens fremtid og bevaring av biodiversitet, innser – gjerne når han kommer til kapittel fire eller fem i bøkene sine – at dette argumentet bare er holdbart for et lite antall arter. Du står igjen med en hel masse arter som ingen bryr seg om – og som det er vanskelig å se hvordan noen umiddelbart skal komme til å bry seg om, selv i fremtiden.

AD: Skyldes det at vi ikke vet om dem, eller at vi overser dem? UH: Begge deler er tilfelle, for de fleste artene er små og unnselige skapninger. For noen få år siden ble det gjennomført et enormt og kostbart prosjekt der målet var å bygge opp en database over alle arter som lever i havet – og underveis ble flere tusen nye oppdaget. Det er nesten som science fiction: Mange av de nyoppdagede artene er ufattelige i sin skjønnhet, andre er så merkelige at de virkelig oppleves som vesener fra en annen verden. Men dette er altså arter som vitenskapen ikke visste noe om inntil i går, og som det dermed heller ikke finnes noen kulturell eller menneskelig mening knyttet til – langt mindre historier. Ingen urfolk har hatt med dem å gjøre, det finnes ingen myter om dem, simpelthen fordi du må ha avanserte dypvannsubåter for i det hele tatt å få øye på dem. De er fullstendig utenfor den menneskelige sfære. Hva slags argument skal du da anføre for deres mening, den meningen vi gir dem? Folk vil være tilbøyelige til å tenke:Vi har ikke savnet dem før, vi vil knapt savne dem siden. Hvorfor skulle vi føle en sterk trang til å beskytte dem?

Det er nettopp dette som interesserer meg: Det burde finnes grunner, kanskje i tråd med Arne Næss’ argumenter, for at disse og alle andre organismer har en rett til å eksistere. Eller kanskje vi burde unngå ordet «rett» siden det er et komplisert filosofisk og juridisk begrep, og heller si at alle arter burde ha et krav på å bli inkludert i våre etiske overveielser, et etisk krav stilt til oss mennesker.

AD: Enten det er ut fra en nytteetikk eller en rettighetsetikk, snakker vi gjerne om et slags moralsk regnskap når vi tildeler arter verdier. Hvordan regner vi inn en dypvannsfisk i våre moralske overveielser? Har den en ekstremt lav prioritet – eller er den helt utenfor prioriteringslisten? UH: Spørsmålet om alle arters verdi handler om å ta hensyn til dem uten samtidig å måtte neglisjere menneskenes behov. Av og til står dyrs og menneskers interesser i et direkte motsetningsforhold. Et eksempel kan være forholdet mellom mennesker og gorillaer i Kongo, der den lokale befolkningen som lever i nød, blir provosert over alle tiltakene som gjøres for å redde gorillaene, mens de selv neglisjeres. Du kan også heve dette argumentet opp på et mer generelt og abstrakt nivå og si at enhver sum du investerer i å verne undersjøiske organismer som ikke har noen åpenbar nytte for mennesker, er en sum som du i stedet kunne brukt til å redde de fattigste blant mennesker fra sult og død. På dette nivået blir den etiske prioriteringen et spørsmål om fordeling av ressurser.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse