Portrettbilde av Tellef S. Raabe

Tellef S. Raabe

Slutten på kommentariatets diktatur

Norske aviskommentatorer er en elite som leses av stadig færre.

Det såkalte kommentariatet har blitt viet mye oppmerksomhet det siste tiåret. Særlig opphetet ble det da Torbjørn Røe Isaksen og Audun Lysbakken sammen skrev essayet «Kommentariatets diktatur» i Samtiden i 2008, der de blant annet argumenterte for at kommentatorveldets fokus på det politiske spillet bidro til å svekke demokratiet.1 Siden den gang har norske medievitere som Sigurd Allern (2010), Gunn Enli (2012) og Ingrid Rogstad (2015), beskrevet hvordan aviskommentatorer påvirker utfallet av politiske skandaler, og hvordan de har fått mer innflytelse og makt.2 Jeg vil argumentere for det motsatte.

Misforstå meg rett: Aviskommentatorer i landets største aviser utgjør en privilegert elite. De er mediekjendiser som blir legitimert gjennom avisene de skriver for, de har store følgerskarer i sosiale medier, og de inviteres jevnlig til å kommentere politiske hendelser på radio og tv. Samtidig vet vi at det fysiske opplaget til de nasjonale avisene har stupt, og stadig mer digitalt innhold legges bak abonnementsløsninger. Dette gjør at tekstene til kommentatorer som Trine Eilertsen (Aftenposten), Kjetil Alstadheim (DN) og Frøy Gudbrandsen (BT) leses av færre enn før, og nær sagt aldri går viralt i sosiale medier. Parallelt vokser kommentarstoff fra alternative gratisaviser som Document, Resett og Human Rights Service (HRS) – henholdsvis de 9., 10. og 12. mest populære mediene på Facebook.3 Til sammenligning er Nettavisen på 5. plass, mens verken Morgenbladet eller Klassekampen havner på topp tretti-listen. Det gjør derimot nettsiden til Med Israel for fred (MIFF). I dag kan «alle» kommentere, og noen av de mest populære debattantene, som uavhengige Kjetil Rolness, henvender seg direkte til drøyt 30 000 følgere på Facebook.

For tjue år siden måtte man også betale for å lese kommentarstoff i aviser, men ti år senere var omtrent alt gratis tilgjengelig på nett. De fleste vente seg til at nyheter skulle være gratis. Ifølge den ferske Reuters-undersøkelsen betaler bare tretti prosent av den norske befolkningen for nyheter på nett, og dette inkluderer alle med tilgang i kraft av papirabonnement.4 Sju av ti nordmenn leser altså ikke innhold bak abonnementsløsninger. I samme gruppe er det få som tror at de kommer til å betale i fremtiden. Samlet krever digitaliseringen av mediebransjen at de tradisjonelle aviskommentatorenes makt, innflytelse og demokratiske rolle evalueres på nytt.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse